Karl Popper: The Logic of Scientific Discovery

1. Karl Popper: The Logic of Scientific Discovery 3. seminar i “Grunnlagsprobblemer i statsvitenskap” Carl Henrik Knutsen, 9/6 2009

2. Strukturen i LSD • 1) A survey of some fundamental problems • 2) On the problem of a theory of scientific method • 3) Theories • 4) Falsifiability • 5) The problem of the empirical basis • 6) Degrees of testability • 7) Simplicity • 8) Probability • 9) Some observations on quantum theory • 10) Corroboration, or how a theory stands up to a test

3. Sitat s.3 • A scientist, whether theorist or experimenter, puts forward statements, or systems of statements, and tests them step by step…it is the task of the logic of scientific discovery… to give a logical analysis of this procedure

4. Noen hovedpoenger • Demarkasjonskriterier for vitenskap • Kritikken av de logiske positivistene, den empiriske basis og induksjonsproblemet • Falsifiserbarhet og logiske slutninger • Falsifiserbarhet og vitenskapens progresjon • Viktigheten av “det gode problemet”. Psykologiske faktorer. • “Normative implikasjoner” for forskere, ad hoc hypotesen, kritisk rasjonalitet • Enkelhet, presisjon, universalitet og generalitet i teorier. Hvordan relaterer disse seg til falsifiserbarher • Subjektive vs objektive sannsynlighetsteorier, frekventisme. Sannsynligheten av hendelse vs sannsynligheten av hypotese eller teori • Korroborering av eksisterende teorier og teorivalg, mengde tester vs type tester

5. Induksjon og vitenskap • De tidlige empiristene og logiske positivistene. Det atomistisk-empiriske grunnlaget for kunnskap og vitenskap. Syntetisering av beksrivelser av enkeltobservasjoner. Protokollsetninger. • Induksjon og Humes problem • Poppers aksept av Hume • Hvordan omgå Humes problem? • Skillet mellom de psykologiske aspektene relatert til hypoteseutvikling, og den stringente vitenskaplige metode knyttet til testing av hypotesene

6. Falsifikasjon • “Theories are nets we cast to catch what we call ‘the world’…Den beste indikasjonen på om teoriene er korrekte er hvorvidt vi får fisk eller ikke. • Kausalitet som metafysisk postulat. Forklaring: Universelle lover og initialbetingelser. • Vitenskaplige teorier som universelle påstander • Modus tollens (singular statements can falsify universal statements..) • Ultimate sannheter i vitenskap, psykologisk overbevisning. Beviser og empirisk vitenskap • Viktigheten av inter-subjektiv testbarhet • Vitenskap som metode • Sjekk logisk konsistens teori (alt kan utledes fra en inkonsistent teori, forteller oss ingenting) • Sjekk om empiriske implikasjoner kan utledes • Sammenlikn med andre teorier. Har vi en forbedring (mer empirisk innhold, dvs enklere å falsifisere, som igjen stammer fra f.eks at teorien er mer generell, universell, enklere) • Test empirisk • Falsifisering av probabilistiske hypoteser som problematisk/umulig. Vær forsiktig. Kriterier for testing. Forsøk på å omgå problemet. Sannsynlighetsbeskrivelser og kunnskap om initialbetingelsene.

7. Noen poenger • Grader av testbarhet, og diskusjoner rundt “Class of potential falsifiers” (=0 for metafysiske påstander og tautologier) • Viktigheten av universalitet og presisjon for falsifiserbarhet (presisjon: planeter går i ellipseformede baner vs planeter går i sirkelformede baner) • Enkelhet og falsifiserbarhet (kurver som eksempler, antallet parametere) • Generalitet og falsifiserbarhet • Viktigheten av kvantifisering og presise mål • Universelle vs spatio-temporalt begrensede påstander. • Ulike påstander som gir seg ut for å være universelle. • Vitenskaplige lover som rene, universelle påstander • Teorier som aksiomatiske systemer • Falsifisering og historsik progresjon innen vitenskapen. Sjelden vi har bottom-up discoveries, ifølge Popper

8. Innvendinger falsifikasjonskriteriet • Hva hvis vi observerer en hendelse som falsifiserer en veletablert teori, falsifisering av enkelthypoteser og systemer • Popper: Forventede og reproduserbare falsifiseringer… • Teoriladethet av observasjoner • Vitenskapshistoriske kritikker