Geirmund Dvergsdal, 01.03.2013

1. Inn på tunet i kommunal tenesteproduksjon -når standardiserte tilbodikkje strekk til? Geirmund Dvergsdal Finn Ove Båtevik Margrethe Eikrem Aarset Geirmund Dvergsdal, 01.03.2013

2. Opplegg • Kort presentasjon • Kviforeit Inn på tunet- prosjekt • Kva har vi gjort? • Kva har vi funne ut? • Kommunale erfaringar • Kva skal til for å lukkast

3. Målplakat: Møreforsking skal i samspel med våre eigarar auka kapasiteten i regionen til å drive forsking og forskingsbasert kunnskapsformidling av høg kvalitet. Vi skal utvikle og formidle ny kunnskap som er til nytte, for å skape verdiar og bærekraftige samfunn. Vi skal ha ein tydeleg profil og eit omdømme som eit leiande kunnskapsmiljø på og for Nordvestlandet. Inn på tunet i kommunal tenesteproduksjon

4. Eigarar • Eigarar: • Møre og Romsdal fylkeskommunene (36%) • Høgskolen i Molde (18%) • Høgskulen i Volda (18%) • Høgskolen i Ålesund (18%) • Stiftelsen Møreforsking (10%) • Avdelingane MF Volda og MF Marin (Ålesund) • Datterselskapet Møreforsking Molde AS (51%) saman med Høgskolen i Molde (49%) • Samarbeidet med høgskulene er regulert i aksjonæravtale og eigne samarbeidsavtalar Inn på tunet i kommunal tenesteproduksjon

5. Dagens FOU-område • Møreforsking Molde AS (17) • Transportøkonomi • Logistikk • Næringsøkonomi • Møreforsking Volda (11) • Regional utvikling • Velferd • Møreforsking Marin (Ålesund) (35) • Ressurser og fangst • Foredling og produktutvikling • Marin bioteknologi • Marked Inn på tunet i kommunal tenesteproduksjon

6. Inn på tunet i kommunal tenesteproduksjon - frå prosjekt til drift Fokus på kommunane sin; kunnskap om Inn på tunet erfaringar med å bruke Inn på tunet perspektiv for bruk Inn på tunet sitt; • bidrag til innovasjon i tenesteproduksjonen • tverrsektorielt samarbeid • Lite fokus på kjøparsida i forskinga Inn på tunet i kommunal tenesteproduksjon

7. Tre-delt forprosjekt • Kartlegging på Vestlandet 2) Identifisere faktorar som påverkar implementering av Inn på tunet 3) Innretning og innhald i hovudprosjekt Inn på tunet i kommunal tenesteproduksjon

8. Kva har vi gjort? • Kontakta alle kommunane på Vestlandet. • Har fått svar frå 87 av 95 kommunar • Kvalitative intervju med suksesskommunar • Analyse og drøfting av Inn på tunet i kommunal tenesteproduksjon Inn på tunet i kommunal tenesteproduksjon

9. Kommunanesvarar at.. • Ordninga er kjent i dei fleste kommunane (90%) • 61 % har brukt, 44 % brukar ordninga i dag • Middels til store kommunar brukar den mest • Dei mest sentrale kommunane brukar Inn på tunet mest • Dei fleste brukarane er innan for skule og psykisk helsevern Inn på tunet i kommunal tenesteproduksjon

10. Brukt i mindre enn halvparten av kommunane

11. Mest i sentalekommunar

12. Minst brukt i primærnæringskommunar

13. Storleiken på kommunane påverkar bruken

14. Kommunar som brukar Inn på tunet fordelt etter område ordninga blir brukt på. Basert på tilbakemelding frå områdeleiarar. Prosent

15. KommunanevurderarInn på tunet til.. God kvalitet Lett å tilpasse til grupper som manglartillbod Økonomisk konkurransedyktig Fremmartverrfagleg arbeid Styrkar sysselsettinga Inn på tunet i kommunal tenesteproduksjon

16. Områdeleiarane sine vurderingar Områdeleiarar i kommunar som brukar Inn på tunet fordelt etter korleis dei vurderer ulike sider ved ordninga. Prosent

17. Ordførarane sine vurderingar

18. Grunngjeving for å bruke – fire perspektiv • Brukarperspektiv • gjev læring, postitivt for helse, behov for alternativ hos brukarane, omsyn til brukarane, tilpassa, praktisk retta, • Behov i kommuneorgansiasjonen • Lett tilgjenge/ mangel på eigne tilbod, individuelt tilpassing, manglar eigen kapasitet • Næringsperspektiv (ordførar) • viktig attåtnæring for tilbydar/ positivt omdømme • Allmenne grunngjevingar • Flott tiltak/ gode erfaringar/godt tilbod/privat initiativ, fleksibilitet Inn på tunet i kommunal tenesteproduksjon

19. Grunngjeving for ikkje å bruke Mangel på tilbydarar Mangel på kunnskap om kva tilboda går ut på Økonomi Mangel på kapasitet til å setje seg inn i ordninga (NAV) Ingen relasjon til kontaktpersonar, kjenner tilbodet per omtale men ikkje den lokale varianten. Lite kunnskap om tilbodet i praksis (økonomi, målgruppe, lokal utforming) NAV Inn på tunet i kommunal tenesteproduksjon

20. Oppsummert bruk / ikkje bruk Finne dei rette tilbydarane Grunnlag for å utvikle individuelt tilpassa og kvalitativt gode tilbod Dette er ei utviklingslinje som betinger det at vi i det offentlege må vere på jakt etter ein større variasjon når det gjeld læringsarena..(rådmannen) Eit «nisjetilbod» på område der den kommunale produksjonen ikkje kan konkurrere Inn på tunet i kommunal tenesteproduksjon

21. Godt likt men lite brukt - kvifor? • Inn på tunet er godt kjent, men volum på kjøp av tenester er lite sjølv om.. • Kommunane peikar på aukande behov for individuelt tilpassa tenester i framtida • Er på jakt etter alternative arenaer å utvikle tenestetilbodet på. • Er på leit etter partnerarar til å utvikle tenestetilbodet saman med fordi dei treng alternativ til standardiserte tilbod. Inn på tunet i kommunal tenesteproduksjon

22. Kritiske sukessfaktorar for å lukkast • Forankring (politisk og administrativt) • Tilgang på eldsjeler • Dialog og god prosess mellom kjøpar og tilbydar i utvikling og drift • Totalkompetanse hos tilbydar • Utviklingsorientert fokus og organisering i kommunen Inn på tunet i kommunal tenesteproduksjon

23. Økonomi - grunngjeving både for og mot Samstundes som dei fleste som ikkje har brukt tilbodet eller ikkje brukar tilbodet i dag, grunngjev økonomi som årsak, seier andre at; Når vi har valt å gå vidare med dette er det fordi vi ser at det er bra for elevar og det er elevar som på sikt ville kunne påføre oss betydeleg større kostnadar viss vi ikkje hadde dette tilbodet ..vi ser også at vi lykkast med det som er oppdraget vårt… elevar får det greitt .. (kommunalsjef, skuleansvarleg) Inn på tunet i kommunal tenesteproduksjon

24. Økonomi.. Du vilkunne halde ca. femten personar heime, slik situasjonen i kommunen er no, med litt hjelp av Inn på tunet i to til tre år, før dei må inn på skjerma avdeling på sjukeheimen.. (ordførar) Inn på tunet i kommunal tenesteproduksjon

25. Generelle utfordringar • Tenesteproduksjon(kapasitet og forventing) Vihar ikkje muligheit for å serve framtidas befolkning med kommunale tenester..(rådmann) • «Korte» pengar og «lange» utfordringar Forsvare investeringar med lang tidshorisont • Aukande behov Det offentlege sitt «renommé» som problemløysar blir stadig forsterka • Behov for alternative tilbod kompleksiteten i samfunnet for mange er aukande Inn på tunet i kommunal tenesteproduksjon

26. Utfordringar for Inn på tunet Dokumentere effekt – samfunnseffekt, økonomisk effekt Tenkje innovativt – saman med kjøpar Kontinuitet i tilboda– rammeavtalar? Organisering av tilbydar– for å sikre kvalitet og kontinuitet Mangel på (koordinerte) signalfrå overordna fagmyndigheiter Inn på tunet i kommunal tenesteproduksjon

27. Kva så? • Kommunar som har brukt konseptet har i stor grad positive erfaringarsterkastfrå fagmiljø • Stort potensial aukande behov for skreddarsaum Etterspør effekten, økonomisk og samfunnsmessig Inn på tunet i kommunal tenesteproduksjon

28. dei fleste meiner det fungerer bra, og dei trur det har effekt og dei som har lengst erfaring har ei oppfatning av at det er økonomisk lønsamt Inn på tunet i kommunal tenesteproduksjon

29. tema for eithovudprosjekt • Innovasjonspotensialet til konseptet i høve til ulike tenestetypar • Samarbeid private/ offentlegeaktørar • Kostnadseffektive løysingar Inn på tunet i kommunal tenesteproduksjon

30. Heile rapporten på http://www.moreforsk.no/ Takk for meg! Innpå tunet i kommunal tenesteproduksjon