160 likes | 502 Views
Tekstutvikling. Hva kjennetegner en tekst?. En tekst må ha en begynnelse og en slutt En tekst består av to eller flere betydningsenheter Det må være et eller annet samband mellom betydningsenhetene Teksten må ha en makrostruktur, en rød tråd, et overordna tema og formål.
E N D
Hva kjennetegner en tekst? • En tekst må ha en begynnelse og en slutt • En tekst består av to eller flere betydningsenheter • Det må være et eller annet samband mellom betydningsenhetene • Teksten må ha en makrostruktur, en rød tråd, et overordna tema og formål. (Berge: Skolestilen som genre,1988)
Hva kjennetegner en tekst 2 • Høigård knytter tekst mot begrepet sammenheng: • Det må være en språklig sammenheng på tekstens mikronivå (ord og setninger) • og en innholdsmessig sammenheng mellom de enkelte delene av teksten.
Er dette en tekst? • Har fortellingen språklig sammenheng? • Er det en innholdsmessig sammenheng?
Egosentrisk språk • Er dette et eksempel på egosentrisk språk? (Høigård s.79 og 139)
Begrepet desentrering • ”Å være gjest i den andres sinn” (Ragnar Rommetveit) • Utvikling fra en jeg-sentrert til en mottakersentrert språkbruk • Piaget mener det er først i åtteårsalderen at barn for alvor har evnen til å desentrere
begrepene tekstmestring, kommunikativ monolog og tekstkompetanse • Et barn mestrer en tekst når det kan fortelle noe i sammenheng på en slik måte at en tilhører som ikke kjenner innholdet fra før, forstår uten å kjenne innholdet. Skjelbred kaller en slik tekst en kommunikativ monolog • I begrepet tekstkompetanse ligger også sjangerkompetanse
sentrale ferdigheter for tekstmestring • Kunne bruke språket situasjonsuavhengig • Frigjøre seg fra her-og-nå-situasjonen (dekontekstualisere) • Ta mottakerens perspektiv (mottakerbevissthet) • Evne til å desentrere • Greie seg uten dialogstøtte • Utvikling fra dialog til monolog • Kunne bruke regler for tekstbinding
Finn tekstband • Referentkopling • Grammatisk: • noen – jeg – vi • Leksikalsk • troll –redd • skogen – skogen • redde –redd • skogen – natursti • Setningskopling • Additivkopling • Adversativkopling
Finn tekstband • Referentkopling • Grammatisk: • tråle (trollet) – så (som) • Leksikalsk • Finæn - finæn • Tråle –tråle • Tryne –tryne • Vase –vase • Setningskopling • Fortellingen består sannsynligvis bare av en helsetning. • Det er mulig å tolke ”så” som sekvens-kopling, men da må vi underforstå agens (dvs trollet): Så gikk trollet osv
Hvordan kan voksne stimulere utviklingen av barnas fortellerkompetanse? • Ragnhild Söderbergh skiller mellom tre måter å snakke med små barn på: • handlingsakkompagnerende samtale • handlingsoppsummerende samtale • handlingsplanleggende samtale
Kjennetegn ved fortellingen som sjanger • Kronologi: tid er det strukturerende prinsippet • Der-og-da-perspektiv: Avstand mellom fortellertidspunktet og handlingene det fortelles om • Tredelt oppbygning: vanligvis en åpning, en midtdel og en slutt (Skjelbred s.164)
Hvorfor er fortellingen grunnleggende i mennesklig kommunikasjon • Erkjennelseskategori: • Gjennom fortellingene forstår vi oss selv og verden (Skjelbred side 167)
Refererende fortellinger Refererende fortellinger er kjennetegnet ved : • dagligdagse hendelser • kronologisk rekkefølge bed-to-bed-story • flat struktur uten høydepunkt ”og så og så”-struktur
Egentlige fortellinger Egentlig fortellinger er kjennetegnet ved: • et brudd,, noe uvanlig, ei underliggjøring • stigende struktur mot ett ( eller flere høydepunkt) • ”allmenngjøring”