Byggeteknikk

1. Byggeteknikk

2. Minimumskrav i NS 3700 knyttet til Byggeteknikk • Yttervegg U ≤ 0,15 W/m²K • Tak U ≤ 0,13 W/m²K • Golv U ≤ 0,15 W/m²K • Vindu U ≤ 0,80 W/m²K • Dører U ≤ 0,80 W/m²K • Normalisert kuldebroverdi U ≤ 0,80 W/m²K • Lekkasjetall ved 50 Pa 0,6 h-1

3. Varme kan overføres på flere måter i hulrom: stråling ledning konveksjonluftlekkasje mellom gjennom innvendig i gjennom flatene luften hulrommet konstruksjonen Med varmeisolasjon i hulrommet reduseres stråling og konveksjon. Ledning blir dominerende varmeoverføring. Luftlekkasjer må normalt stoppes med utvendig vindsperre og innvendig dampsperre

4. U-verdi og isolasjonstykkelse for vanlige bindingsverkskonstruksjoner

5. U-verdi og isolasjonstykkelse for tre alternative isolasjonstyper

6. Naturlig konveksjon • Luftstrøm inne i hulrommet og/eller isolasjonen • fører til økt varmetap • Skyldes at varm luft er lettere enn kald luft • Densitetsforskjellen er "drivkraften" og øker proporsjonalt med temperaturforskjellen mellom inne og ute • Naturlig konveksjon er derfor et vinterfenomen og størst når det er kaldest ute Utvendig kaldside Innvendig varmside

7. Konveksjonssperre mellom isolasjonslagene Ingen sperre Horisontal sperre, papir Vertikal konveksjons- sperre, papir

8. Naturlig konveksjon kan hindres effektivt med en vertikal konveksjonssperre Når isolasjonstykkelsen er over 200 mm er konveksjonssperre nødvendig for å få full nytte av isolasjonen Den må dele isolasjonen i to separate, vertikale sjikt Papirbelegg på en av isolasjonsplatene er nok Konveksjonssperren må være dampåpen

9. Varmereflekterende folier - reduserer strålingsoverføringen i tomme hulrom og kan brukes i tak, vegger og golv Lukket hulrom Reflekterende dampsperree = 0,05 Figur fra TG 20004

10. Varmemotstanden til hulrommet - er sterkt avhengig av både varmestrømsretning og hulromstykkelse Et hulrom og en reflekterende dampsperre kan erstatte ca. 20 mm vanlig isolasjon i tak og ca. 30 mm i vegger og mye mer i golv

11. Lufttetthet • enkel husform og • enkle tak- og veggkonstruksjoner gjør det lettere å oppnå god lufttetthet og lavt lekkasjetall, n50 • Velg løsninger som gjør det enkelt å montere kontinuerlige tettesjikt Kompliserte hus og tak har mange flere overgangsdetaljer som kan være vanskelige og arbeidskrevende å få tette

12. Alle former for luftstrømning må stoppes • Luftlekkasje gjennomkonstruksjonene stoppes med- dampsperren og vindsperren • Vindinntregning i isolasjonen, anblåsning, stoppes med - vindsperren • Naturlig konveksjon stoppes med- konveksjonssperre

13. Anblåsning Skyldes at vindtrykket varierer langs isolasjonens overflate

14. Begge tettesjiktene må utnyttes for å oppnå best mulig tetthet mot gjennomblåsing • utvendig vindsperre og • innvendig dampsperre Der det er vanskelig å montere en kontinuerlig dampsperre kan en godt montert vindsperre sikre kontinuerlig luftetting Vind- sperre

15. Luftgjennomgangstallet til vindsperre og dampsperre, bør ikke overstige 0,010 m3/m2 h Pa Beregnet lekkasjetall avhengig av luftgjennomgangstallet til tettesjiktene

16. Vindsperrer med Teknisk Godkjenning

17. Dampåpne undertak med Teknisk Godkjenning

18. Omleggsskjøter må klemmes mellom plane materialer Ikke med panel eller pyntelister Bruk klemlekter eller plater som kan spikres tett nok

19. Ved inntrukket dampsperre må påforingen deles i to for å oppnå tette omleggsskjøter • 48x48 mm innvendig påforinger for tykk til å gi varig klem. Når treet tørker og krymper kan det bli en en glippe på 1 til 2 mm • Med en 18 mm tykk klemlekt, som helst skrus med korte skruer, og en 30 mm påforing, som kan spikres på vanlig måte, blir klemvirkningen mer varig, også når treet har tørket

20. Tape også en løsninger ved tetting • Skjøter og avslutninger i vindsperresjiktet kan tettes med spesialtape • Det er viktig å bare bruke tape med dokumentert varig heft til alle aktuelle materialer

21. Andre løsninger for god lufttetthet • Tetting mot betong krever fugemasse eller fugeskum • Fugemasse og fugeskum hefter generelt dårlig til plastfolier men bra til tre og en ren betongoverflate • Overgangen mellom dampsperre og betong kan gjøres tett ved hjelp av klemlekt og fugemasse som vist i figuren Ny figur er under utarbeidelse

22. Tak Tak kan naturlig deles inn i to hovedtyper: • Tak uten selvuttørkingsevne, kompakte tak • de kan ikke inneholde trebaserte materialer • Tak med selvuttørkende evne, luftede tak • de kan inneholde trebaserte materialer, men må være dampåpne utvendig for isolasjonen

23. Nødvendig isolasjonstykkelse for tak

24. Nødvendig isolasjonstykkelse for tak

25. Nødvendig isolasjonstykkelse for tak

26. Luftede tak Takløsninger som er relativt enkle å få lufttette: • Sperretak med all isolasjon i skråtaket • Tak med W-takstol og all isolasjon i horisontalplanet Takløsninger som er vanskelige å få lufttette: • Tak med A-takstol og oppholdsrom på loftet • Tak sammensatt av mange takflater

27. Sperretak 525.102 Isolerte skrå tretak med kombinert undertak og vindsperre

28. God lufttetthet kan oppnås ved å utnytte dampåpne undertak En god løsning er å føre undertaket rundt takutstikket og inn på veggen hvor det avsluttes mot vindsperren med en klemt omleggsskjøt

29. Ventilasjonsanlegget må ikke monteres på kaldt loft Hele ventilasjonsanlegget, inkl. kanaler, monteres på varm side av isolasjonssjiktet. Det gir: • Varmere tilluft • Ingen kondensfare i kanalene • Mindre varmetap • Bedre lufttetthet W-takstol med plass for kanaler mellom undergurt og himling er en god løsning når kaldt tak 552.303 Balansert ventilasjon i småhus

30. Kompakte tak har begrenset uttørkingsevne- må derfor bare bruke materialer som tåler fukt 525.207 Kompakte tak

31. Kompakt varmt tak • Vanligste løsning i yrkesbygg • Med bare fuktbestandige materialer under tekningen kan de bygges uten luftespalte og ingen varme ventileres bort • Snø på taket gir ekstra varmemotstand og bidrar til å redusere varmetapet

32. Yttervegger over terreng Yttervegger i passivhuskan bygges, forholdsvis enkelt, etter samme robuste prinsipper som vanlige bindingsverksvegger: • To trinns tetting mot regn med drenert og luftet utvendig kledning • Vindsperre med lavest mulig dampmotstand, lav Sd-verdi • Gjennomgående bindingsverk og mellomliggende isolasjon • Dampsperre • Innvendig påforing, med plass til el-rør og isolasjon

33. Nødvendig isolasjonstykkelse for yttervegger

34. Nødvendig isolasjonstykkelse for yttervegger

35. Nødvendig isolasjonstykkelse for yttervegger

36. Gjennomgående bindingsverk gir lukkede hulrom og enklest og sikrest lufttetting For å få luftlekkasje gjennom veggen må det være hull i både vindsperresjiktet og i dampsperresjiktet i samme felt

37. Delt bindingsverk gir litt lavere U-verdi, men åpne hulrom som kan gi uheldig luftstrømning sideveis Et hull i vindsperren ett sted kan gi luftlekkasje gjennom et hull hvor som helst i dampsperren. Slike vegger stiller derfor ekstra krav til lufttettheten til både vindsperresjiktet og dampsperresjiktet

38. Vegger som isoleres delvis utenfra bør bygges under tak, skjermet mot nedbør • Hvis platen er våt når isolasjonen monteres er den ekstra utsatt for soppvekst. Det skyldes: • Ekstra sen uttørking på grunn av lite varmetilførsel når det er isolasjon på begge sider Denne veggen bør også ha utvendig vindsperre som kan beskytte isolasjon og bidra til lavt lekkasjetall

39. Yttervegger under terreng Nye "tommelfingerregler" om isolering og sperresjikt • Minst halvparten, av isolasjonen må monteres utvendig for muren eller betongveggen • Med dampåpen utvendig isolasjon vil betongen kunne tørke både utover og innover og betongen blir stadig tørrere • Plastplate mellom betong og utvendig isolasjon bør unngås da den hindrer uttørking utover og kan føre til økende fuktinnhold i betongen • Med dampåpen, utvendig isolasjon kan radonmembran/dampsperre monteres innvendig når det er nødvendig for at veggen skal bli lufttett nok. Det gjelder hele veggen uavhengig av terrenghøyden

40. Golv på grunn og markisolasjon • Aktuelle isolasjonstykkelser for golv på grunn i passivhus er mellom 250 og 350 mm • Golv på telefarlig grunn må ha markisolasjon for å hindre at telefronten trenger inn under fundamentene • Hjelp til dimensjonering av markisolering er gitt i anvisning fra SINTEF Byggforsk

41. Golv på grunn og tilslutning mot yttervegg

42. God lufttetthet mot grunnen • Viktig for å oppnå lavt lekkasjetall og hindre radoninntregning • Radonsperre, luftsperre og fuktsperre bør være samme sjikt • Bruk golvløsninger som gir enkel legging av membranen, med færrest mulig bretter og vanskelige detaljer

43. U-verdien til et vindu er bestemt av egenskapene både til karm-ramme og ruten For å klare kravet i passivhusstandarden, Uv ≤ 0,80 W/m²K, må karm og ramme ha innlagt isolasjon og ruten må ha 3 eller 4 lag glass Eksempler på noen vindustyper og målte U-verdier: U-rute 0,63 - 0,52 U-vindu 0,77- 0,65 H-produkter U-rute 0,63 U-vindu 0,86 Norgesvinduet U-rute 0,62 - 0,66 U-vindu 0,80 - 0,84 NorDan

44. U-verdien til vindusruten U-verdien til en vindusrute, senter-U-verdien, er bestemt av: • Antall glass • Hulromstykkelsen • Gasstype og fyllingsgrad • Emisjonstallet til varmereflekterende belegg Lav senter U-verdi vil gjerne redusere • Lystransmisjonen • Solenergi transmisjonen

45. Beregnet U-verdi angis for 0 °C Ved dimensjonerende utetemperatur er U-verdien høyere U-verdien øker når utetemperaturen synker

46. Med tre-lags ruter kan senter U-verdien komme ned mot 0,50 W/m²K Rutene har to lav-emitterende belegg med emisjonstall e = 0,03og to hulrom med 90 % gasskonsentrasjon Beregnet lystransmisjonLT = 0,65 Direkte solenergitransmisjonST = 0,37

47. Med fire lag glass kan senter U-verdien komme ned mot 0,30 W/m²K Rutene har to lav- emitterende belegg med emisjonstall e= 0,03og to hulrom med 95 % gasskonsentrasjon Beregnet lystransmisjonLT = 0,58 Direkte solenergitransmisjonST = 0,26

48. Takvindu med svært lav U-verdi Illumino; U-verdi = 0,48 W/m2K

49. To hovedalternativer for vindusplassering a. Vindu plassert med sporet i bunnkarmen for vannbrettbeslaget i plan med vindsperra (langt ute i veggen) • Gir relativt stort kuldebrotap b. Vindu plassert et stykke inn i isolasjonssjiktet i veggen, og med ekstra fuktsikring under karm og vannbrettbeslag • Reduserer kuldebrotapet

50. Hva er den optimale plasseringen av vinduet?