70 likes | 500 Views
Gud og mennesker. Gudsbegrep og menneskesyn i hinduismen. Humanetikernes menneskesyn. Mennesket er et produkt av naturens prosesser Mennesket er verdifullt og unikt Alle har frihet til å tenke og tro det man vil. Evne til innlevelse og empati er grunnleggende. Menneskerettene
E N D
Gud og mennesker Gudsbegrep og menneskesyn i hinduismen
Humanetikernes menneskesyn • Mennesket er et produkt av naturens prosesser • Mennesket er verdifullt og unikt • Alle har frihet til å tenke og tro det man vil. • Evne til innlevelse og empati er grunnleggende. • Menneskerettene • Mennesket har evner og muligheter til tenke, velge og skape gode liv for seg selv og andre. • Likestilling prioriteres høyt. Kvinner og menn har samme egenverdi.
Gud i hinduismen • I hinduismen er det mange forskjellige guder og gudinner som blir tilbedt. • Mange hinduer mener at gudene er ulike former for èn Gud, Brahman. • Brahman er både en usynlig upersonlig og en synlig personlig Gud. • Gud har både en mannlig og en kvinnelig side. Gud fremstilles som mann og kone. Eks Shiva og Parvati
Retninger i hinduismen • Vishnuismen Guudene Vishnu, Krishna eller Rama som hovedgud. • Shivaismen Shiva er hovedgud • Shaktismen Har Gudinnen som hovedgud. Tilhengerne av de ulike retningene kan tilbe hverandres guder, men er underordnet sin gud. Hinduismen lærer at verden og universet blir skapt og ødelagt på nytt og på nytt i en evig sirkel.
Menneskesyn i hinduismen • Mennesket består av sjel og kropp • Sjelen, selvet er uforanderlig – atman • Selvet lever videre når kroppen dør – blir født på nytt som menneske eller annet levende vesen – samsara • Menneskets handlinger bestemmer utfallet: gode eller dårlige gjenfødelser. Dette er Karmaloven. • Ved skapelsen av et nytt univers er det en hellig orden som må følges for at verden skal være god. Mennesket har sosiale og moralske forpliktelser –Dharma Forpliktelser er knyttet til samfunnsklassen
Menneskesyn i hinduismen • De uberørbare, eller dalita faller utenfor her. Grunnloven (fra Indias uavh.) sier at alle mennesker er likeverdige. Diskriminering er fobudt. • Å følge pliktene gir god karma. Dette er sentralt for hvordan mennesker skal handle mot hverandre. • Ingen egoisme, men samfunnsansvar. • Ikkevold – Ahimsa – er et viktig prinsipp. Gjelder alt levende.
Frelse og livet etter døden i hinduismen • Selvet dør aldri, men blir gjenfødt på nytt og på nytt • Høyeste mål er å bli fri fra gjenfødelse – moksha Tre veier til frelse: • Handlingens vei • Erkjennelsens vei • Hengivelsens vei