Statens vegvesen Vegavdeling Oppland Litt mer om seksjonene: Plan og trafikk og Utbygging

1. Statens vegvesen Vegavdeling OpplandLitt mer om seksjonene: Plan og trafikkog Utbygging

2. Riksveg: 730 km • Fylkesveg: 3000 km • Kommunale veger: 1880 km

3. Avd Oppland • 18 plan og trafikk • 27 utbygging • 15 drift og vedlikehold • ….og Arild da…….

4. Tiltak mot fotgjengerulykker / skolevegtiltak • Gang- sykkelveg, E6 Jensbakken - Grytting • Gang- sykkelveg og opphøyd gangfelt, Fv 256 Loholet - Lomoen

5. Kryssing i plan

6. Rundkjøring med alt

8. Fra veg………..

9. Til gate…….

10. Fv. 255 Grosberg

11. Fv. 255 Grosberg Viktige veger i distriktene

12. Dette er NOE av det seksjon for plan- og trafikk i Oppland har ansvar for og jobber med…….. Skiltplaner Støy og luftforurensning Trafikktellinger ÅDT-belegging av vegnettet Drift ATK Saksbehandling ATK Vedtak fartsgrenser Skiltvedtak Trafikksikkerhetsrevisjoner Ulykkesanalyser UG-ledelse FTU-sekretariat Omklassifisering Trafikksikkerhetsinspeksjoner Fartsvisningstavler Fartsmålinger Sykkelveginspeksjoner Trafikkvurderinger Veglister Opplæring arbeidsvarsling Miljø og klima Uttalelser til kommuneplaner Bestilling planoppdrag Kollektivtiltak Si ifra! Tilskudd trafikksikkerhetstiltak Sykkelkoordinator 2 sykkelbyer Kommunale TS-planer By – og tettstedsuvikling Risikovurderinger Gravetillatelser Museal virksomhet NTP Fylkesvegplan Fylkeskommunens vegadm Handlingsprogram Planlegging av fysiske tiltak på riks – og fylkesveg Trafikksikkerhetsprosjekter Turistinformasjon Uttalelser til kommunedelplaner Uttalelser til reguleringsplaner Dispensasjoner fra kommuneplan Dispensasjon fra byggegrensekrav Avkjørselstillatelser Kontakt mot utbyggingsprosjekter Saksbehandling reklamesaker Godkjenning arbeidsvarlingsplaner Saksbehandling nabovarsler/byggesaker Søknader om delingstillatelser Saksbehandling fartsgrenser Saksbehandling trafikksikkerhetssaker Saksbehandling kollektivtiltak Saksbehandling sykkelløp Saksbehandling rally Saksbehandling rystelser Kollektivkontakt

13. Oppsummert • Planforvaltning • Arealplaner, KP, KDP, reg plan, områdeplan, detaljplan • Vegforvaltning • Byggegrenser, avkjørsler, dispensasjoner fra planer • Trafikk • Skilt, fartsgrenser, trafikkregulering, arbeidsvarsling • Gjennomføre egne planer • Utarbeide handlingsprogrammer for fylkes – og riksveger • Pådrivere by og tettstedsutvikling (Areal og tranpsortplanlegging) og utredninger (klassifisering, mulighetsstudie fv33 og 34 osv)

14. Utbygging • 19 stykker ved omorganisering i 2010 • 27 stykker i dag • 19% kvinner • Otta(3) – Fagernes(3) – Gjøvik(9) – Lillehammer(12) • 2 byggherrestøtter - 6 kontrollingeniører • 16 byggeledere – 2 prosjektledere • 1 trainee • + Jan

15. Roller • Oppland fylkeskommune er Byggherre • SVV opptrer som byggherrens representant • Prosjekteier – Jan - Arild • Prosjektleder – Ole Einar – Asbjørn - Frank • Byggeleder • Kontrollingeniør • Byggherrestøtte

16. Ansvar • Bidrag i prosjektgrupper reguleringsplan • Byggeplan – Prosjektstyringsplan – Hb 018 • Konkurransegrunnlag – NS 8406 (Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt) – Hb 025 • Anskaffelse – OA – Doffin • Grunnerverv • Oppstart anlegg - samhandling • Gjennomføring av anlegg – framdrift – økonomi – kvalitet - HMS

17. Ansvar • Avslutning anlegg – Overtakelse - sluttoppgjør • Overlevering – Drift/andre • Etterfasen – Garanti – som bygget • Rapportering • Økonomi månedlig • Kvalitet løpende • HMS månedlig, timeverk og uønskede hendelser

18. Kontrakter • 2010 11 nye kontrakter • 2011 20 nye kontrakter • 2012 20 nye kontrakter

19. Kostnadsutvikling • Handlingsprogram – planleggingsprogram • Reguleringsplan – Anslag – Hb 217 • Byggeplan – Prising av tilbudet før frist • Kontrakt • Endringer • Tillegg

20. Kostnadsutvikling • Mange årsaker til at prosjekter blir «dyrere»: • Mer omfattende • Marked • Dårlige/ubrukbare masser • Nye normaler/retningslinjer • Forurensing • Miljø • Rekkverk • Universell utforming

21. Erfaringer med gjeldende handlingsprogram for fylkesveg i Oppland • Stor portefølje i januar 2010 • Mange prosjekter der planlegginga ikke hadde starta. • Antallet planleggere ikke tilpasset økt oppdragsmengde. • En del detektivarbeid for å finne ut hvor prosjektene var. • Noen av prosjektene var dårlig begrunnet – og ville koste langt mer en skissert i handlingsprogrammet. • Arbeidskrevende å realisere de minste prosjektene – som har stort omfang

22. Erfaring fra forrige HP

23. Erfaring fra forrige HP

24. Dårlig begrunnet • Behovet for noen prosjekter noe marginalt • Kostnader • Skissert kostnader før man planla – blir da røffe overslag • Tiltak for å endre dette • Mer/grundigere innspill basert på behov fra kommunene • Forprosjekter og skisseprosjekter

25. Fra kommunene • Dokumentasjon om: • Antall skoleelever • Kartfesting • Arealkonflikter • VA, eiendomsgrenser, terrengdata • Forankring – i TS-plan, annet • Kontaktperson i kommunen • Prioritering

26. Skisseprosjekt/forprosjekt • Beskrivelse av hvor prosjektet er • Behovet forprosjektet - hva prosjektet vil løse om det blir realisert – oppnåelse av hvilke mål • En god del teknikaliteter: vegbredde, vegstandard, ÅDT, tidligere planer, andre planer, trafikale forbedringer med prosjektet osv. grovprosjektering – bredder, høyder • Kostnadsvurdering • Forprosjekter inneholder mer prosess med kommuner(enn skisseprosjekter)men mindre prosjektering.

27. Småprosjektene • Arbeidskrevende å realisere • Utvidelse av busslommer krever ofte reg plan eller disp fra kommunal plan • Fylkeskommunen eier lite grunn rundt vegene – ofte eier vi ikke vegarealet vi kjører på. • Konkurranse på alt - OA • Doffin over 0,5 mill kr • Ikke så mye enklere konkurransegrunnlag • Geografi • Mange krever grunnerverv

28. Småprosjektene • Kan kommunene ta egnede små prosjekter?

29. Hva får vi av kommunene? • Har fått to innspill og kjenner til et til • 1: Prioritert utbedring og flere GSV (fv og rv) • Ok begrunnelser for prosjektene • Ønsker for verdien av et HP i en kommune • 2: Prioritert utbedring og GSV (fv) • OK begrunnelser hvis man leter i saksframlegget • Ønsker for verdien av et HP i en kommune • Ønsker å gå i dialog med SVV og OFK om utbedring av en veg som ikke er prioritert. • 3: Prioritert sentrumstiltak, GSV og TS • Gode begrunnelser • Ønsker for verdien av et HP i en kommune

30. Hva henger igjen fra 2010 - 2013 • En del prosjekter falt ut av HP-2010-2013. Disse vurderes på nytt – ikke planreserve. • Planreserver egenprodusert: • De 4 små, Veggemsflåten, Solvang – Oulie, Garlivegen, 285 i Øystre S….? Skåbu, • Planreserver i kommunene – hovedsakelig pga. ønsker om gang – og sykkelveger, men også pga. SVVs innsigelser • De store fv-prosjektene: 255 Lillehammer, fv33, fv34, 255 Skåbu. • Spleiselagene; Gjøvik, Lena, Leira, Lillehammer • Konkl: lite frie midler i 2014-2017

31. Utfordringene plandelen i HP 2014-2017 • Avlasta vegnett – stor utfordring på sikt – blir mer fylkesveg pga. nye store riksvegprosjekter. • Fra veg til gate og GSV og TS i/mellom tettstedene • Bindingene av mange slag • Profilen på handlingsprogrammet – utbedringer, gang – og sykkelveg, trafikksikkerhet – mange små eller få store • Planlegging av mange små • Geografisk fordeling • Planprogram for 2018-2023 – eller 2018-2020? • Etterslep

32. Utfordringene gjennomføringsdelen i HP 2014-2017 • Kostnader • Markedet i Innlandet med mange store prosjekter samtidig medfører høye priser • Gjennomføring av mange små prosjekter

33. Prosessen viktig framover • Hvor mye vil politikerne inn i prosessen?