480 likes | 724 Views
Bodø. Et sentrum for alle? Lizett Skottestad Regionkontorleder NHF NN. Dagens temaer. Om NHF og NHF Nord-Norge Om NHF og uu Status i Bodø sentrum Fordeler ved uu Reaksjoner hos virksomhetseiere Diskriminerings og tilgjengelighetsloven (DTL) Håndheving av loven KRFF Tips til kommunene.
E N D
Bodø Et sentrum for alle? Lizett Skottestad Regionkontorleder NHF NN
Dagens temaer • Om NHF og NHF Nord-Norge • Om NHF og uu • Status i Bodø sentrum • Fordeler ved uu • Reaksjoner hos virksomhetseiere • Diskriminerings og tilgjengelighetsloven (DTL) • Håndheving av loven • KRFF • Tips til kommunene
NHF, NHF NN, NHF Sortland • Norges Handikapforbund (NHF) er en politisk uavhengig interesseorganisasjon som arbeider for full likestilling og samfunnsdeltakelse for mennesker med funksjonsnedsettelse. • Målgruppe: Bevegelseshemmede • NHF NN – Nordland, Troms og Finnmark (9 regioner) • 17 lokallag (270) • 11 landsforeningslag • NHFU NN • 2 ansatte (80) • 1441 medlemmer (19 000) • Regionstyre • NHF Bodø: Finn Kaarby er leder • Ståle Normann er nestleder
Sentrumsprosjektet – fremme uu & implementere DTL Sentrumsprosjektet – bakgrunn og formål Kartlegging Bodø - september/oktober 2011 • Totalt 94 offentlige - og private publikumsrettede virksomheter. • Parkeringsplasser og uteareal (Universell utforming vs. Tilgjengelighet) • Kjøpesentre ikke tatt med • Kun inngangspartier – fokuspå bevegelsesproblematikk • Besøkende og ansatte
Hvorfor er uu høyt på den politiske dagsorden? • Manneråkutvalgets utredning ”Fra bruker til borger” (2001): grunnleggende menneskerettigheter brytes gjennom en systematisk utestengning på alle samfunnsområder. • Hvem ekskluderes? • PBL har inkludert tilgjengeligheti over 30 år – lite resultater. • Kartlegginger viserstore mangler. • Lite realitetsorientert: tilgjengeligheten i rådhus • Hvordan er det i Bodø?
Kanter som stenger ute Dette kan ikke være Dama mi, ikke har de tilrettelagt WC heller
Forts. Flere nivåplatåer inne Restaurant opp en trapp, mens toaletter er ned to trapper i kjeller Bryggerikaia Big horn steakhouse
SydØst Glasshuset
Ramper som stenger ute Kaia: For bratt rampe Tannhelsetjenesten
Forts. Tannlegegården
Virksomheter med flere trappetrinn Inne bryggerikaia Brilleland Glasshuset
Og så var det Jernbanekafèen som ble til restaurant – uten at atkomsten ble gjort universell
Kommer inn nede og må opp for å betale Skandinavisk høyfjellsutstyr inngang fra Sjøgata
Utearealer Torget: 4 trappetrinn – + trappeneser Benoni og Rosa - parken
Det er nydelig på torget, men heissjakta… Høye terskler, manglende døråpner Farlig å rygge inn, trappa rett bak
Bra med parkering utenfor et legekontor, men å komme seg inn…
Parkeringshus Veldig greit å kjøre inn under tak ex om vinteren.. Men håpløst for de som har bil som er høyere enn 2 m…
Parkeringsmuligheter – avgjørende for å kunne benytte sentrum Litt for kort for de lange bilene Noe biler er avhengig at det er plant at heisen skal legge seg ned..
Forts. Ikke lang nok for biler med heis bak Fòr liten plass bak hvis bakheis, oppoverbakke gjør det vanskelig å rulle ut
Forts. Dårlig merking på asfalten Merking på veggen?
Konklusjon • Kjøpesentrene er best på uu pr. dags dato • En håndfull private virksomheter har trinnfri atkomst • En håndfull private virksomheter er tilgjengelige • Total mangel på døråpnere • Mange private virksomhetseiere henger etter – og en stor del av disse har bare en kant som lett rettes opp • Manglende bevissthet på hvorfor man har rampe Likevel - en by i positiv utvikling: Kulturkvartalet + mye arbeid med fortau og ledelinjer. Det er mye å hente på uu!
Konklusjon • Kjøpesentrene er best på uu pr. dags dato • En håndfull private virksomheter har trinnfri atkomst • En håndfull private virksomheter er tilgjengelige • Total mangel på døråpnere • Mange private virksomhetseiere henger etter – og en stor del av disse har bare en kant som lett rettes opp • Manglende bevissthet på hvorfor man har rampe Likevel - en by i positiv utvikling: Kulturkvartalet + mye arbeid med fortau og ledelinjer. Det er mye å hente på uu!
Hvorfor bør en virksomhet være universelt utformet? • Fordeler: • ALLE kunder /innbyggerne kan komme inn • Rullestolbrukere • Foreldre med barnevogn • Folk med trillekofferter • Eldre med rullator • Folk med redusert gangevne • Folk som har problemer med å gå i trapper • Hvor mange % utgjør disse gruppene av befolkningen i Bodø? • Trygghet og sikkerhet • Konkurransefortrinn • Eldrebølgen • Sist med ikke minst; fysiske barrierer = diskriminering! • -> Likevel - mest negative reaksjoner
Vanlige reaksjoner • Det er ikke jeg som eier lokalene, snakk med byggeier. • Dem kan gå til en annen lignende butikk • Jeg har nok med de andre kravene – dette nekter jeg å forholde meg til (branntekniske forskrifter etc.) • Det er altfor dyrt! Jeg legger ned! • Kommunen har ansvar for alt utenfor! • Hva blir det neste? (kravstorhet) • Vi bruker å hjelpe dem inn – det er ingen problem. • Hvorfor oss? Hva med de andre? Men også generell forståelse og imøtekommenhet ”Jeg skjønner hva du mener. Dette kan vi prøve å få til” NB! Dette handler om lovbrudd – ikke valgfritt!
DTL fra 01.01.2009 Loven tar for seg to hovedområder av diskriminering: • Diskriminering gjennom holdninger • Diskriminering gjennom manglende tilgjengelighet § 1Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes. § 9 Plikt til generell tilrettelegging (UU) Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. Allmennrettede virksomheter skal være universelt utformet for besøkende og eventuelle ansatte med funksjonsnedsettelser
§ 10 Plikt til universell utforming av bygg anlegg og uteområder - PBL • Krav til uu er presisert i lovens formål • Dispensasjonsmuligheter er betydelig begrenset (NHF / funksj. org. har klagerett i disp. saker) • Kommunens tilsynsplikt er blitt skjerpet Foredrag om uu, DTL, og tekniske forskrifter i ny PBL ligger på NHF NNs hjemmeside www.nhf.no/nordnorge - se på egen PC
§ 16 Håndheving • Likestillings – og diskrimineringsombudet (LDO) og • Likestillings – og diskrimineringsnemnda LDO: 1) Ikke rettslig bindende uttalelse 2) ankes til nemnda innen tre uker – NEMNDA: treffe vedtak om brudd på DTL: • stansing • retting • tvangsmulkt Eksempler fra klager vedrørende virksomheter i Tromsø: • Gullsmed Kristiansen
KRFF – en lovpålagt ressurs Kommunene plikter: - Legge til rette for medvirkning i planarbeidet via KRFF • Innhente synspunkter i god tid før saker avgjøres (§ 5) • Legge ved uttalelser fra rådet fram til vedtak fattes Øvre betingelser for at metoden skal virke i tråd med hensikten: - Henvende seg til organisasjonene for representanter til rådet - Anerkjenne brukerkompetansen • Involvere rådene tidligst mulig • Legge fram gode sakspapirer som gjør det mulig å ta stilling i sakene • Sørge for opplæring av politikere, administrasjon og brukerrepresentanter for en felles oppfatning av hvordan rådet best kan fungere i tråd med hensikten. • Prioritere rådets arbeid med tid, ressurser og økonomi
Status universell utforming • Politiske mål om universell utforming av nye og eksisterende bygg og omgivelser • UU som rød tråd i plan- og byggesaksbehandlingen. • - Brukerne: Kommunestyret kan vedta rutiner for varsling av organisasjoner som vurderes å være rettslig klageinteresse i henhold til brudd/dispensasjoner fra teknisk forskrift. • - Handlingsplan, tidsfrister og økonomi • Gi føringer for kommunale og private utbyggere i reg.planen. • UU AS • Trinnfritt vs. ramper • Mindre tiltak må følges opp • Evaluering • Kommune invitere til idédugnad? • Regional erfaringskonferanse 2012 Råd til kommunene