E N D
ITALIA Italia,Repubblica ItalianaStyreform: Republikk Flateinnhold: 301 277 km2Hovedstad: Roma Folketall: 57,6 mill. innb. (2000) Folketetthet: 191,4 pr. km2Middellevealder: 79,0 år Spedbarnsdødelighet: 5,9 pr. 1000 Religion: Romersk-katolsk kristendom 98%, islamSpråk: Italiensk (off.), tysk-, fransk- og slovenskspråklige minoriteter Mynt: Euro (fra 2002, tidl. lire) BNP pr. innb.: 21 400 $ Eksportartikler: Maskiner, transportmidler, kjemiske produkter, klær og tekstiler Bilkjennetegn: I Nasjonaldag: 2. juni
ROMA • Roma, hovedstad i Italia, ved elva Tiber, ca. 2,7 mill. innb. , med forsteder ca. 3,5 mill. Samferdselsknutepunkt med stor flyplass (Leonardo da Vinci) nær Ostia. Handels- og kultursentrum med betydelig turisme, en del industri. Landets største univ.
NAPOLI NAPOLI • Napoli (av gr. Neapolis, den nye by), by i S-Italia, 1,0 mill. innb., 3,0 mill. m. forsteder, ligger ved Golfo di Napoli i nærheten av Vesuv. Den vakre beliggenheten, mange utfluktssteder og byens maleriske trekk og kultur har gjort N. til et turistsentrum. Slumstrøkene er et negativt trekk i bildet. Har stor havn, betydelig handel og industri. Univ. fra 1224, flere høyskoler, marinbiol. stasjon, operascene (Teatro San Carlo) og nasjonalmuseum (Museo Nazionale). No. konsulat. Oppr. en gr. koloni, grl. ca. 600 f.Kr., romersk 326 f.Kr., 1130—1282 en del av kongeriket Sicilia. Selvstendig kongerike fra 1282, under Spania 1504—1700, igjen kongerike sammen med Sicilia 1735—99 og 1815—60 (siste gang under navnet Begge Sicilier), it. fra 1861.
ITALIA • Napoli (av gr. Neapolis, den nye by), by i S-Italia, 1,0 mill. innb., 3,0 mill. m. forsteder, ligger ved Golfo di Napoli i nærheten av Vesuv. Den vakre beliggenheten, mange utfluktssteder og byens maleriske trekk og kultur har gjort N. til et turistsentrum. Slumstrøkene er et negativt trekk i bildet. Har stor havn, betydelig handel og industri. Univ. fra 1224, flere høyskoler, marinbiol. stasjon, operascene (Teatro San Carlo) og nasjonalmuseum (Museo Nazionale). No. konsulat. Oppr. en gr. koloni, grl. ca. 600 f.Kr., romersk 326 f.Kr., 1130—1282 en del av kongeriket Sicilia. Selvstendig kongerike fra 1282, under Spania 1504—1700, igjen kongerike sammen med Sicilia 1735—99 og 1815—60 (siste gang under navnet Begge Sicilier), it. fra 1861.
Pavestaten oprettedes i det 9. århundrede, da frankernes hersker, Karl den Store indstiftede den legalt. Dens eksistens ophørte i 1870, da Italiens første konge, Víctor Manuel de Saboya formaliserede den militære besættelse af området, Giuseppe Garibaldi havde indledt, og udråbte Rom til hovedstad i det samlede italienske rige. Garantiloven af 1871 slog fast, at pavens person var urørlig og tilkendte ham samtidig Vatikanet. De romerske paver anerkendte imidlertid ikke denne situation før 11. februar 1929, da den Hellige Stol indgik Letrán traktaten med Benito Mussolini, der udstak grænserne og privilegierne for den aktuelle stat. • Statens indtægter stammer oprindelig fra investeringen af de 1.750 millioner Lira, som Letrán traktaten fastlagde som erstatning for de områder, staten havde mistet i 1870. Endvidere stammer indtægterne fra de bidrag og donationer, der kommer ind fra hele verden - især fra USA og Tyskland. I dag administreres disse ressourcer af Instituttet for Religiøse Arbejder - populært Vatikanets Bank - der er restruktureret på baggrund af de finansskandaler der ramte dens forgænger, Banco Ambrosiano, da denne brød sammen. Den menes at ligge inde med reserver på 11 milliarder dollars samt indgå i mange andre banker, virksomheder og et utal af ejendomme over hele verden.