1 / 80

Læringspsykologi – intro profesjonsstudiet

Læringspsykologi – intro profesjonsstudiet. Frode Svartdal UiTø H-2010. Hensikt med kurset. Bli kjent med… grunnleggende begreper, funn og teorier innenfor læringspsykologien viktige diskusjonstemaer, kontroverser viktige anvendelsesområder. Læringspsykologi.

kareem
Download Presentation

Læringspsykologi – intro profesjonsstudiet

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Læringspsykologi – intro profesjonsstudiet Frode Svartdal UiTø H-2010 Frode Svartdal

  2. Hensikt med kurset Bli kjent med… • grunnleggende begreper, funn og teorier innenfor læringspsykologien • viktige diskusjonstemaer, kontroverser • viktige anvendelsesområder Frode Svartdal

  3. Læringspsykologi • Hjemmeside: http://uit-psyk.net/laring/ • Svartdal & Flaten: Læringspsykologi • http://psyk.cc/lbok/ • Eikeseth & Svartdal: Anvendt atferdsanalyse • http://www.atferd.info/ Frode Svartdal

  4. Hva er læring? • Endringsprosess • Atferd endres • Ikke fobi mot veps  stukket av veps  fobi mot veps • Fobi mot veps  behandling  vepsefobi borte • ”Atferd” i en vid forstand • Emosjoner, tenkning, handling, reaksjoner, … • Læring har en funksjon • Adaptiv (sikrer bedre tilpasning til et miljø) • Kan være maladaptiv (hemme optimal tilpasning til et miljø) Frode Svartdal

  5. Læring: Definisjon • Erfaring atferd endres som følge av erfaringen • Erfaring = Individets erfaring • Men: Artens ”erfaring” ofte relevant • Individets utvikling = ontogenesen • Artens utvikling = fylogenesen • Ontogenese – fylogenese? • Lære å snakke • Utvikle en fobi • Reirbygging hos fugler • … Frode Svartdal

  6. Eksempler på læring • Jeg spiser mat med en bestemt smak og blir syk; senere avskyr jeg mat med denne smaken (smaksaversjon) • Jeg opplever en ubehagelig flytur; senere synes jeg det er ubehagelig å fly (flyskrekk) • En fireåring maser på far i lekebutikken og får det han maser om; masing tiltar ved neste butikkbesøk • Morfin gis mot smerte gjentatte ganger; effekten av morfin avtar slik at større doser må til for å oppnå samme effekt (toleranse) • Barn eksponeres for språklyder og trenes i språkbruk; barnet lærer språk Frode Svartdal

  7. Hvilken betydning har læringspsykologi? Mulig betydning i psykologiske prosesser som kjennetegnes ved endring, dvs. de svært mange psykologiske prosesser • Tilpasning til et miljø • Terapi • Språkutvikling • Holdningsendring • Utvikling av perseptuelle ferdigheter • … Frode Svartdal

  8. Hvilken betydning har læringspsykologi? Mulig betydning i psykologiske prosesser som kjennetegnes ved motstand mot endring, eks.: • Langtidseffekt ved intervensjoner Frode Svartdal

  9. Ulike læringsformer • Habituering og sensitisering • Klassisk betinging • Operant/instrumentell betinging • ”Komplekse” læringsformer • Observasjonslæring • Innsikt • Problemløsning • … Frode Svartdal

  10. Ulike atferdsformer • Reflekser: Ufrivillig atferd • En stimulus utløser en respons • Eksempel: Vindpust mot øyet  blunking • Merk: Definisjonen av ”refleks” • Handlinger: Viljestyrt atferd • En handling utføres ”for å oppnå” noe • Eksempel: Kjøper lodd  vinne i Lotto Frode Svartdal

  11. Refleks • En refleks er en reliabel relasjon mellom en stimulus og en respons STIMULUS RESPONS • Vindpust mot øyet  blunking • Mat i munnen  sikling • Morfin injisert  smertereduksjon • Inntak av sukke  økt aktivitet Frode Svartdal

  12. Vokabular • Stimulus • En hendelse … • Eksempler: • En lampe tennes • Pappa er til stede • En person rødmer • … Frode Svartdal

  13. Vokabular • Respons • Noe en levende organisme gjør eller reagerer med • Eksempler: • En person stammer • En rotte trykker på en spak • En person rødmer • … Frode Svartdal

  14. Vokabular • ”Stimulus” og ”respons” er merkelapper • Samme hendelse – rødming – kan både være en stimulus og en respons • Stimulus og respons defineres i hver situasjon • Svært åpne begreper Frode Svartdal

  15. Habituering • Definisjon: Responsen i en refleks svekkes ved gjentatt presentasjon av stimulus • Eksempel: Tikking fra en klokke “forsvinner” – vi overhører den • Funksjon: Organismen lærer å overse uviktige stimuli Frode Svartdal

  16. Habituering Frode Svartdal

  17. Sensitisering • Definisjon: Responsen i en refleks øker ved gjentatt presentasjon av stimulus • Eksempel: Tikking fra en klokke blir mer og mer irriterende Frode Svartdal

  18. Habituering og sensitisering • Habituering og sensitisering er definert atferdsmessig • Samme underliggende prosess? Frode Svartdal

  19. Thompson:Habituering vs habitueringprosess;sensitisering vs sensitiseringsprosess Nettoeffekt sensitisering Nettoeffekt habituering Frode Svartdal

  20. Klassisk betinging Utgangspunkt: • En biologisk viktig stimulus (US) utløser en respons (UR) Prosedyre: • En nøytral stimulus (BS) presenteres sammen med US gjentatte ganger Frode Svartdal

  21. Klassisk betinging: Tilegnelse • BS + US  UR • BS + US  UR • BS + US  UR • BS … BR + US  UR • BS … BR + US  UR • BS … BR + US  UR • BR = lært respons i situasjonen; øker • i styrke over trials Frode Svartdal

  22. Klassisk betinging: Tilegnelse BR øker i styrke ved gjentatt presentasjon av BS + US Tid Frode Svartdal

  23. Klassisk betinging • Foregår raskest hvis • BS presenteres litt før US = Kontiguitet mellom BS og US • BS blir et signal på at US snart kommer = Kontingens mellom BS og US Frode Svartdal

  24. Klassisk betinging • Generalisering: BR vises til BS, men også til andre stimuli som ligner BS Lille Albert & rotta: • BS (hvit rotte) + US (høy, skremmende lyd) • BS (hvit rotte)  redsel • ”BS” (hvit kanin)  redsel Frode Svartdal

  25. Klassisk betinging • Diskriminasjon: BR etableres bare til BS, i liten grad til lignende stimuli • BS (1000 Hz) + US • ”BS” (1300 Hz) + … • BS (1000 Hz) + US • osv. … • 1000 Hz  BR • 1300 Hz  ingen BR Frode Svartdal

  26. Klassisk betinging: Ekstinksjon BR (den lærte responsen) svekkes og forsvinner fordi BS presenteres alene uten US • Læring : BS  US = BR • Ekstinksjon: BS  … = BR Frode Svartdal

  27. Klassisk betinging: Ekstinksjon 2 BR (den lærte responsen) svekkes fordi kontingensrelasjonen mellom BS og US opphører: • Læring : BS  US = meget sannsynlig BS  US = lite sannsynlig • Ekstinksjon: BS  US = noe sannsynlig BS  US = noe sannsynlig Frode Svartdal

  28. Klassisk betinging • Ekstinksjon • Spontan tilbakekomst Responsen øker i styrke etter en pause i ekstinksjon Frode Svartdal

  29. Klassisk betinging • Tilegnelse: BR etableres til BS • Generalisering: BR etableres som en ”upresis” respons til BS • Diskriminasjon: BS etableres som en ”presis” respons til BS • Ekstinksjon: BR avlæres • Spontan tilbakekomst: BR inntreffer ”spontant” etter avlæring Frode Svartdal

  30. Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Kontingens vs. kontiguitet • Pavlov: Kontiguitet BS-US avgjørende for klassisk betinging • Rescorla (1966): Kontingens BS-US, ikke kontiguitet, er avgjørende Frode Svartdal

  31. Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Pavlov: Kontiguitet BS: | | | | | | | | | | US: | | | | | | | | | | tid  Dvs.: BS og US inntreffer med kort intervall; perfekt kontiguitet mellom BS og US Frode Svartdal

  32. Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Rescorla (ca. 1965): Kontingens BS: | | | | | | | | | | US: | | | | | | | | | | tid  Men: BS og US inntreffer også slik at det er perfekt perfekt predikerbarhet mellom BS og US BS  US med 100% sannsynlighet Frode Svartdal

  33. Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Rescorla (ca. 1965): Kontingens BS: | | | | | | | | | | US: | | | | | tid  Mao: US kommer alltid i nærvær av BS (= kontiguitet), men predikerbarheten er fraværende BS  US: 50% sannsynlighet BS  US: 50% sannsynlighet Frode Svartdal

  34. Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Hva er egentlig klassisk betinging? • En situasjon hvor tidligere trivielle stimuli begynner å fungere som signaler på viktige biologiske stimuli • Metronomtikking  mat i munnen • Sprøyte med morfin  smertereduksjon • … Frode Svartdal

  35. Klassisk betinging – fenomener og anvendelse • Fobier • Aversjonslæring (Garcia & Koelling, 1966) • Fryktbetinging (Watson & Rayner, 1926) • Toleranse (Siegel, 1983) • … Frode Svartdal

  36. Smaksaversjon • Støy – sjokk • Smak – kvalme • Laaaaangt BS-US intervall Garcia og Koelling, 1966 Frode Svartdal

  37. Smertereduksjon etter få administrasjoner av US Toleranse Smertereduksjon etter mange administrasjoner av US Frode Svartdal

  38. Blokkering • Støy hindrer etablering av lys som BS Frode Svartdal

  39. Operant/instrumentell betinging Thorndike (1898): “Effektloven” • En respons som etterfølges av en behagelig konsekvens knyttes sterkere til situasjonen • En respons som etterfølges av en ubehagelig konsekvens knyttes svakere til situasjonen Frode Svartdal

  40. Operant/instrumentell betinging • Edward L. Thorndike • Katt i bur (men mange andre situasjoner) • Blind prøving og feiling (”trial and error”) • Læring skjer gradvis • Discrete-trial • Konneksjonisme… Frode Svartdal

  41. Tid til escape = avhengig variabel Thorndike Discrete-trial situation Frode Svartdal

  42. Operant/instrumentell betinging Fri-operant: • SD (diskriminativ stimulus) • R (respons) • SR (konsekvens) Fri operant – kan studere atferd i ”fri flyt” Frode Svartdal

  43. B. F. Skinner Frode Svartdal

  44. Primærforsterkere: Stimuli som har effekt uavhengig av læring, dvs. biologisk viktige stimuli Mat, vann, sex, … Sekundærforsterkere Stimuli som har forsterkereffekt fordi de er forbundet med primærforsterkere Klikk  mat Operant/instrumentell betinging Frode Svartdal

  45. Positiv forsterkning En respons øker i sannsynlighet pga konsekvenser som presenteres avhengig av en respons Spiller i Lotto – vinner  Spiller mer i Lotto Negativ forsterkning En respons øker i sannsynlighet pga konsekvenser som tas bort avhengig av en respons Hodepine slapper av hodepine borte Hodepine  SLAPPER AV  … Operant/instrumentell betinging Frode Svartdal

  46. Positiv straff En respons avtar i sannsynlighet når en konsekvens inntreffer Masing “IKKE MAS!” masing avtar MERK: POSITIV FORSTERKNING: Masing “IKKE MAS!” masing fortsetter Negativ straff En respons svekkes når en stimulus fjernes responskontingent “Hvis du roter på rommet får du fratrekk i ukelønnen” Operant/instrumentell betinging Frode Svartdal

  47. Operant/instrumentell betinging Ekstinksjon: En tidligere forsterket respons avlæres når den ikke lenger etterfølges av forsterkere Ekstinksjon 2: En tidligere forsterket respons avlæres når kontingensrelasjonen mellom atferd og forsterker opphører Frode Svartdal

  48. Operant/instrumentell betinging Forsterkning og straff defineres funksjonelt (dvs. etter hvordan læringsbetingelsene faktisk virker) • Per gjør lekser  overdreven ros  mindre motivert til å gjøre lekser = POSITIV STRAFF av lekselesning • Per maser  får skjenn av mor  mer eller like mye masing = POSITIV FORSTERKNING av masing Frode Svartdal

  49. Operant/instrumentell betinging Differensiell forsterkning • Forsterker bestemte kvaliteter ved atferd, mens andre ikke forsterkes • Forsterke RASK TALE hos foreleser Shaping • Forsterker bestemte kvaliteter ved atferd i økende grad • Forsterke STADIG RASKERE TALE hos foreleser Frode Svartdal

  50. Operant/instrumentell betinging Enkeltrespons • En fysisk respons vi kan observere • Eksempel • Rotta trykker ned en spak med høyre forben • … Klasse av responser • En kategori av responser vi har definert • Eksempel • Spaktrykking hos en rotte • Langsom tale hos en foreleser • Aggresjon hos en skoleelev Frode Svartdal

More Related