1 / 45

AVFALLSREDUKSJON DEFINISJONER

SIB 5003 BM2 Miljø- og ressursteknikk Avfallsreduksjon - avfallshindring og gjenvinning Helge Brattebø. AVFALLSREDUKSJON DEFINISJONER. Avfallshindring Uttrykkelig hindring; Reduksjon ved kilden; Ombruk Gjenvinning Materialresirkulering; Energigjenvinning Sluttbehandling

halle
Download Presentation

AVFALLSREDUKSJON DEFINISJONER

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. SIB 5003 BM2 Miljø- og ressursteknikkAvfallsreduksjon -avfallshindring og gjenvinningHelge Brattebø

  2. AVFALLSREDUKSJON DEFINISJONER • Avfallshindring • Uttrykkelig hindring; Reduksjon ved kilden; Ombruk • Gjenvinning • Materialresirkulering; Energigjenvinning • Sluttbehandling • Forbrenning uten energigjenvinning; Deponering

  3. MENGDER OG TOKSISITET Oppstrøms mengdereduksjon Nedstrøms mengdereduksjon • Avfallsreduksjon kan realiseres på to måter: • Mengdereduksjoner (oppstrøms og nedstrøms) • Toksiske reduksjoner (over hele verdikjeden) • Dermed er følgende spørsmål interessante: • Hvilke avfalls-/produktkategorier har størst potensiale mht mengdereduksjoner? • Til hvilke kategorier har vi de største miljøeffekter (over hele verdikjeden)? BRUK Toksisk reduksjon

  4. AVFALLSREDUKSJON ?? • Avfallsmengdene følger fortsatt konsumøkningen • Få tegn på at en ”frikopling” faktisk vil finne sted • Hvem tar i så fall ansvaret for at dette skal skje?

  5. HUSHOLDNINGER ~ 310 KG/PERSON(MEN STORE VARIASJONER I LANDET)

  6. AVFALL I NORGE • Figuren viser avfall for ”Alle kilder” i Norge (tonn/år), basert på gjeldende avfallsstatistikk • Består av: Husholdningsavfall, Næringsavfall, Spesialavfall, og Ukjent/Blandet avfall 1997: Ca 2,7 mill. tonn/år

  7. HUSHOLDNINGSAVFALL • Husholdningsavfallet utgjør ca 50% av samlet avfallsmengde i Norge • Mengden vokser betydelig på tross av avfallskampanjer 1997: Ca 1,4 mill. tonn/år

  8. NÆRINGSAVFALL • Næringsavfallet omfatter: Industriavfall, Bygge- og rivingsavfall, Kontor-/forretningsavfall, og Annet næringsavfall 1997: Ca 1,3 mill. tonn/år

  9. SPESIALAVFALL I NORGE 1997: Ca 0,65 mill. tonn/år

  10. AVFALLSREDUKSJON FREMOVER ?? • Anslag for forventet vekst i genererte avfallsmengder fram til 2010: • Mengde generert husholdningsavfall er 32% høyere i 2010 enn i 1996 • Mengde generert næringsavfall er 20% høyere i 2010 enn i 1996 • Mengde generert avfall totalt er 22% høyere i 2010 enn i 1996 • Mengde spesialavfall generert i industrien er 7% høyere i 2010 enn i 1996 • Basert på økonomisk utvikling som i referansebanen i Langtidsprogrammet 1998-2001 • Framskrivningene tar ikke hensyn til effekten av nye tiltak og sluttbehandlingsavgiften for avfall.

  11. NOEN TRENDER • Kjemiske produkter og tilhørende avfall øker både i kompleksitet og mengde, med økt toksisk effekt som mulig konsekvens • Skjulte materialstrømmer, som ikke er synlige i det økonomiske system, utgjør så mye som 75% av materialbruken for OECD landene • Liten frikopling så langt: Det er sterk sammenheng mellom BNP og avfalls-genereringen i OECD-landene: 40 % vekst i begge siden 1980 • Resirkulering er innarbeidet i OECD-landene, men uten betydelig AR vil trolig kommunalt avfall nær dobles i løpet av de neste 20 år

  12. AVFALLSREDUKSJON HVOR? • Produksjonsfasen (eks. produktdesign) • Innkjøpspunktet (eks. avfallsreduserende produkter) • Bruksfasen (eks. tosidig kopiering) • Kasseringspunktet (eks. sortering inn til ombrukssystemer)

  13. SOSIO-ØKONOMISKE DRIVERE • Økende befolkning, veldferd, globalisering og forbruk driver avfallsgenereringen • Komplekse forhold • Utenfor avfallssektorens påvirkning • Må angripes på bred front, utover avfallssektorens ansvarsområde • Viktigste enkeltårsak = Produsenter og forbrukere har ikke måttet betale de fulle sosiale og miljømessige kostnader knyttet til avfall • Mange slike kostnader vanskelige å fastslå • Kan i begrenset grad støtte seg på kostnadsberegninger • Politiske beslutninger krever lederskap

  14. 4 GRUNNER TIL MANGLENDE SUKSESS • Utilstrekkelig informasjon • Indikatorer for AR og gode data for avfallsgenereringen • Mangelfull produktinformasjon • Mangel på systemanalyse • Resulterer potensielt i virkemidler som f.eks. favoriserer bruk av jomfruelig materiale fremfor resirkulert • Mangel på omfattende kost-nytte tilnærminger • Fulle kostnader ikke vurdert for tradisjonell avfalls-disponering, med tilhørende krav om å redusere sosiale kostnader • Manglende holdninger og oppmerksomhet • Vi endrer ikke atferd til tross for informasjon

  15. RELATIV ELLER ABSOLUTT GEVINST • Finnes en mengde eksempler på tiltak som har gitt relative gevinster • RP og reduksjon pr produsert enhet i bedrift • Likevel øker de absolutte aggregerte mengder systematisk • Forbruket øker mer enn effektiviseringen • Samlet mengde teller mht den miljømessige skade • Bør prioritere material- og avfallsstrømmer som har • Høyest miljøskade ved håndteringen (miljøfarlig avfall) • Høyeste indirekte effekter fra utvinning, produksjon og bruk

  16. TRE PARALLELLE STRATEGIER • ”Good housekeeping”: 5-10 års horisont • Nye skrittvise, men vesentlige, forbedringstiltak innen rammen av dagens strukturer og teknologier: 5-20 års horisont • Nye fundamentale AR-forbedringer basert på annerledes tenkning: >20 års horisont Trass i ulike horisonter, alle strategiene må startes nå!!

  17. INDIKATORER OECD • Det som ikke kan måles kan ikke styres! • AR et nytt felt, lite erfaringer • Lite utviklede indikatorer i OECD-landene hittil • Avfall generelt • Trendkurver for mengde (kg) • Avfallsintensiteten (kg/GDP, kg/PFC) • Resirkuleringsgrader (%) • Andeler til deponi (%) • Pengebruk på avfallsektoren (€) • Avfallsreduksjon spesielt • Kvantitative (evt. som ovenfor, trender/reduksjoner) • Kvalitative (potensiell miljøskade, direkte eller indirekte) • Evt. Drivere og aktivitetsbaserte prosessindikatorer • Uansett kreves et referanseår og gode data.

  18. TRENDER KOMMUNALT AVFALL OECD MSW = POP * PFC/POP * MSW/PFC • Teknologisk bedring (100  88), men overskygges av kraftig forbruksvekst (100  157)

  19. MULIGE POLICY-STRATEGIER • Konsesjoner, råmaterialbeskatning • Integrert produktpolitikk / Økodesign • Bransjeavtaler, forskrifter, tekniske standarder • Tekniske standarder, sluttbehandlingsavgift

  20. GJENVINNINGEN ØKER ...

  21. .... MEN TAR BARE SÅ VIDT VEKSTEN I HUSHOLDNINGSAVFALLET

  22. SYSTEMER FOR KILDESORTERING

  23. FYSISK UTFORMING SORTERING 4-hjuls beholdere i små skur Bringecontainere i bystrøk Sentral sorteringsstasjon Glass og batterier ved butikker

  24. PAPIR OG PAPP MEST VELLYKKET

  25. GLASS-INNSAMLINGEN ØKER

  26. MYE GLASS LIKEVEL TIL DEPONI

  27. 3/4 AV GLASSET STAMMER FRA EMBALLASJE OG BYGG

  28. METALL GANSKE VELLYKKET LENGE

  29. METALL ER SVÆRT SAMMENSATT

  30. PLAST HAR VÆRT VANSKELIG

  31. PLAST OGSÅ SVÆRT SAMMENSATT

  32. FORLENGET PRODUSENTANSVAR • Et fullstendig produsentansvar bør innebære: • produkter egnet for ombruk og resirkulering uten miljøfarlige stoffer • prioriter bruk av resirkulerte avfallsmaterialer i produksjon av nye produkter • merking av produkter som inneholder miljøskadelige stoffer • anvisning om retur-, gjenbruks- og utnyttelses-muligheter eller om panteordninger • informasjon på produktet om gjenbruk og krav til kassering • krav til produsenter og importører om å ta tilbake produktene etter bruk (evt. i kollektive ordninger) • Problemet i dag er at produsentansvaret er svært re-aktivt, dvs. i liten grad en aktiv økodesign.

  33. AKTØRENE I MATERIAL-KRETSLØPET

  34. MATERIALSELSKAPENE • Materialselskapene i Norge: • er opprettet siden 1995 (F-loven og EU-direktiv) • bransjeavtaler for emballasjeavfall mellom næringslivet og Miljøverndepartmentet, samt forskrift om EE-avfall • Materialselskapenes oppgaver: • er næringslivets redskap. • skal sørge for innsamling og gjenvinning i tråd med de mål som er fastsatt i samarbeid med Miljøverndepartementet. • skal motivere alle som har emballasje- og folieavfall til å være med i de ordninger som etableres for innsamling og gjenvinning. • skal finansiere innsamling og gjenvinning. • skal rapportere til myndighetene.

  35. MATERIALSELSKAP FOR EMBALLASJE • Har 6 materialselskap for emballasjeavfall: • Norsk Returkartong AS: Har til oppgave å samle inn og resirkulere melkekartong m.v. • Norsk Resy AS: Samler inn og resirkulerer brukt bølge- og massivpapp. • Kartonggjenvinning AS: Ansvarlig for kartong som ikke er drikkekartoger, bølgepapp eller massivpapp. • Norsk GlassGjenvinning AS: Tar imot og gjenvinner selv all brukt engangs glassemballasje. • Norsk MetallGjenvinning AS: Skal drive og styre returordninger for metallemballasje • Plastretur AS: Skal utvikle, drive og styre returordninger for plastemballasje. • Materialretur AS • Eies av materialselskapene • Skal koordinere medlemsregistre og fordele inntekt fra medlemskap til selskapene som igjen viderefordeler til de enkelte resirkuleringsordningene

  36. VEDERLAG OG KOORDINERING

  37. ET DYPDYKK I PLAST-EMBALLASJE • Plastgjenvinningen er ifølge Plastretur: • Over måltallet for energigjenvinning (52,1%) • Noe under måltallet for materialgjenvinning (21,1%) • Litt under for plastgjenvinning samlet (73,4%) • Dette bildet avhenger derimot av utgangstallene! • SFT/ICG har anslått 3 gg så mye plastavfall generert fra husholdningene

  38. KRETSLØPET FOR HDPE-PLAST

  39. FLYTSKJEMA FOR PLAST-EMBALLASJE AVFALL I TRONDHEIM Generert ihusholdningene LDPE Restavfall Usortert plast i husholdn. Forbrenning Fjernvarme HDPE Sentralsortering 3-dunk: Resirkulering Ny bruk avmaterialene ”Miljøavfall” PP Kildesortertplast Andre Igloo: (PS, PVC, PET) ”Miljøavfall” PET- flasker KildesortertPET Pantemaskineri butikkene Ny bruk avmaterialene Pressing Resirkulering

  40. PLASTSYSTEMET I TRONDHEIM Sentral sortering Heimdal 3-dunk systemet Resirkulert plast går til palle-produksjon Igloo-systemet

  41. ØKO-EFFEKTIVITET I SYSTEMENE Netto kostnad og GWP som funksjon av % resirkulering Pr. tonn brukt plastemballasje 1/10 kg CO2- eqv NOK Resirk.grad % 11000 1. Forbrenning m/ energigjenv. 0,0 2. Igloo 2001 4,8 7000 3. 3-Dunksystemet 1999 5,5 4. 3-Dunksystemet 2000 11,4 3000 5. 3-Dunksystemet 2001 15,3 6. Resirk pantesystem (PET) 54,0 -1000 0 20 40 60 80 100 Engangsflasker (PET) som leveres i pantemaskiner i butikkene for material-gjenvinning. Nytt system, med høye adm.kostnader! -5000 -9000 Resirkuleringsgrad %

  42. NYE LØSNINGER? • TOMRA intelligent igloo • Kommuniserer med forbruker • Gjenkjenner materialer og farger • Sorterer og komprimerer for å redusere transport • Plastsekk oppsamler • Gjennomsiktig plastsekk • Kun plast tillatt sortert i denne sekken • Mer brukervennlig

  43. ØKO-EFFEKTIVITET I SYSTEMENE Netto kostnad og GWP som funksjon av % resirkulering Pr. tonn brukt plastemballasje 1/10 kg CO2- eqv NOK 11000 7000 3000 Cost current systems -1000 CO2 0 20 40 60 80 100 -5000 -9000 Resirkuleringsgrad %

  44. STANDARDISERING BLIR VIKTIG !! • Standardisering blir viktig for å: • harmonisere spesifikasjoner og testmetoder • sikre at produktdesign tilstreber avfallsbaserte råstoff • fjerne diskriminerende standarder • undersøke mulige måter for å erstatte miljøskadelige stoffer • undersøke muligheter for merking m.h.p. resirkulering Avfall Behandling/produksjon Produkt (avfallsråstoff) Avfall må ”opphøre å være avfall”ved oppgradering og standardisering etter definerte kvalitetskrav !! Standarder

  45. LIVSLØPSTENKNING MÅ PRIORITERES Oppstrøms Nedstrøms • Materialgjenvinning er ikke nødvendigvis fordelaktig (miljømessig og økonomisk) • Dette kan likevel påvirkes i designfasen! Miljø-utslipp Miljø-utslipp Forbruk Råmaterial-utvinning Transport Produksjons-anlegg Avfalls-behandling FoU Økodesign Energi-utvinning Ombruk oggjenvinning

More Related