Multiple intelligenser

1. Multiple intelligenser Et utvidet perspektiv på intelligens

2. FYLL UT Hovedpunkter i min forståelse av dette tema! (Hva kan jeg?) Læreplan. Hva ønsker jeg å lære? Refleksjon over tema Hva vil jeg bidra med i tema- behandlingen? Hva jeg tror undervis- ningen vil inneholde i dag. Før opp noen punkter

3. Til debatt! Hva er intelligens?

4. Visuell test 1 2 3 4 5 6

5. Ordforrådet: understrek det ordet som har en betydning som er forskjellig fra de andre Fetter Bestefar Søster Nevø Gudbarn Onkel Synge Skrike Protestere Hyle Nynne Hviske Usalig Omvendt Motsatt Motstilt Antagonistisk Motsetning Stråhatt Bispelue Bowler Soltopp Kaskjett Fez

6. Skjematest: Hvilken figur kompletterer skjemaet

7. Intelligens: trad. forståelse • Intelligens = en generell evne som finnes i forskjellige grad hos alle. • Evnen kan måles • Evnen til å besvare temaer i intelligenstester • Slutning fra testscore til underliggende evne støttes av statistiske teknikker: korrelasjon • Den generelle intelligens endrer seg lite med årene. Medfødt evne/egenskap

8. Intelligens og skolen • Barn med den høyeste intelligens har evnen til å løse problemer, finne svarene på spesifikke spørsmål og lære nytt stoff hurtig og effektivt • Til debatt: • Er dette et kjennetegn ved skolen?

9. Intelligenstest som forvarsel? • Tester • Forvarsel om skolesuksess KARI: den flinke PER: gjennomsnittseleven

10. Senere i livet • Per: • gjennomsnittseleven - flink maskiningeniør, betraktet som svært flink av mange • Kari: • den dyktige elev - mellomleder i bank: utmerker seg ikke spesielt

11. Hva intelligenstester måler • Intelligens i vår kultur = de evner som brukes ved løsning av logiskeog språklige problemer. • Forutsier skoleprestasjoner men ikke hvordan det går senere i livet.

12. Utfordringer mht. trad. oppfatning: evner og anlegg • Den gode sjakkspiller • Den gode musiker • Den gode idrettskvinne og – mann. • Spørsmål: er disse intelligente • Hvis ja: hvorfor fanger ikke testen opp dette? • Hvorfor er våre tester ikke i stand til å forklare omfattende områder innenfor vår menneskelige streben.

13. Til debatt! Hvordan forholde seg til intelligens og evner og anlegg som alle mennesker viser?

14. Multiple intelligenser ( • Menneskers kognitive kompetanse kan beskrives bedre som en rekke evner, talenter og mentale ferdigheter som vi kaller intelligenser! • Alle har disse ferdigheter i et visst omfang som er forskjellige i nivå og kombinasjoner av ferdigheter.

15. MI: bygger ut den tradisjonelle oppfatning • En intelligens medfører evnen til å løse problemereller skape produkter som har en virkning i en bestemt kulturell sammenheng eller samfunn.

16. Problemene og Produktene • Problemene: • Lage avslutning på en historie • Komme med et bra sjakktrekk før den andre • Reparere et sengeteppe • Produktene: • Vitenskapelige teorier • Musikalske komposisjoner • Vellykkede politiske kampanjer

17. Hvordan velge intelligenser -4 kriterier • De intelligenser som har rot i biologien • De intelligenser som verdsettes i en eller flere kulturelle sammenhenger. • De intelligenser som har en identifiserbar kjernefunksjon eller et sett av funksjoner • Musikalitet: følsomhet over for forhold mellom tonehøyder • Språklig intelligens: følsomheten for fonologiske trekk • Kunne innkodes i et symbolsystem • Et kulturelt oppfunnet betydningssystem • Eks.: språk, musikk, matematikk, bildekunst

18. Intelligenser • Musikalsk • Krops-kinestetisk • Logisk-matmatisk • Språklig • Romlig (spatial) • Interpersonell • Intrapersonell

19. Spøkefull egentest • Musikalsk: 1 2 3 4 5 6 • Krops-kinestetisk : 1 2 3 4 5 6 • Logisk-matmatisk : 1 2 3 4 5 6 • Språklig : 1 2 3 4 5 6 • Romlig (spatial) : 1 2 3 4 5 6 • Interpersonell : 1 2 3 4 5 6 • Intrapersonell : 1 2 3 4 5 6

20. Musikalsk • Biologi: • Knyttet til deler av hjernen • Høyre • En eller flere kulturelle sammenhenger: • Musikk et universelt fenomen • Kjernefunksjoner: • Studier av småbarns utvikling: en rå bearbeidingsevne • Symbolsystem • Gjennom spille og synge

21. Kropps-kinestetisk intelligens • Biologi • Bevegelsene i hjernebarkens motoriske sentre • Begge hjernehalvdeler dominerer bevegelsene i den motsatte side av kroppen. • En eller flere kulturelle sammenhenger: • Spesialiserte kroppsbevegelser av betydning for mennesket også sammen med verktøy • Kjernefunksjoner: • Kropps-kinestetisk kunnskap som problemløsende • Symbolsystem • Bevegelse og dans

22. Logisk-matematisk intelligens • Biologi: • Visse deler av hjernen mer framtredende enn andre ved matematiske beregninger. • Tallrike matematiske vidunderbarn • En eller flere kulturelle sammenhenger: • Matematikk et universelt fenomen • Kjernefunksjoner • Problemløsningsprosess • Hurtig • Nonverbal natur • Løsningne kan konstureres før den formuleres • Dette skjer oftere for noen mennesker = intelligens • Symbolsystem • Regne

23. Språklig intelligens • Biologi: • Brocas-området involvert ved produksjon av grammatiske setninger • Utvikling hos barn: særlige områder av hjernen • En eller flere kulturelle sammenhenger: • Språklig begavelse er universell • Kjernefunksjoner • Produserer grammatiske setninger • Symbolsystem • Setninger og fortellinger

24. Romlig (spatial) intelligens • Biologi: • Høyre hjernehalvdel • En eller flere kulturelle sammenhenger • Navigasjon • Kreves v/navigasjon og ved bruk av kartnotasjonssystemet • 3-dimensjonalitet • Kjernefunksjoner • Finne vei, gjenkjenne ansikter og lignende scenarier, se små detaljer • Gjenstand sett fra andre synsvinkler • Symbolsystem • Tegne/male: visuelle kunstarter: utnyttelse av rommet • Lager indre bilder (jfr. navigasjon i Mikronesia

25. Interpersonal intelligens • Biologi: • Hjernen: Frontallappene • Den langvarige barndom: nær kontakt avbrutt, interpersonell utvikling i fare • Betydningen av sosial interaksjon • Ledelse, orgaisasjon, soildaritet, gruppesamhold • En eller flere kulturelle sammenhenger • Finnes mer eller mindre i alle kulturer • Kjernefunksjoner: • Evne til å merke forskjeller blant mennesker: • Humør • Temperamenter • Motivasjon • Intensjoner • Symbolsystem • Avleser andres intensjoner

26. Intrapersonal intelligens • Biologi • Frontallapper • En eller flere kulturelle sammenhenger • Finnes på tvers av kulturer • Kjernefunksjoner • Sette seg ut over tilfredsstillelsen ved instinktive drifter • En persons viten om indre aspekter: • Adgang til eget følelsesliv • Eget følelsesregister • Evnen til å skjelne mellom følelsene • Sette navnelapper på dem • Kunne bruke dem som et middel til forståelse og styring av egen atferd. • Symbolsystem • Selvbevissthet = et symbol på alle aspekt v/personligheten|

27. Ny spøkefull egentest • Musikalsk: 1 2 3 4 5 6 • Krops-kinestetisk : 1 2 3 4 5 6 • Logisk-matmatisk : 1 2 3 4 5 6 • Språklig : 1 2 3 4 5 6 • Romlig (spatial) : 1 2 3 4 5 6 • Interpersonell : 1 2 3 4 5 6 • Intrapersonell : 1 2 3 4 5 6

28. To måter å tenke intelligens på Intelligens Livet generelt: problemløsnings-evne

29. Perspektiver i MI • Intelligensene er uavhengige • Høy matematisk intelligens er ikke det samme som høy språk- eller musikkintelligens. • Dette til forskjell fra vanlige intelligenstester. • Kombinasjon av intelligenser • Komplekse kulturelle sammenhenger krever en kombinasjons av intelligenser. • Individet = samling av evner /talenter framfor problemløsningsevne

30. Naturlig utviklingsbane for en intelligens • Universell utbredelse • Alle mennesker viser kjerneferdigheter innen hver av de 7 intelligensene • 1. trinn: Rå erfaringsevne • Musikk: skjelne toner • Spatial: romlig oppfatning • 2. trinn: symbolsystem: barna viser deres evner (intelligens) gjennom det grep de har om • Språk: ord, setninger, fortellingner • Musikk: sanger • Spatial forståelse: tegninger • Kinestetisk: bevegelse og dans

31. Naturlig utviklingsbane for en intelligens • 3. trinn: notasjonssystem • hver intelligens + symbolsystem uttrykkes i symbolsystem • Tegn på papir står for symboler • Notasjonssytemene læres gjennom opplæring – skolen • 4. trinn: yrkes- og fritidsbeskjeftigelse • Mattematikk: matematiker, revisor, mattelærer, forsker, kasserer • Romlig (spatial): navigatør, sjakkspiller, topolog

32. Til debatt! Drøft utviklingsbanen til intelligensene innen MI. Hva slags oppfatning og forståelse har du?

33. Forskjellig vekt av evner • Lovende • ”På vippen”

34. Utviklingsbanens konsekvenser for undervisning • Barn/bhg: • Barn kan oppdage noe om sine egne muligheter • Krystalliserende opplevelser • Skolen • Viktig å beherske notasjonssytemene • Å bare utforske selv: gir ikke godt nok utbytte da det er visse rammer som må beherskes. • Viktig med struktur for å beherske notasjonssystemene • Alle barn derfor behov for opplæring • Å finne den riktige form

35. Utviklingsbanens konsekvenser for undervisning • Ungdomsårene • Hjelp til å velge karriere: presentasjon av den kulturelle rollen • Eks: lege: logisk-matematisk intelligens • Privatpraktiserende lege: • Logisk matematisk intelligens • Interpersonale ferdigheter • Kirurgen: • Logisk matematisk intelligens • Kropps-kinestetisk fingerferdgihet

36. Utviklingsbanens konsekvenser for undervisning • Undervisningen må endres i takt med utviklingen av intelligensen • Forskjell • Stimulerende miljø i bhg og ungdomstrinnet • Personer har kun glede av undervisning dersom den samstemmer med deres stadium i utviklingsforløpet • For tidlig eller for sent • Sterk strukturering kan forsere utviklingen og gi ”lovende” barn • Sterk strukturering kan begrense valg og hindre personlig uttrykk • Kan hindre utvikling av andre intelligenser

37. Til debatt! Drøft konsekvensene for undervisning og læring i skolen!

38. Et behov: vurdering • Intelligensprofilen hos den enkelte elev • Vekk fra standardiserte tester • Mattetest: • Mindre barn: Piaget-type av tester • Større barn: bevise svar i for eksempel andre numeriske systemer • Intelligenstest må omfatte evnen til å • Løse problemer + skape produkter ved hjelp av de redskaper/utstyr som hører til intelligensen • Se hvilken intelligens individet foretrekker når det har valget

39. Forskjeller fra vanlige intelligenstester • Testene skaper de problemene som skal løses gjennom materialer, utstyr, samtaler osv. • Vanlig test: bruker papir og blyant • Resultatene rapporteres som testpersonens individuelle profil • Vanlig test: • plassering innenfor en gruppe • poeng

40. Læringsstiler - sammenligning

41. Til debatt! Hva er forskjeller og likheter mellom MI og læringsstiler