Agenda:

1. Agenda: • Medlemskap - Frivillighetsarbeid • Sertifisering PMI/PMP • Grunnholdninger og verdier

2. Medlemskap og frivillighetsarbeid

3. Hvorfor være medlem av PMI • Dette gir deg en mulighet til å ta del i erfaringer og kunnskap innenfor området prosjektledelse, samt å finne personer med samme interesse for prosjektledelse som du selv har. • Som medlem i PMI kan du også være medlem av PMI Norway Chapter og/eller i en eller flere interessegrupper. Interessegruppene er avdelinger innenfor PMI som utgjør fora for prosjektledere med spesifikke interesseområder som f.eks bilindustri, telekommunikasjon, informasjonssystemer, utdannelse etc.

4. Hvorfor være medlem av PMI • Foruten tilgang til informasjon og de ulike aktiviteter det lokale Chapteret arrangerer får du gjennom PMI informasjon om alt som omhandler prosjekt og prosjektledelse. • Som medlem i PMI får du PMBOK Guide (digital utgave), ett nyhetsblad og to magasiner om prosjektledelse; PM Network og Project Management Journal, i tillegg til PMI’ salg av prosjektledelseslitteratur.

5. Hvorfor være medlem av PMI • Utover dette får du også informasjon om internasjonale seminarer, utdannelse og forelesninger. Som medlem får du også tilgang til ”Medlemsinformasjon” på vår hjemmeside. Den inneholder medlemsinformasjon, møtereferat, prosjektstøtte og ikke minst så får du tilgang til et eksklusivt diskusjonsforum for våre medlemmer

6. Hvorfor være medlem i PMI • Du får delta i et faglig nettverk både nasjonalt og internasjonalt og du vil gjennom dette bygge et praktisk nyttig nettverk som vil være av verdi for deg både innenfor PMI og generelt i din karriere. • Du vil få mulighet til å utvikle deg faglig både i den rollen du som frivillig inngår i og innenfor PMI generelt. Husk at PMI som organisasjon og de frivillige som driver organisasjonen består av høyt kvalifiserte profesjonelle mennesker. • Du vil få erfaring med å jobbe i en organisasjon som styres på samme profesjonelle måte som godt organiserte bedrifter

7. Hvorfor være medlem av PMI • Du vil dersom rollen din tilsier det få nyttig erfaring fra styrearbeid. PMI legger vekt på høy profesjonalitet i alle ledd i sin organisasjon. Det sier seg selv at styrets arbeid skal være profesjonelt forankret. • Du vil se resultater av ditt arbeid både på et praktisk og organisatorisk plan. Resultatorienterte mennesker vil like seg i PMI. • Du vil synliggjøre deg både blant andre PMI medlemmer, men også generelt i din profesjonelle verden

8. Hvorfor være medlem av PMI • Du har mulighet til å utvikle deg som prosjektleder gjennom din rolle som frivillig og gjennom PMI generelt. • Dokumentert arbeid for PMI er verdifull på din CV • Du vil opptjene PDU’er gjennom ditt arbeide • Det er gøy å jobbe i og for PMI

9. Hva koster det? • Medlemskapet koster USD 129 per år. • Første gangen pålegges det i tillegg USD10. • Ønsker du å være med i PMI Norway Chapter koster dette USD 30. • Den totale medlemskostnaden er USD 159.

10. Hvor kan du melde deg inn? http://www.pmi-no.org

11. Sertifisering

12. Sertifisering innen PMI PMI® (Project Management Institute) tilbyr flere sertifiseringsprogram • Project Management Professional (PMP) ® • Certified Associate in Project Management (CAPM) ® • PMI-SP (PMI Scheduling Professional) • PMI-RMP (PMI Risk Management Professional) • PgMP(Program Management Professional). PMP er en sertifisering for profesjonelle prosjektledere. CAPM er en enklere test for personer som ønsker generell kunnskap om prosjektledelse.

13. Sertifisering Flere store nasjonale og internasjonale bedrifter synes i økende grad å følge to trender: • Ved ansettelser og i anbudssammenheng kreves dokumenterte kunnskaper innen prosjektledelse. • Det innføres felles begrepsapparat for prosjektgjennomføring internt i bedriften.

14. Sertifisering PMP PMP er i dag verdens mest utbredte og anerkjente sertifisering av kompetanse i prosjektledelse og er blitt et begrep for "excellence in project management". Pr. september 2010 var det over 400.000 PMP-sertifiserte i verden. I Norge er det over 850 PMP-sertifiserte. Den store utbredelsen og anerkjennelsen av PMI gjør at bedrifter adopterer begrepsapparatet for mer effektiv prosjekt gjennomføring. PMP-sertifisering vil derfor være et viktig argument i markedsføringen av egen kompetanse.

15. Krav til sertifisering Kategori 1: • Min. bachelor eller tilsvarende tittel • Minimum 3 år/ 36 mnderfaring fra prosjekter innen de siste 8 år, hvorav 4.500 timer er erfaring fra ledelse og styring av spesifikke oppgaver. • 35 timer med kurs i prosjektledelse (ikke selvstudie)

16. Krav til sertifisering Kategori 2: • Gjennomført videregående skole • Minimum 5 år/ 60 mnderfaring fra prosjekter innen de siste 8 år, hvorav 7.500 timer er erfaring fra ledelse og styring av spesifikke oppgaver. • 35 timer med kurs i prosjektledelse (ikke selvstudie) For begge kategorier gjelder det at erfaringen må være opptjent de siste 8 årene. Hvis du har vært ute i svangerskapspermisjon eller lignende i perioden kan du søke om forlengelse på de 8 årene.

17. Sertifisering PMI-SP Hva er PMI-SP? • En global sertifisering for personer som besitter kunnskap, ferdigheter og erfaring innen tidsplanlegging. • Retter seg til spesialister som arbeider med å utvikle og oppdatere tidsplaner i prosjekter. • Krever ingen andre sertifsieringer, helt uavhengig av PMP. • Anerkjenner de som innehar rollen som tidplanleggere.

18. Krav og forutsetninger Kategori 1: Om du har en "Bachelors Degree", d.v.s. minimum tre årig høy skole eksamen kreves: • 3500 tidplanleggingstimer i løpet av de siste tre til fem årene • 30 timers formell opplæring innen tidsplanlegging. Kategori 2: Om du har "High School Diploma" d.v.s. generell studiekompetanse kreves: • 5000 tidplanleggingstimer i løpet av de siste tre til fem årene • 40 timers formell opplæring innen tidsplanlegging. Eksamen • 170 spørsmåls eksamen på 3,5 time

19. Sertifisering PMI-RMP Hva er PMI-RMP? • En global sertifisering for personer som innehar kunnskap, ferdigheter og erfaring innen risikohåndtering. • Retter seg mot spesialister som arbeider med å identifsere risiko, begrense trusler og ivareta muligheter i prosjekter. • Krever ingen andre sertifiseringer, helt uavhengig av PMP. • Anerkjenner de som innehar rollen som riskhåndteringseksperter.

20. Krav og forutsetninger Kategori 1: Om du har en "Bachelors Degree", d.v.s. minimum tre årig høy skole eksamen kreves: • 3500 risikohåndteringstimer i løpet av de siste tre til fem årene • 30 timers formell opplæring innen risikohåndtering Kategori 2: Om du har "High School Diploma" d.v.s. generell studiekompetanse kreves: • 4500 risikohåndteringstimer i løpet av de siste tre til fem årene • 40 timers formell opplæring innen risikohåndtering Eksamen • 170 spørsmål på 3,5 time

21. Sertifisering PMI PgMP Fordeler med PgMP • Forbedrer koordineringen av mange prosjekter og optimerer programmets forventede effekter • Forbedrer resursallokeringen • Øker prosjektmodenheten i organisasjonen Hvem passer PgMP for? • Personer som: • Koordinerer flere relaterte prosjekter • Leder og samordner flere prosjektledere • Fatter og iverksetter beslutninger for å oppnå resultater i bedriften

22. Sertifiseringsprosessen • Vurdering av kandidatens arbeidslivserfaring i søknadenKostnad: PMI medlemmer $1,500, Non PMI medlemmer $1,800 • Eksamen med multiple choice spørsmål170 spørsmål • 360-graders vurdering

23. Krav og forutsetninger Kategori 1: Om du har en "Bachelors Degree", d.v.s. minimum treårig høyskole eksamen, kreves at du i løpet av de siste 15 årene har: • 4 år (6,000 timer) prosjektledelseserfaring. og • 4 år (6,000 timer) programledelseserfaring. Kategori 2: Om du har "High School Diploma" d.v.s. generell studiekompetanse, kreves at du i løpet av de siste 15 årene har: • 4 år (6,000 timer) prosjektledelseserfaring. og • 7 år (10,500 timer) programledelseserfaring.

24. PMI Norway Chapter 2012 Grunnholdninger og verdier Etikk og moral

25. Etikk i hverdagen

26. PMI Norway Chapter Visjon: Skape et bredt norsk prosjektmiljø i verdensklasse. Formål: Være et prosjektfaglig forum som bidrar til videreutvikling og formidling av PMIs prinsipper for prosjektledelse

27. PMI Norway Chapter Strategiske mål: • Oppnå en felles forståelse for prosjektledelse som fagområde i Norge gjennom aktiv kunngjøring av PMIs beskrivelse av fagområdet. • Arbeide for at PMIs sertifiseringer blir en naturlig del av kompetanseoppbyggingen i prosjektorienterte virksomheter, samt øke forståelsen for prosjektarbeidsformen hos strategiske beslutningstakere • Være et robust og synlig PMI chapter. • Delta aktivt i videreutviklingen av PMIs standarder. • Være en møteplass hvor nettverksbygging og sosialt samvær er i fokus.

28. «The PMI Code ofEthics and Professional Conduct” Visjon: “As practitioners of project management, we are committed to doing what is right and honorable. We set high standards for ourselves and we aspire to meet these standards in all aspects of our lives—at work, at home, and in service to our profession.” “This Code of Ethics and Professional Conduct describes the expectations that we have of ourselves and our fellow practitioners in the global project management community. It articulates the ideals to which we aspire as well as the behaviors that are mandatory in our professional and volunteer roles.”

29. «The PMI Code ofEthics and Professional Conduct” “The purpose of this Code is to instill confidence in the project management profession and to help an individual become a better practitioner. We do this by establishing a profession-wide understanding of appropriate behavior. We believe that the credibility and reputation of the project management profession is shaped by the collective conduct of individual practitioners.“

30. Hvem angår dette? • Alle PMI medlemmer • Personer som ikke er medlem av PMI, men som møter et eller flere av følgende kriteria • Ikke medlemmer som er PMI sertifisert • Ikke medlemmer som deltar i organisert sertifiseringsprosess • Ikke medlemmer som deltar i rolle eller aktivitet i PMI som frivillig

31. PMI Grunnholdninger PMIsgunnholdninger er basert på en klar visjon og et verdisett som styrer hvordan vi imøtekommer forventningene til våre oppdragsgiveres interessentgrupper (stakeholders). Vi deler et felles verdisett. Verdisettet er ikke omskiftelig med endringer og trender i forretningsliv, markeder eller organisasjonsledelse. Verdiene er fundamentale og varige over tid og er retningslinjer for hvordan vi opptrer.

32. Dette tror vi på Betydningen av Project Management Project Management er en viktig kompetanse som har positiv innvirkning på organisasjoners resultater og samfunnet for øvrig Profesjonalitet Ansvarlighet og høy etisk standard sikrer vårt engasjement overfor PMI interessentgrupper (stakeholders). Frivillighet Frivillighet og effektivt frivillig partnerskap er beste måte å oppnå PMIs visjon og mål

33. Dette tror vi på Fellesskap PMI ser det som en vesentlig suksessfaktor at det globale Project Management knyttes sammen. Dette er den beste måten å fremme Project Management som fag og yrke, samt fasilitere til fortsatt vekst. Engasjement Gi rom for ulike synspunkter og la den enkelte bidra til utviklingen av Project Management som fag og til PMI som organisasjon. Gjennom perioder med vekst og forandringer skal våre kjerneverdier bidra til kontinuitet og være et moralsk kompass som kommuniserer våre holdninger og styrer vår fremferd.

34. PMI’setiske standarder og krav til profesjonalitet Prosjekter kjennetegnes ofte ved at det er: • Konflikter mellom medlemmer i prosjekt teamet • Utfordringer i forhold til prosjekt sponsorer • Forhandlinger med leverandører • Kulturelle ulikheter mellom Oppdragsgiver og Leverandør og mellom prosjekt deltakere • Offentlige reguleringer

35. Etiske dilemma Profesjonelle prosjektledere/prosjektdeltakere må forholde seg til ulike mennesker og miljøer og blir ofte konfrontert med ulike etiske dilemmaer gjennom sin karriere. Hva som er et etisk spørsmål eller dilemma kan være utfordrende og kan variere avhengig av type organisasjon og kultur.

36. Hva er et dilemma • Dilemma: En situasjon der man er nødt til å velge mellom to (ubehagelige) muligheter • Etisk dilemma: Valget innebærer at ulike moralske prinsipper eller ulike verdier blir satt opp mot hverandre • Et etisk dilemma kan ikke løses ut fra prosjektteorien; lærebøkene i prosjektledelse gir ingen anvisning på hvilket valg man skal gjøre

37. Etikk vs moral • Etikk: Den gjennomtekningen og framstillingen av en bestemt adferd og dens konsekvenser som kan gjøres av både individer og grupper/organisasjoner. Etikk er et fagområde • Moral: Et sett av verdier, normer og holdninger som hevdes og praktiseres av et individ eller en gruppe. Moral går på praksis

38. Eksempel på etisk dilemma (Fra en innføring i etikk for politiet) Eksempel fra virkeligheten: En mann parkerer bilen sin utenfor et sykehus. En politimann observerer at mannen er påvirket. Mannen sier at han måtte kjøre i all hast da han hadde fått beskjed om at hans samboer ligger dødssyk på sykehuset. Dilemmaet: Skal politimannen arrestere mannen og ta han med til alkoholtest eller skal han la han gå for å besøke samboeren?

39. Hva skjedde? • Politimannen arresterte mannen og tok han til politistasjonen for alkoholtest. Testen viste 1,4 i promille. Mannen var tilbake på sykehuset etter 1 ½ time, men da var samboeren død. • Byretten stadfestet beslag av førerkort • Lagmannsretten opphevet vedtaket: mente at det var et urimelig overgrep overfor mannen.

40. Eksempel på etisk/moralsk dilemma Vi har følgende scenario: Du er prosjektleder NN er programleder Ditt prosjekt utgjør 80% av programmet Din Arbeidsgiver skriver i måned 1 i år 0 under en kontrakt med Kunden i Nabolandet om leveranse av en systemløsning av type X, pr juni i år 1. Systemløsning X skal utvikles som erstatning for en rekke forskjellige systemløsninger innen for samme applikasjonsområde, som pr i dag er i bruk av et stort antall av Arbeidsgivers kunder i forskjellige land. Du blir satt på som prosjektleder i måned 5 i år 0. Situasjonen er da:

41. Eksempel på etisk/moralsk dilemma • Det har ikke vært prosjektleder tidligere – bare NN som programleder • Et antall mennesker forsøker å skrive kravspesifikasjon etter ad hoc prinsippet og «gule lapper» • Det eksisterer ingen kravspesifikasjon fra Kunden og kunden har heller ikke kompetanse til å gjøre det • Det er ingen i programmet eller prosjektet som vet hvor kontrakten er • Prosjektet har ingen kompetanse til å spesifisere forretningslogikken • Det er ikke identifisert underleverandører som kan tilby manglende kompetanse • Det er ingen som husker hvem som laget tids- og kostnadsestimatet

42. Eksempel på etisk/moralsk dilemma • Hva gjorde du: • Finne underleverandører som har leveranseevne i form av teknologi- og forretningskompetanse • Får på plass et kjerneteam for å kravspesifikasjonen • Setter deg ned sammen med utviklingspartner, kjerneteam og arkitekt for å gjøre et bottum-up estimat • Du er nå i måned 9 i år 0 og estimatet viser en forsinkelse på 31 måneder i forhold til kontraktsfestet leveransetidspunkt – og dette er før utvikling har begynt. • En ny analyse basert på tidskomprimering viser at første deler av løsningen vil kunne rulles ut 12 måneder forsinket • Det innføres munnkurv for alle på leverandørsiden!!!

43. Det etiske dilemma • I måned 12 avholdes et arbeidsmøte med kundens representanter – utrulling av løsning skal planlegges • Programleder NN har innkalt til og drar møtet • NN tegner en tidslinje på whiteboard som viser start utrulling i juli år 1 • Du og alle øvrige møtedeltakere fra leverandørsiden vet at dette er 1 år for tidlig • En representant for kunden spør: «Men kan dere holde denne tidsplanen?» Programleder NN svarer: «Det er det vi arbeider ut fra. IKKE SANT…og så sier han ditt navn Hva gjør du nå?

44. Ulike grunner for dilemmaer i prosjektarbeid Konflikt mellom: • To likeverdige, begrunnede etiske valg • Det du anser som etisk riktig og virksomhetens retningslinjer • Det du anser etisk riktig og landets lovgivning (sjelden i Norge, men kan være aktuelt i utlandet) • Det som er virksomhetens retningslinjer og landets lovgivning (kanskje særlig aktuelt dersom virksomhetens datterselskap ligger i utlandet)

45. Temaer med etiske dilemmaer • Innsynstemaer («TransparencyIssues»): Hva skal prosjektlederen rapportere? • Relasjonstemaer («Relationshipissues»): Hvilken vekt skal prosjektlederen legge på eksisterende forbindelser? • Optimaliseringstemaer («Optimizationissues»): Hvem sine interesser skal prosjektlederen legge mest vekt på?

46. Eksempler Innsynstema Konflikt mellom: • Å rapportere faresignaler (og sette i gang en rekke prosesser, bli satt under «administrasjon», miste bonus) eller • Avvente hva utviklingen blir eller uten beslutning redusere funksjonalitet for å kutte kostnader Dilemmaet: Egen situasjon (anseelse, handlingsfrihet) vs virksomhetens interesser

47. Eksempler Relasjonstemaer • Kriterier for prekvalifisering. Konflikt mellom: • Å legge forholdene til rette for leverandører som man har en langvarig relasjon til eller • Lage regler uten hensyn til tidligere relasjoner Dilemma: Lojalitet vs rasjonalitet • Utenlandsprosjekt. Konflikt mellom: • Å betale en «facilitator» eller • Stå overfor store vanskeligheter Dilemma: Resultater vs lovgiving/regelverk

48. Eksempler Optimaliseringstemaer • Konflikt mellom • Å holde seg til fastlagte planer eller • Gjøre forandringer, som gir bedre resultat på sikt, men som gir budsjettoverskridelser og forsinkelser • Konflikt mellom • Å bruke og bli fakturert for innleid arbeidskraft (som ikke er strengt tatt nødvendig) eller • Å fristille dem og risikere at de ikke er der når man trenger dem Dilemmaet: Egeninteresse (vise kompetanse) vs prosjektet og virksomhetens langsiktige interesser

49. Prosjektleder har et etisk dilemma • PL må erkjenne dilemmaet(beskrive og forstå det) • Styringsstrukturen (organisasjonsenheter, regler, sedvane og normer) beskriver hvordan dilemmaet behandles • Tilliten til styringsstrukturen og involverte påvirker hvordan dilemmaet behandles

50. Det etiske navigasjonshjulet Er det lovlig? Jus Er det i samsvar med verdiene våre? Lar det seg begrunne? Etikk Hva gjør du? Identitet Moral Økonomi Lønner det seg? Er det riktig? Omdømme Beholder vi troverdighet?