1 / 34

JUS201

JUS201. Dag 9 13.11.09. Dagens program. Gjennomgang av praktisk oppgave 4 og 6 Feil i skjønnsutøvelsen Regler om forskrifter Kompetanse til å sette vilkår i vedtak. Praktisk oppgave 4. Praktisk oppgave 4 . Ting å legge merke til: Alle kan kreve innsyn etter offentlighetsloven

howell
Download Presentation

JUS201

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. JUS201 Dag 9 13.11.09

  2. Dagens program • Gjennomgang av praktisk oppgave 4 og 6 • Feil i skjønnsutøvelsen • Regler om forskrifter • Kompetanse til å sette vilkår i vedtak

  3. Praktisk oppgave 4

  4. Praktisk oppgave 4 • Ting å legge merke til: • Alle kan kreve innsyn etter offentlighetsloven • Innsyn må gjelde en eller flere bestemte saker – ikke personer • Postjournalene kan være nøkkel til å spesifisere saker tilstrekkelig • Elektroniske dokumenter er likestilt med andre • Det har ikke betydning for innsynsretten at et brev er sendt direkte til en ansatt, så lenge det gjelder en jobbrelatert sak. • Løsningsforslag: a) Det kan ikke kreves innsyn i en uspesifisert saksmengde b) Jon kunne brukt postjournalen c) Arkivlederens argumenter om avslag holder ikke

  5. Praktisk oppgave 6

  6. Praktisk oppgave 6 • Ting å legge merke til: • Selv om politikere har stort spillerom for å delta i offentlige debatter før det går utover habiliteten stilles det strenge krav til å ikke kunne blande inn privat økonomi og lignende • Klagefristen avbrytes ved å postlegge brevet i tide • Interesseorganisasjoner oppfyller ofte vilkårene til rettslig klageinteresse i forhold til sine medlemmers sak • Løsningsforslag: • Hauge var inhabil (men dette er nok i grenselandet) • Klagen var fremsatt i tide • PIL kunne kjørt klagen i egen regi

  7. Feil SKJØNNSUTØVELSE

  8. Usaklig forskjellsbehandling

  9. Usaklig forskjellsbehandling • Finnes det saklig forskjellsbehandling? • Hva skiller usaklig forskjellsbehandling fra det å ta utenforliggende hensyn?

  10. Usaklig forskjellsbehandling • Finnes det saklig forskjellsbehandling? • Lovens formål kan tilsi at det tas individuelle hensyn • Ulike mennesker + like regler = ulike vedtak • Eks: sosiale ytelser • Forvaltningen kan ha bestemt seg for en ny kurs som skal følges i alle nye saker • Bevisst og konsekvent kursendring er saklig grunn • Første sak etter kursendringen kan skape misnøye

  11. Usaklig forskjellsbehandling • Hva skiller usaklig forskjellsbehandling fra det å ta utenforliggende hensyn? • Det trenger ikke være noe galt med avgjørelsen isolert sett • Det er sammenligningen med tilsvarende saker som viser feilen • Eks: Mange saker har kommet inn etter fristen. Alle kunne vært lovlig avvist, men bare to blir avvist (Rt. 1956 s. 29)

  12. Usaklig forskjellsbehandling • Hva med det kommunale selvstyre? • Kommuner kan være svært ulike • Økonomisk, geografisk, kulturelt • Likhet over kommunegrensene kan være vanskelig å få til • Noen lover har minstekrav til standard • Helsestell, skole osv. • Innenfor hver kommune må samme praksis følges

  13. Grov urimelighet Vilkårlighet Uforholdsmessighet

  14. Grov urimelighet • Ugyldighetsgrunn som fokuserer på virkningen av vedtaket • Eks: Mortvedtdommen (Rt. 1951 s. 19) • Ble i praksis fratatt sitt yrke pga passivt NS-medlemskap. Ugyldig. • Anføres ofte - fører sjelden fram • Domstolene finner ofte andre feil ved disse sakene • Eks: Isene-dommen og E18-jordskifte - Ugyldig pga for dårlig begrunnelse. Saksbehandlingsfeil.

  15. Vilkårlighet • Når tilfeldighetene avgjør • Disse sakene tas som regel på for dårlig begrunnelse eller usaklig forskjellsbehandling

  16. Uforholdsmessighet • Finnes det et forholdsmessighetsprinsipp i norsk rett? • Noen lover har dette innebygd • Eks: Utlendingsloven 24. juni 1988 nr. 64 § 30,3 • For EØS-reglene gjelder et generelt forholdsmessighetsprinsipp • Påvirker tolkningen av mange norske lover

  17. Uforholdsmessighet • For menneskerettighetene gjelder et forholdsmessighetsprinsipp • Eks: EMK artiklene 8,9,10 og 11 ”nødvendig i et demokratisk samfunn • Ellers i norsk rett er det vanskelig å si at det finnes et spesielt forholdsmessighetsprinsipp • Domstolene kan som regel slå ned på de samme tingene - vurdert som andre feil i skjønnsutøvelsen

  18. Forskrifter

  19. Forvaltningslovens regler omforskrifter • Lovens kap. VII • Gjelder myndighetsvedtak som er bestemmende for en ubestemt krets av private personer • Gjelder ikke instrukser og reglementer internt i forvaltningen • Sentrale forskrifter - gjelder hele landet • Lokale forskrifter - begrenset område

  20. Varebetegnelse: Fløteis/gräddglass Nettoinnhold: 73 g (125 ml) Ingredienser: Melk/mjölk, fløte/grädde 19%, kjeks/kex 15% (bl.a. hvetemel, vegetabilsk fett, emulgator (soyalecitin), salt), sjokoladeovertrekk/vekaoovertræk/kakaoöverdrag 12,5% (bl.a. kakao), sukker/socker, hasselnøttkrokan 2,5%, glukosesirup/stärkelsesirap, myse-/valle-/vasslepulver, vegetabilsk emulgator (mono- og diglyserider av fettsyrer), stabilisatorer (guarkjernemel/guargummi, natriumkarboksymetylcellulose, karragenan), aroma (bl.a. etylvanillin, vanillin). Næringsinnhold/Näringsvärde/Nutritional information per 100 g Energi/Energy 1300 kJ 310 kcal Protein 3,5 g Karbohydrat/Kulhydrat/ Kolhydrater/Carbohydrate 35 g Fett/Fedt/Fat 17 g

  21. Gjelder turbuss Forvaltningslovens regler om forskrifter • Rt. 1998 s.73 • Skiltet er en forskrift • Kan tolkes av retten • Kan være ugyldig

  22. Høring av forskrifter • Fvl. § 37: Høring • Hvorfor gjennomføre høringer? • Hvem bør forhåndsvarsles?

  23. Høring av forskrifter • Hvorfor gjennomføre høringer? • Demokratisering av beslutningsprosessene • Bedre koordinering mellom ulike forvaltningsorganer • Høringsinstansene kan bidra til bedre opplysning av saken • Hvem bør forhåndsvarsles? • De som antas å bli berørt av forskriftene • De som har spesiell kunnskap om det aktuelle livsområdet • Prinsipielt mulig å forelegge saken for enkeltpersoner – ikke vanlig

  24. Kunngjøring av forskrifter • Fvl. § 38: Kunngjøringsform • Hjemmelskjeden helt fra de folkevalgte må beskrives. • Lover • Forskriftshjemler • Delegasjoner • Kunngjøres i Norsk Lovtidend / Lovdata • Annen kunngjøring i unntakstilfeller

  25. Kunngjøring av forskrifter • Fvl. § 39 hovedregel: • En forskrift kan ikke brukes på handlinger som har skjedd før kunngjøring • Beslektet med Grl. § 97 – lover kan ikke gis tilbakevirkende kraft • Fvl. § 39 er strengere • Større krav til informasjon • Ingen kraft fra vedtak til kunngjøring

  26. Kompetanse til å sette vilkår i vedtak

  27. Kompetanse til å sette vilkår i vedtak • Vilkår og vilkår • Vilkår i lover og forskrifter = betingelser for å bruke regelen • Vilkår i en kontrakt = de rettigheter og plikter som er avtalt • Vilkår i et vedtak = plikter som pålegges sammen med et positivt vedtak • Forvaltningen kan i et begunstigende vedtak sette vilkår som medfører plikter • Hva med legalitetsprinsippet? • Hvilke plikter kan man bli pålagt? • Når åpner lovene for å sette vilkår?

  28. Når kan det settes vilkår? • Loven må tolkes • Noen regler gir ikke rom for ekstra vilkår • Lovbundet kompetanse • Eks: alderspensjon • Noen regler overlater detaljene til forvaltningen • Skjønnsmessig kompetanse • Kombinasjonen av tillatelse og vilkår er et effektivt styringsverktøy • Noen regler bestemmer at det kan settes vilkår – og om hva • Noen regler er tause om adgangen til å sette vilkår • Eks: Forurensningsloven av 13. mars nr. 6 1981 § 11 • Eks: Jordloven av 12. mai nr. 23 1995 § 12,3

  29. Grensene for hva slags vilkår som kan settes • Vilkårskompetansen er en ”glipp” i legalitetsprinsippet • Vilkårene kan oppleves inngripende – ville isolert sett krevd lovhjemmel • Pliktene pålegges sammen med en begunstigelse – pakken må sees under ett • Helhetsvurdering • Vilkårene må ha saklig sammenheng med begunstigelsen • Lovens formål har stor betydning • Vilkårene ikke være uforholdsmessig tyngende i forhold til det forvaltningen oppnår • Vilkårene må ikke være urimelig inngripende for privat part

  30. Kan vilkårene endres etter vedtaket? • Vilkårene må pålegges i vedtaket • Nye og endrede vilkår er omgjøring • Omgjøring trenger egen hjemmel • Hovedregler i fvl § 35 • Omgjøringshjemmelen kan finnes i det første vedtaket eller loven vedtaket ble truffet etter, jf fvl § 35, 5 • Eks: Forurensingsloven § 18 • Noen ganger er ”nye” vilkår bare en presisering av de opprinnelige vilkårene • Ikke omgjøring • Eks: Rt. 1961 s. 297 (Glacier blue-dommen)

More Related