1 / 61

Opplegget

Opplegget. Kort om temaet Fagbeskrivelsen og læringskravene Litt om litteraturen og dens forhold til læringskravene Undervisningsform: forelesninger og kurs Opplegget for forelesningene. Opplegget for forelesningene.

jacinta-bernal
Download Presentation

Opplegget

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Opplegget • Kort om temaet • Fagbeskrivelsen og læringskravene • Litt om litteraturen og dens forhold til læringskravene • Undervisningsform: forelesninger og kurs • Opplegget for forelesningene

  2. Opplegget for forelesningene • 1) Menneskerettighetsbegrepet, herunder begrepet menneskerettighetsforpliktelser: Tradisjonelle og moderne fremstillinger • 2) Kilde- og metodespørsmål: EMK-retten som fokus • 3) Institusjonelle spørsmål: Særlig om vilkår for søksmålsrett for EMD og FNs Menneskerettighetskomité • 4) Hovedpunkter i det alminnelige diskrimineringsforbudet i EMK og KSPR

  3. 1) Menneskerettighetsbegrepet • Litt om begrepsbruken fra ulike innfallsvinkler • Introduksjon til et pragmatisk synspunkt og dets betydning for rettsanvenderne • Rettighetssubjektene og deres rettigheter • Pliktsubjektene og deres plikter

  4. Begrepet (forts.) (1) • Begrepet ”menneskerettigheter” • Alminnelige oppfatninger og menneskerettighetsbevegelsens retorikk • De fattige, undertryktes og marginalisertes særlige vern • Rettighetsgarantier for de som fortjener det mest? • Ideologisk arena: historisk-ideologiske innfallsvinkler • Opplysningstid og 1700-tallets revolusjoner: frihet fra tyranni og liberalismens grunnsetninger • 1945 og den kalde krigen: kommunitarianisme og fremtidstro • En pragmatisk fremstilling basert på gjeldende rett

  5. Begrepet (forts.) (2) • En pragmatisk beskrivelse basert på gjeldende (folke)rett: • = folkerettslige normer til regulering av det grunnleggende maktforholdet mellom privat og offentlig sektor samt mellom flertallet og mindretallet i samfunnet

  6. Begrepet (forts.) (3) • Hva kan et pragmatisk synspunkt tilføre? • Fokus vekk fra idealene: • Vekk fra lidelsesperspektivet og enkeltindividets særstilling • Vekk fra slagordpreget og honnørordene • Vekk fra moderniteten og troen på menneskerettighetene som noe saliggjørende

  7. Begrepet (forts.) (4) • Hva kan et pragmatisk synspunkt tilføre? • Fokus på realitetene: • Normer som dreier seg om mer enn individets verdighet: kompliserte og mangeartete verdisystemer • Rettssystemenes todeling av samfunnet • Likevekt og makt/interessekamp mellom de reelle aktørene: • Rettighetssubjektene: • Mange ulike private aktører • Pliktsubjektene: • Offentlige myndigheter, staten med sitt suverenitetsbehov men også flertallets representanter

  8. Begrepet (forts.) (5) • Hva kan et pragmatisk synspunkt tilføre dere som rettsanvendere? • Unngå overvurderinger og undervurderinger • Forholdet til traktattolking og særlig formålstolking (teleologi) • Kunnskap om når menneskerettslige normer ”slår inn” og blir tungen på vektskålen: når spørsmål angår de grunnleggende strukturene • Menneskerettighetsjuss som all annen juss: vanligvis ingenting spesielt – retorikk for uinnvidde eller hemmelig våpen for den innvidde?

  9. Begrepet (forts.) (6) • Rettighetssubjektene • Kort om subjektbegrepet: materielle og prosessuelle aspekter • Hva traktatene sier om hvem som er rettighetssubjekter • Hva tvisteløsningspraksis sier om hvem som er rettighetssubjektene

  10. Begrepet (forts.) (7) • Rettighetssubjektenes rettigheter • ”Sivile og politiske rettigheter” • ”Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter” • Hvilke rettighetssubjekter har hvilke rettigheter?

  11. Begrepet (forts.) (8) • Pliktsubjektene (materielle og prosessuelle aspekter) • Hvem har plikt til å respektere andres menneskerettigheter? • Statene som har påtatt seg traktatforpliktelsene • Dvs. statens offentlige myndigheter: alle grener og alle ledd • Dvs. i første rekke flertallets representanter • Hva med privatpersoner? • Den vanskelige grensegangen mellom offentlig myndighet og privat aktivitet

  12. Begrepet (forts.) (9) • Pliktsubjektenes plikter • Passivitetsplikter (”negative plikter”) • Plikt til å la være å utøve myndighet hvis utøvelse vil komme i strid med rettighetene • Eks KSPR Art 2(1) ”respektere … alle individer innen sitt territorium”, EMK art 1 • Aktivitetsplikter (”positive plikter”) • Plikt til å utøve myndighet hvis manglende utøvelse vil komme i strid med rettighetene • Eks KSPR Art 2(1) ”sikre … rettighetene som anerkjennes i konvensjonen”, EMK art 1 • Vanskelig grensedragning i praksis, eks. Stjerna mot Finland, EMD, Series A 299-B (1994) § 38; General Comment nr 31 (2004) fra FNs Menneskerettighetskomité • Hvordan kan vi vite hva slags plikter vi står overfor og hvilke pliktsubjekter som har pliktene?

  13. Begrepet (forts.) (10) • Privatpersoners “forpliktelser” etter menneskerettighetskonvensjonene • Statene og offentlige myndigheter som adressater • Betydningen av læren om positive forpliktelser • Eks X og Y mot Nederland, EMD, Series A 91 (1985) § 23 “These obligations may involve the adoption of measures designed to secure respect for private life even in the sphere of the relations of individuals between themselves” • Den såkalte tredjepartsvirkningen (“Drittwirkung”-doktrinen”) og lignende teorier

  14. Begrepet (forts.) (10) • General Comment nr 31 fra FNs Menneskerettighetskomite (“Nature of the general legal obligation imposed on state parties to the Covenant”) (2004): • www.unhchr.ch • www.bayefsky.org • EMDs praksis: www.echr.coe.int

  15. 2) Rettskilde- og metodespørsmål: Eksempelet EMK • Kort om de to hovedrettsgrunnlagene for internasjonale menneskerettsregler • Hvert konvensjonssystem sine rettskilde- og metodespørsmål • Hvorfor EMK-retten skiller seg ut • Hovedpunktene i EMK-rettens kilde- og metodelære

  16. Kilder/metode: Generelt (2) • Utgangspunktet for kilde- og metodespørsmål: • Internasjonale menneskerettsregler følger • Enten av folkerettslig sedvanerett • Eks. Barcelona Traction, Light and Power Company, Ltd (Belgia mot Spania), ICJ Reports 1970 s 3 § 33, South West Africa Case (Etiopia og Liberia mot Sør-Afrika), Reports 1966 s 6 • Kilde- og metodeutfordringer på området for sedvaneretten • Eller av traktat: menneskerettighetskonvensjonene

  17. Kilder/metode: Generelt (2) • Hvert konvensjonssystem sin kilde- og metodelære • Relativ visshet om kilde- og metodespørsmål forutsetter: • et kompetent tvisteløsningsorgan • Enkelte organer har (varianter av) domstolslignende kompetanse: FNs Rasediskrimineringskomite, FNs Torturkomite, FNs Barnekomité, Den europeiske sosialkomité, ILOs ekspertorganer, FNs Menneskerettighetskomité • Men bare to er domstoler: Den europeiske menneskerettighetsdomstol, Den amerikanske menneskerettighetsdomstol • og rettslig håndhevbare rettigheter og plikter • Hvilke konvensjoner har slike? Diskusjonen om “justiciability of economic, social and cultural rights”

  18. Kilder/metode: Generelt (3) • Hvorfor skilller EMK-retten seg ut? • En traktat med klare rettigheter og plikter for aktørene • En domstol • Omfattende domstolspraksis • Retningsgivende, til en viss grad, for andre internasjonale tvisteløsningsorganer • Størst betydning/relevans for norsk rett

  19. Kilder/metode: Generelt (4) • Hovedpunktene i EMK-rettens kilde- og metodelære • Forutsetter kunnskap om nasjonal(e) kilde- og metodelære(r) og folkerettslig kilde- og metodelære • Tre hovedspørsmål: • Hva er grunnlaget for kilde- og metodelæren • Hvilke kilder kjenner EMK-retten • Hvilken metode har EMKs autoritative rettsanvendere

  20. Kilder/metode: Generelt (5) • Hva er det rettslige grunnlaget for EMK-rettens kilde- og metodelære • EMK-rettslig sedvanerett? • EMK som traktat og som uttømmende rettighetskatalog • En søker å finne frem til gjeldende rett for så vidt gjelder innholdet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon

  21. Kilder/metode: EMKs kilder (1) • Hvilke kilder kjenner EMK-retten? • ICJ-statuttene artikkel 38(1) relevant? • EMDs domstolspraksis er relevant • Kildene: • Traktattekst • Folkerettslig sedvanerett • Domstolsavgjørelser • Utsagn fra internasjonale fora • Forarbeider • Rettsteori? • Europeisk konsensus • “Reelle hensyn”

  22. Kilder/metode: EMKs kilder (2) • Traktattekst • Egen traktattekst, eks. diskusjoner av uttrykket “necessary in a democratic society”, Handyside mot Storbritannia, Series A 24 (1976) § 48(2) • Andre traktaters tekster, Sahin mot Tyskland (2000) § 64

  23. Kilder/metode: EMKs kilder (3) • Folkerettslig sedvanerett • Al-Adsani mot Storbritannia, Reports 2001-XI § 55 “The Convention … cannot be interpreted in a vacuum” • Både jus cogens og fravikelig sedvanerett • Streletz, Kessler og Krenz mot Tyskland, Reports 2001-II (op. Loucaides); Fogarty mot Storbritannia, Reports 2001-XI, § 34 • Problemene med fastlegging av hva uskreven folkerett sier og hvor langt den rekker

  24. Kilder/metode: EMKs kilder (4) • Domstolsavgjørelser • Egne avgjørelser, eks Colas Est SA m. fl. mot Frankrike, Reports 2002-III § 40 • En prejudikatslære? Christine Goodwin mot Storbritannia, Reports 2002-VI § 74 • Andre internasjonale domstolers avgjørelser, Al-Adsani mot Storbritannia, Reports 2001-XI § 60 • Nasjonale domstolers avgjørelser om folkerettslige spørsmål, Al-Adsani mot Storbritannia, Reports 2001-XI § 60

  25. Kilder/metode: EMKs kilder (5) • Utsagn fra internasjonale fora • Europarådsorganer, Öcalan mot Tyrkia, 12.3.2003 § 233(2), Marckx mot Belgia, Series A 31 (1979) § 31(2), Guerra m.fl. mot Italia, Reports 1998-I § 34 • FN-fora og andre fora

  26. Kilder/metode: EMKs kilder (6) • Forarbeider • Hva er forarbeider? • Travaux préparatoires, eks James m. fl. Mot Storbritannia, Series A 98 (1986) § 64 • Explanatory reports, eks Maaouia mot Frankrike, Reports 2000-X § 36 • Hvilken vekt har forarbeider? Sammenheng med dynamisk tolking • Wien-konvensjonen om traktatretten art. 32

  27. Kilder/metode: EMKs kilder (7) • Europeisk konsensus • eks Comingersoll SA mot Portugal, Reports 2000-IV, § 34: • “The Court has also taken into account the practice of the member States of the Council of Europe in such cases. Although it is difficult to identify a precise rule common to all the member States, judicial practice in several of the States shows that the possibility that a juristic person may be awarded compensation for non-pecuniary damage cannot be ruled out.” • Hvordan kan EMD vite hva som utgjør europeisk konsensus? • Etterfølgende statspraksis • eks Bankovic m. fl. mot Belgia m. fl., Reports 2001-XI § 56 (“subsequent practice”) jf Wien-konvensjonen om traktatretten 1969 art 31(3)

  28. Kilder/metode: EMKs kilder (8) • Reelle hensyn? • Hva er egentlig reelle hensyn? • Opererer EMD med reelle hensyn som kilde? • Rettsteori? • Hva er rettsteori? • Hvorfor opererer ikke EMD med teori som en relevant kilde?

  29. Kilder/metode: EMKs metode (1) • Litt generelt om hva metode er • EMDs metode som en form for traktattolking: Forholdet til Wien-konvensjonen om traktatretten art. 31-33 • Hovedpunktene i EMKs (særpregede) tolkingsstil

  30. Kilder/metode: EMKs metode (2) • EMDs metode • Hva menes med “metode”? • Her: domstolenes måte å argumentere på for å komme frem til gjeldende rett • Og nærmere bestemt argumentasjonsstilen til EMKs autoritative fortolker, EMD (jf EMK artiklene 19 og 32) • Litt om nasjonalrettslig metode og folkerettslig metode • Forskjellige underliggende strukturer og forhold nødvendiggjør forskjelligartede tilnærminger • EMDs metode følges så lang råd er av norske domstoler • se bl.a. Rt 2002 side 557 (både flertall og mindretall) • EMDs metode er en metode for traktattolking

  31. Kilder/metode: EMKs metode (3) • Hvor finner vi informasjon om og retningslinjer for EMDs metode? • Sporadiske uttrykk for retningslinjer i traktaten: se artiklene 17 og 18 • Ingen regulering av metode/tolkingsstil i EMDs vedtekter/reglement • EMDs praksis • Wien-konvensjonen om traktatretten 1969 • Uskrevne folkerettslige prinsipper om tolking av traktater

  32. Kilder/metode: EMKs metode (4) • Særlig om EMDs forhold til Wien-konvensjonens retningslinjer • EMD forholder seg i utg. pkt. til Wien-konvensjonen om traktatretten art. 31-33 • eks. Bankovic m. fl. mot Belgia m. fl., Reports 2001-XI § 55 og Golder mot Storbritannia, Series A 18 (1975) § 29 • Men Wien-konvensjonen kan ikke fortelle oss alt om EMDs metode: • Wien-konvensjonen gir ingen omfattende retningslinjer • EMK er et særskilt folkerettslig instrument hvor suverenitetsprinsippets betydning presumptivt må modifiseres, Bankovic § 57 “mindful of the Convention’s special character as a human rights treaty “

  33. Kilder/metode: EMKs metode (5) • EMDs forhold til Wien-konvensjonen (forts.): Hva innebærer dette? • Utgangspunktet er en naturlig språklig forståelse av ordlyden, Wien-konv. art. 31(1) og Bankovic § 56 • Dersom ordlyden er klar, skal denne naturlig nok legges til grunn, Wien-konv. art. 31(1) • Hva hvis ordlyden ikke kan gi et klart svar?

  34. Kilder/metode: EMKs metode (6) • Hvis ordlyden etter en ren språklig forståelse ikke gir et klart svar: • Her kommer kildelæren inn, herunder kildene nevnt i Wien-konv art. 31, 32 • Dessuten prinsipper for videre ferd (tolkingsprinsipper)

  35. Kilder/metode: EMKs metode (7) • Hovedpunkter i EMKs metode • Teksten er utarbeidet i to autentiske versjoner – hvilken skal gis prioritet? • Litt om autonom tolking • Formålstolkingens store betydning • Generelt om formålstolking • Særlig om effektiv tolking • Særlig om dynamisk tolking • De praktiske konsekvensene av formålstolking • Særlig om EMDs pragmatiske tolkingsstil

  36. Frode Elgesem: ”Tolking av EMK – Menneskerettsdomstolens metode” Lov og rett 2003 nr 4-5 side 203-230

  37. Kilder/metode: EMKs metode (8) • Kort om prioritetsspørsmål ved kollisjon mellom de to autentiske tekstene • Wien-konvensjonen art. 33 • Eks Sunday Times mot Storbritannia, Series A 30 (1979) § 48: • “Thus confronted with versions of a law-making treaty which are equally authentic but not exactly the same, the Court must interpret them in a way that reconciles them as far as possible and is most appropriate in order to realise the aim and achieve the object of the treaty” • Hva vil dette innebære?

  38. Kilder/metode: EMKs metode (9) • Litt om autonom tolking • Hva vil det si at EMD tolker enkelte av traktatens ord og uttrykk autonomt? • Full autonomi eller enveisautonomi? • Er alle ord og uttrykk i EMK autonome • Eksempel på ikke-autonome uttrykk: “lovlig” I EMK P4 art 2 • Eksempel på autonomt uttrykk: “straffesiktelse” i art. 6 nr 1, eks. Engel m. fl. mot Nederland, Series A 22 (1976) § 81

  39. Kilder/metode: EMDs metode (10) • Formålstolking • Hva er formålstolking/teleologisk tolking? • Wien-konv art. 31 “in light of its object and purpose” • Hva er EMDs formål? • “beskytte menneskerettighetene” • Hva vil det nærmere bety? • Hvem sine menneskerettigheter • Hva menes med menneskerettigheter i denne sammenheng? • Fortalens betydning, jf Golder mot Storbritannia, Series A 18 (1979) § 34(1) “generally very useful for the determination of the “object” and “purpose”)

  40. Kilder/metode: EMDs metode (11) • Hva sier fortalen? • som tar i betraktning Verdenserklæringen om menneskerettighetene, kunngjort av De forente nasjoners Generalforsamling den 10. desember 1948; • som tar i betraktning at denne erklæringen har som mål å sikre at de rettigheter den fastslår, blir universelt og effektivt anerkjent og etterlevd; • som tar i betraktning at Europarådet har som mål å skape større enhet blant sine medlemmer, og at en av måtene dette mål kan nås på, er å opprettholde og videreføre menneskerettighetene og de grunnleggende friheter; • som på ny bekrefter sin oppriktige tro på disse grunnleggende friheter, som danner grunnlaget for rettferdighet og fred i verden, og som best kan opprettholdes gjennom et effektivt politisk demokrati, og på den annen side gjennom en felles forståelse og etterlevelse av de menneskerettighetene de avhenger av; • idet de som regjeringer i likesinnede europeiske stater med en felles arv av politiske tradisjoner, idealer, frihet og rettsstatsprinsipper, har besluttet å ta de første skritt til en felles gjennomføring av visse av de rettigheter som er uttrykt i Verdenserklæringen; er blitt enige om følgende:

  41. Kilder/metode: EMKs metode (11) • EMKs underliggende verdisystem (“object and purpose”) • Beskyttelse av individets verdighet og integritet • Vern om demokratiet • Vern om rettsstatens prinsipper • Europeisk integrasjon på rettighetsområdet • Ivaretakelse av den felleseuropeiske rettstradisjon • Hva har dette å si for praktisk tolking av EMK? • Formålstolking medfører utvidende tolking, eks Colas Est SA mfl mot Frankrike, Reports 2002-III § 41 • Instrumentell formålstolking, eks Autronic AG mot Sveits, Series A 178 § 47

  42. Kilder/metode: EMKs metode (12) • Særlig om effektiv tolking • Effektivitetsprinsippet er ikke spesielt for EMK-retten • Men har stor betydning • En variant av formålstolkingen • Eks Airey mot Irland, Series A 32 (1979) § 24(2): • “The Convention is intended to guarantee not rights that are theoretical or illusory but rights that are practical and effective “ • Motstand mot begrepsjurisprudens og formalisme; pragmatisk holdning så lenge formålet med konvensjonen kan fremmes

  43. Kilder/metode: EMKs metode (13) • Særlig om dynamisk tolking • En variant av effektiv og teleologisk tolking. Hva er motstykket? • Tyrer mot Storbritannia, Series A 26 (1978) § 31(2): • “the Convention is a living instrument which … must be interpreted in the light of present-day conditions.” • Christine Goodwin mot Storbritannia, Reports 2002-VI § 74 • “However, since the Convention is first and foremost a system for the protection of human rights, the Court must have regard to the changing conditions within the respondent State and within Contracting States generally and respond, for example, to any evolving convergence as to the standards to be achieved “ • Hvordan kan EMD vite hvilke samfunnsendringer som har skjedd? • Christine Goodwin § 75: “The Court proposes therefore to look at the situation within and outside the Contracting State to assess “in the light of present-day conditions” what is now the appropriate interpretation” • “sosiologisk metode”) • Et element av antatt demokratisk fundament • Hva sier statene?

  44. Kilder/metode: EMKs metode (14) • Tilknappethet og gåtefullhet – neppe tilfeldig • EMKs utpregede pragmatiske tolkingsstil • Til private aktørers fordel • Til offentlige myndigheters fordel

  45. Vilkårene for søksmålsadgang • Søksmålsadgang for organer som godtar private søksmål • Her: EMD og FNs menneskerettighetskomite • Kort om de mange ulike vilkårene • Særlig om to av vilkårene • ”Offer”-kravet • Vilkåret om ”uttømming av nasjonale rettsmidler”

  46. Søksmålsvilkår (2) • Det oppstilles en lang rekke vilkår for søksmålsadgang • Regulert i EMK art. 1, 34 og 35, og KSPR FP art. 1-7 • Men til dels også av den enkelte rettighetsbestemmelse • Personelle vilkår (jurisdiksjon ”ratione personae”) • Rett rettighetssubjekt og pliktsubjek”. ”Offer-”kravet • Vilkår knyttet til tid (”ratione temporis”) • Søksmålsfrister: EMK og KSPR har forskjellig regulering • Tilbakevirkning? – spm om når staten tiltrådte konvensjonsforpliktelsene • Vilkår knyttet til sted (”ratione loci”) • Jurisdiksjonsbegrepet, EMK art 1 og KSPR FP art 1 • Geografisk utstrekning; ekstraterritoriell jurisdiksjonsutøvelse

  47. Søksmålsvilkår (3) • Vilkår knyttet til materielle rettsforhold (jurisdiksjon ”ratione materiae”) • I realiteten et spørsmål om tolking av rekkevidden av den enkelte rettighetsbestemmelses materielle innhold • Funksjonelle og andre vilkår • Misbruksforbudet • Rettskraft og litispendens • Anonyme klager • Alle nasjonale rettsmidler må være uttømt

  48. Søksmålsvilkår (4) • Særlig om ”offer”-kravet • EMK art. 34, KSPR FP art. 1 • hva innebærer vilkåret? Et krav om ”rettslig interesse” • ”the word ”victim” … refers to the person directly affected by the act or omission at issue, the existence of a violation being conceivable even in the absence of detriment”, eks. De Jong, Baljet og Van den Brink mot Nederland, Series A 77 (1984) § 41 • En kan som utg. pkt. ikke klage på vegne av andre • En kan som utg. pkt. ikke klage vedrørende abstrakte eller hypotetiske forhold • Krav om en plausibel påstand om krenkelse. Prejudisiell vurdering foretas • Ikke krav om at en har lidt erstatningsberettiget overlast, skade eller tap

  49. Søksmålsvilkår (5) • Mer om “offer”-kravet • Om kravet er oppfylt vil bero på rettslige og faktiske forhold i saken • Som hovedregel krav om nasjonalrettslig partsstatus hvis klagen gjelder domstols- eller forvaltningsvedtak • Unntak kan likevel tenkes. Effektivitetsprinsippet vil ofte spille inn • Agrotexim Hellas SA m. fl. mot Hellas, Series A 330 (1996) § 62 • Lizarraga m. fl. mot Spania, 27.4.2004 § 38

  50. Søksmålsvilkår (6) • Dersom klagen gjelder lovgivning, kan risiko for direkte påvirkning være nok • Klass m. fl. mot Tyskland, Series A 28 (1978) §§ 34-38: meget konkret vurdering • Johnston m. fl. mot Irland, Series A 112 (1986) § 42: “Article 34 … enables individuals to contend that a law violates their rights by itself, in the absence of an individual measure of implementation, if they run the risk of being directly affected by it.” Konkret vurdering

More Related