Forskningskvoter

1. FORSKNINGS- OG SKOLEKVOTER MM MØTE 3. MAI 2007 FISKERIDIREKTORATET, BERGENSYNSPUNKTER FRA NORGES FISKARLAGNorges Fiskarlag Jan Birger Jørgensen

2. Forskningskvoter • Prinsipiell behandling i Landsstyret i april 2004 – har i ettertid ved flere anledninger påpekt betenkelige prinsipielle sider og behov for å redusere nivået på forskningskvotene • Konstruksjon som oppsto i tilknytning til kvoteavtalen mellom Norge og Russland – ut fra et utstrakt fordekt forskningsfiske etter blåkveite på slutten av 90-tallet • Hensiktsmessig å trekke eventuelle forskningskvoter fra fastsatte totalkvoter (samordning for fellesbestander) • Etter hvert fått et betydelig omfang som nå inkluderer både torskesektoren og sildesektoren • Utgjorde i 2006 en førstehåndsverdi på anslagsvis 300 mill NOK, knapt 3% av samlet førstehåndsverdi

3. Forskningskvoter • Kvantumsomfang og verdi (ca 300 mill. NOK) bekrefter at norske fiskere bidrar med BETYDELIGE SUMMER for å finansiere ulike typer forskningsaktiviteter • som i utgangspunktet er et offentlig budsjettansvar

4. Forskningskvoter • Norges Fiskarlag er i utgangspunktet imot at det avsettes særskilte fiskekvoter til forskningsformål • Har imidlertid gitt aksept for den konstruksjonen som er etablert mellom Norge og Russland, MEN nivået på kvotene MÅ reduseres betydelig

5. Forskningskvoter • Finner det sterkt kritikkverdig at norske myndigheter ensidig har avsatt særskilte forskningskvoter på flere pelagiske fiskeslag hvor vi har fellesforvaltning med andre land, hvor de øvrige parten (e) så langt ikke har avsatt slike særskilte kvoteavsetninger

6. Forskningskvoter • Brukere av forskningskvoter:- Havforskningsinstituttet (egne forskningsfartøy, leide fartøy, referanseflåten)- Fiskeridirektoratet (Overvåkningstjenesten, utviklingstiltak)- Skoler (opplæring – egne skolefartøy og innleide fartøy) - Diverse forskningsinstitusjoner (utprøving av ulike tekniske innretninger – praktiske forsøk)

7. Forskningskvoter • Havforskningsinstituttets aktiviteter- aksepterer at HI’s egne fartøy har et visst kvotebehov i tilknytning til ressurskartlegging og mengdemåling (ideelt burde imidlertid slikt uttak være unødvendig å bokføre – heller korrigere generelt for slikt uttak gjennom justeringer av fiskedødeligheten F) • Svært positivt med Referanseflåten (initiert av Fiskarlaget), men disse fartøyene bør heller gis økonomisk kompensasjon kanalisert gjennom offentlige budsjetter for det merarbeid som utføres på slike fartøy og IKKE gjennom tildeling av ekstra kvoter (forskningskvoter)

8. Forskningskvoter • Utprøving av nye tekniske innretninger gjennom praktiske fiskeforsøk bør i utgangspunktet skje ved at man benytter penger fra forskningsbudsjetter til å kunne ”kjøpe fri” fartøy som allerede er tildelt aktuelle kvoter • Og ikke finansiere slike forsøk gjennom å ”ta fisk” (saldere mot) fra kvotene til norske fiskere.

9. Forskningskvoter • Fiskeridirektoratets aktiviteter- Overvåkningstjenesten for fiskefelt tildeles en stor andel av de årlige forskningskvotene- Fiskarlaget genuint opptatt av å beskytte ungfisk og yngel gjennom stengninger av fiskefelt, MEN- Fiskarlaget er sterkt uenig i at det brukes norske fiskekvoter til å finansiere dagens Overvåkningstjeneste for fiskefelt - har ved en rekke anledninger bedt om at denne tjenesten organiseres mer effektivt enn det gjøres i dag- Dette kan bl.a. gjøres ved større bruk av Kystvakten og utplassering inspektører om bord på ordinære fiskefartøy som driver fiske i aktuell områder

10. Skolekvoter • Fiskarlaget støtter en ordning med egne skolekvoter innenfor et ”rimelig nivå”, MEN slike kvoter skal ikke bidra til å finansiere anskaffelse og drift av fartøy og utstyr • Skolekvoter må kun tildeles de særskilte skolefartøyene, og eventuell bruk av ordinære fiskefartøy i yrkesopplæringen må benytte egne kvoter, eventuelt supplert med finansiering gjennom de enkelte skoler sine egne budsjetter • Samsvarer med forslag fremmet i Innstillingen ”Fra ungdom til fisker fra fisker til fartøyeier” (2006)

11. Agnkvoter • Fiskarlagets medlemmer har hatt ulike syn på agnkvoteordningen – både støtte og motstand (kryssubsidiering) • Tidligere ordning med lineegnetilskudd må reetableres

12. Oppsummering • Krever at spørsmålet om anvendelse av forskningskvoter på det omfang vi har i dag snarest tas opp til prinsipiell vurdering i regjeringen – Stortinget • De store økonomiske verdiene disse kvotene representerer må sees i sammenheng med øvrig offentlig budsjettprosess • Slik dette skjer i dag er dette en betydelig skjult finansiering av forskning

13. Oppsummering • Kan ikke godta at norske fiskere heretter skal ”betale” mesteparten av den offentlige regningen (ansvaret) gjennom reduserte fiskekvoter og inntektsmuligheter • Det må ikke være så enkelt at fiskerimyndighetene bare kan ta av kvotene til norske fiskere for å dekke opp underbalanse i offentlige budsjetter • Fiskeflåten er allerede sterkt belastet med ulike typer avgifter og gebyrer, hvorav flere er et soleklart offentlig ansvar

14. Oppsummering • Hovedprinsipp at hele totalkvoten av ulike fiskeslag SKAL fordeles fullt ut til norske fiskere • Forskning i utgangspunktet et offentlig ansvar • Fiskerne bidrar allerede også til fiskeriforskningsprosjekter gjennom eget avgiftstrekk (FHF)

15. Oppsummering • Dersom ikke utviklingen knyttet til nivå og praksis med forskningskvoter tas opp til full gjennomgang FRYKTER Fiskarlaget at dette eskalerer ytterligere og kommer ut av ”kontroll”- HASTER • Et nivå langt over det en slik ordning var tiltenkt i starten