VELFERDSSAMFUNNET

1. VELFERDSSAMFUNNET Ei utfordring for dagens unge Paul Georg Skogen Barnelege ass fylkeslege, Nord Trøndelag

3. VELFERDSSAMFUNNET

4. VELFERDSSAMFUNNET

5. HALLO!!?? ER DET NOEN DER? ”UNDER OMBYGGING…!” Hormoner er farlige greier… KOMPETANSE, MEN PÅ FEIL TING TIL FEIL TID… KOMPLISERT, ALDRI HAR SÅ MANGE HATT SÅ MYE INFORMASJON INN PÅ SÅ KORT TID… OG MED SÅ LITE SØVN!!! Marcin Wojnar, Mark A. Ilgen, Julita Wojnar, Ryan J. McCammon, Marcia Valenstein og Kirk J. Brower. Sleep problems and suicidality in the National Comorbidity Survey Replication. Journal of Psychiatric Research, vol. 43, nr. 5, februar 2009, side 526-531. doi:10.1016/j.jpsychires.2008.07.006 - Adenosin har stor betydning for søvnen vår, og stoffet er årsaken til at alle uten unntak trenger å sove hver natt. Det finnes ikke noen som aldri sover, for det vil kreve at personen kunne ha vilkårlig høye verdier av adenosin i kroppen, noe som ikke lar seg gjøre, sier Jennum. Marcin Wojnar, Mark A. Ilgen, Julita Wojnar, Ryan J. McCammon, Marcia Valenstein og Kirk J. Brower. Sleep problems and suicidality in the National Comorbidity Survey Replication. Journal of Psychiatric Research, vol. 43, nr. 5, februar 2009, side 526-531. doi:10.1016/j.jpsychires.2008.07.006 - Adenosin har stor betydning for søvnen vår, og stoffet er årsaken til at alle uten unntak trenger å sove hver natt. Det finnes ikke noen som aldri sover, for det vil kreve at personen kunne ha vilkårlig høye verdier av adenosin i kroppen, noe som ikke lar seg gjøre, sier Jennum.

6. VELFERDSSAMFUNNET

7. Under ombygging…! Pubertet, vekst og utvikling Aldri tidligere har ungdom møtt denne utfordringa så tidlig og levd i den så lenge… Aldri har samfunnet hatt ”behov for” sin ungdom så sent i livet Aldri har ungdom hatt så mange alternativ Aldri har ungdom hatt så lite søvn og så lite reell hvile…

9. VELFERDSSAMFUNNET Søvnbehovet for voksne: ca 7 t Søvnbehovet 15-19 år: 8-9 t Reell søvn for dagens unge i Norge: 5-6 t Søvn er mer nødvendig enn noen gang, og vi har mindre tid til det enn noen gang… Hjernens melatonin-produksjon er altså så snedig innrettet at den hjelper oss med å være våkne om dagen og sove om natten - det utgjør kort sagt vår indre klokke, som styrer døgnrytmen vår. De fleste av oss er født med en indre klokke, som følger en naturlig døgnrytme på 25 timer. Døgnrytmen er altså litt for lang i forhold til døgnets faktiske lengde, så derfor er det viktig at det indre klokken hver morgen blir nullstilt med massevis av lys på noenlunde samme tidspunkt. Begynner vi å flytte rundt på søvnen, går det altså utover det indre klokken, og dermed går det i ball for kroppens døgnrytme. - Søvnmodellen med de to kurvene er god og svært robust, for den gjør det klart at vi er underlagt hjernens natur. Og samtidig hjelper den oss med å forstå en lang rekke søvnforstyrrelser, sier Poul Jennum, som nevner flere eksempler.Hjernens melatonin-produksjon er altså så snedig innrettet at den hjelper oss med å være våkne om dagen og sove om natten - det utgjør kort sagt vår indre klokke, som styrer døgnrytmen vår. De fleste av oss er født med en indre klokke, som følger en naturlig døgnrytme på 25 timer. Døgnrytmen er altså litt for lang i forhold til døgnets faktiske lengde, så derfor er det viktig at det indre klokken hver morgen blir nullstilt med massevis av lys på noenlunde samme tidspunkt. Begynner vi å flytte rundt på søvnen, går det altså utover det indre klokken, og dermed går det i ball for kroppens døgnrytme. - Søvnmodellen med de to kurvene er god og svært robust, for den gjør det klart at vi er underlagt hjernens natur. Og samtidig hjelper den oss med å forstå en lang rekke søvnforstyrrelser, sier Poul Jennum, som nevner flere eksempler.

11. VELFERDSSAMFUNNET

12. Komplisert…! Aldri har så mange møtt så store utfordringer hjemme, på skolen, i arbeidslivet, med seg selv, i forhold til andre …og vært så alene om å prøve å komme seg gjennom det! FORUTSETNINGA FOR Å LÆRE er at du har det rimelig ”ålreit”, er våken og har fått litt mat… Da kan ”individuell tilpasning” starte!

13. VELFERDSSAMFUNNET Det er ikke så ille som vi trodde -Det er værre…!

14. Konsekvenser ”drop outs” Suicid og suicidalforsøk Livsstilssykdommer (overvekt, diabetes,…), psykosomatiske plager, rus, atferdsproblem, depresjon, angst, søvnfaseforstyrrelse, ME,… Dårligere karakterer og ”tapsopplevelse”, UNDERPRESTERING …ingen har bruk for meg før jeg er 25 og har universitetsgrad…?

15. TILTAK… ”LAVTERSKELTILBUD” = En som har tid til å lytte når jeg har lyst til å fortelle… Trygt og kjent kontaktpunkt MEN: ”Lavterskeltilbudet” trenger noen å konsultere og kunne henvise til hvor? Ungdomsmedisin! Overgangsfasen og ”tilstandsrapport” Tverrfaglig EU- kontroll på ungdommen? TVERRFAGLIGHET på skolene! hvor ble skolelegen av? Ungdomsmedisin! VIDEREGÅENDE OPPLÆRING er for komplisert (teoretisk, rigid, mange valg)

16. TILTAK…(FORTS) Er det ungdommen som er problemet, eller er det velferdssamfunnet vårt? KJØPESENTRA- hvem ser de unge? Helsestasjonen med kveldsåpent der? Samfunnets stengetider og leggetider Pc’n på stua, mobilen av til natta AML for ungdom? Styrke FORELDREKOMPETANSEN og FAMILIEN

17. Utfordringer for oss alle… Bry oss, engasjere oss i den enkelte Fange opp fraværet tidlig, aktivt oppsøke den det gjelder, tilpasse på kort og lang sikt Skaffe oss kompetanse på ”ungdomsmedisin” og ungdoms hverdag På bakgrunn av det utredning og samtale gir, gi den enkelte kompetanse og verktøy til å takle sitt eget liv Hvor, hvem, hva, hvordan, når…!?

18. Det viktigste for alle som har med ungdom å gjøre, er å være tilgjengelig og vise at vi bryr oss. Det er ofte små ting som kan endre store problemer. Vi må være ærlige, tørre å spørre og å si hva vi mener, men da må vi også være villig til å bruke tid på å lytte og være åpen og nysgjerrig på hvordan ungdommen egentlig har det og tenker. Ungdomstid er tid for spenning og forandring. Det skal kjennes litt!  Dagens ungdom møter en hverdag og et velferdssamfunn som er mer komplisert enn noen gang. Oppdatert kunnskap er viktig for at vi skal kunne skape trygghet og trivsel og forebygge problemer. Det er et samfunnsansvar både å skaffe denne kunnskapen og å bruke den.

21. VELFERDSSAMFUNNET Steinar Krokstad, psykiater, leder HUNT Ottar Bjerkeset, psykiater og leder for Forskning og utdanningsavdelingen ved Helse Nord Trøndelag HF Mona Reitan Rosenlund PPT rådgiver Gunnvor Åsbø Sos.ped.rådgiver Ole Vig videregående skole, Stjørdal

22. VELFERDSSAMFUNNET Fra JULESTASEN Til HOMEOSTASEN

23. Fokus på noen sykdommer Forsinket søvnfasesyndrom Kronisk utmattelsessyndrom (ME/CFS) Post traumatic stress disorder (PTSD) Typisk for disse: Behandlingen er ekstremt utfordrende både for den som har sykdommen og de som står rundt. Behandlingen bryter med det vanlige ”ta deg sammen og kom deg opp om morran”- prinsippet