410 likes | 622 Views
JUS102. Dag 1 28.01.14. JUS102 Kontrakts- og selskapsrett. Dagens program. Praktiske opplysninger Oversikt over emnet Kontrakters funksjon i samfunnet Avtaleinngåelse og avtaletolkning. Praktiske opplysninger. Alt du trenger finner du på fagsidene: www.tauboll.no/jus102
E N D
JUS102 Dag 1 28.01.14
Dagens program • Praktiske opplysninger • Oversikt over emnet • Kontrakters funksjon i samfunnet • Avtaleinngåelse og avtaletolkning
Praktiske opplysninger • Alt du trenger finner du på fagsidene: • www.tauboll.no/jus102 • Fronter viser videre til fagsidene • Meldinger kan leses på fagsidene, i Fronter og via RSS
Praktiske opplysninger • Kjøp bøker • Roald Martinussen: Kjøpsrett, 5.utgave • Geir Woxholth: Selskapsrett, 2. utgave • Pål Børresen: Konkurs, 6. utgave • Nyere utgaver av disse bøkene er også ok • Norges Lover tas med på forelesningene • Så ny som mulig, fra 2009 eller senere • Vanlige notater må ikke skrives i lovsamlingen • Meld deg på kollokviegruppe • Ikke obligatorisk, men anbefales • Påmelding på forelesning i dag – man kan fritt bytte senere • Tre rom reservert i Biotek-bygget 3 etg. BT3A12 (og BT3A14, bare tirsdag) • Velg mellom tirsdag kl 10, onsdag kl 14 og torsdag kl 14
Oversikt over emnet JUS102 • Kontrakt / kjøp • Pengekrav • Selskapsrett
Eiere Leverandører Bedriften Avtaler om kjøp av varer og tjenester. Avtalemekanismen. Mangel. Forsinkelse. Kunder / forbrukere
Eiere Leverandører Bedriften Pengekrav. Inkasso. Avtaler om kjøp av varer og tjenester. Avtalemekanismen. Mangel. Forsinkelse. Kunder / forbrukere
Eiere Leverandører Bedriften Konkurs. Pengekrav. Inkasso. Avtaler om kjøp av varer og tjenester. Avtalemekanismen. Mangel. Forsinkelse. Kunder / forbrukere
Eiere Stiftelse. Styring. Risikovalg. Utbytte. Eierstruktur. Leverandører Bedriften Konkurs. Pengekrav. Inkasso. Avtaler om kjøp av varer og tjenester. Avtalemekanismen. Mangel. Forsinkelse. Kunder / forbrukere
Hva er kontraktsrett? • Kontraktsrett • = Avtalerett + Obligasjonsrett • Men ordene ”avtale” og ”kontrakt” brukes om hverandre • Ordet ”kontrakt” brukes sjelden om muntlige avtaler - variasjonen har ingen rettslig betydning • Avtalerett • Regler om hvordan en avtale kommer i stand • Når blir man bundet? • Hva er forskjellen på et tilbud og en avtale? • Må noen avtaler gjøres skriftlig? • Hva med tvang, svindel, umyndighet osv.? Ugyldighet?
Hva er kontraktsrett? • Obligasjonsrett • Impossibilium nulla obligatio est • Obligasjonsrett gjelder pliktene som oppstår i avtalen • Innholdet av avtalen • Oppfyllelse av avtalen • Virkningene av avtalebrudd • Sentrale regler i dette kurset: • Mangler – Forsinkelse – Reklamasjon – Heving – Erstatning • Hovedvekt på kjøpsavtaler
Kontrakters rolle i samfunnet • Avtalen stifter rett • Rettigheter og plikter oppstår for partene i avtalen • En rettighet for A = en plikt for B • Hva vil det si at en avtale er rettslig bindende? • Kontraktens regler kan om nødvendig håndheves ved rettsapparatets hjelp • Dom, tvangsfullbyrdelse, namsmann osv. • Passer ikke for alle slags avtaler • Eks: ”Jeg lover å bli med på skitur neste lørdag”
Kontrakters rolle i samfunnet • Avtaler bygger samfunnet • En forutsetning for arbeidsdeling • Jo mer spesialisert samfunn, jo flere avtaler • Eks: Hvor mange avtaler ligger bak tøyet ditt? Kjøp, transport, arbeid, råstoffproduksjon av mange slag (bomull, olje, jern, ull osv.) • Et grunnleggende prinsipp at man kan binde seg selv ved avtale • Man binder seg både til avtalen og til virkningene av å ikke etterleve avtalen
Kontrakters rolle i samfunnet • Avtaler bygger samfunnet • De første avtaler var antagelig bytteavtaler • Romerne utviklet avtalereglene til et høyt nivå • En forutsetning for Romerrikets ekspansjon og velstand • Kontraktsrettslige oppfinnelser i Roma var blant annet: pengelån med renter, pantesikkerhet, deponering, kjøp av framtidige goder, handel via mellommann • Utviklingen var nær knyttet til en utvikling av sivilprosess og privatrettslige domstoler • Romersk rett har sterkt påvirket våre regler • Videreført av kirke og kongemakt
Kontrakters rolle i samfunnet • Avtaler bygger samfunnet • ”Pacta sunt servanda” – Avtaler skal holdes • Christian den femtes Norske Lov av 1687 • NL 5-1-1 og 5-1-2 • Tilliten til at avtaler holdes er av fundamental betydning for samfunnslivet • Sikkerhet • Forutberegnelighet • De fleste uenigheter om avtaler løses uten hjelp av domstol • Tvangsfullbyrdelse brukes sjelden, men reglene virker ved sin eksistens
Kontrakters rolle i samfunnet • Unntak fra kravet om at avtaler skal holdes: • Mot ”Ærbarhet” (NL 5-1-2) • Eks: Avtaler om prostitusjon, forbrytelser og slaveri. • Hvis det er umulig eller helt urimelig å kreve oppfyllelse (avtaleloven § 36) • En regel som videreutvikles av samfunnsoppfatningen kalles en rettslig standard
Kontrakters rolle i samfunnet • Kontraktsfrihet • Viktig prinsipp i liberalismen • Utgangspunktet er frihet til å: • Inngå avtale • Unnlate å inngå avtale • Velge hvem man vil inngå avtale med • Sammen med avtaleparten bestemme innholdet i avtalen • Moderert i dagens blandingsøkonomi • Lovbeskyttelse for svake kontraktsparter. Eks: forbrukere • Forbud mot konkurransebegrensende avtaler • Plikt for monopolvirksomheter til å inngå avtaler med enhver
Kontrakters rolle i samfunnet • Formfrihet - utgangspunktet er valgfrihet • Muntlig • Skriftlig • Andre måter: • Gi tegn på en auksjon • Legge penger på en P-automat • Museklikk i et dataprogram • ++ $ 1.000.000 has been transferred to Security Bank of Nigeria. Thank you for installing PokerMacic!
Kontrakters plassering i rettssystemet • Lover og avtaler – hvordan er samspillet? • Kontrakten må tolkes (forskjellig fra lovtolkning) • Finne fram til partenes mening med kontrakten • Kontrakten må kanskje utfylles • Hvilke regler gjelder vanligvis for denne typen kontrakter • Lovene kan brukes der kontrakten tier • Kan fungere som en ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett) • Lovene må tolkes etter vanlig metode (rettskildelæren) • En lovregel som viker for avtaleløsningen kalles deklaratorisk • Noen lovregler overstyrer partenes vilje • Kalles preseptoriske (tvingende)
Kontrakters plassering i rettssystemet • Lover og avtaler – hvordan er samspillet? • Tenk deg en avtale hvor du er uenig med motparten. Vurder disse alternativene: • 1. Kontrakten sier ingenting om dette punktet • 2. Kontrakten er uklar på dette punktet • 3. Kontrakten er klar, men du mener at denne løsningen er ulovlig • 4. Du mener at du ikke har godkjent kontraktens innhold • Hvordan går du fram for å løse problemene?
Kontrakters plassering i rettssystemet Alternativene: • 1. Kontrakten sier ingenting om dette punktet • Avtaleteksten må utfylles med deklaratorisk rett. Innebærer to tolkningsrunder. • 2. Kontrakten er uklar på dette punktet • Avtaleteksten må tolkes (og eventuelt utfylles). • 3. Kontrakten er klar, men du mener at denne løsningen er ulovlig • Lovregler må tolkes. Er de preseptoriske? Hvor går grensene? • 4. Du mener at du ikke har godkjent kontraktens innhold Må tolke reglene om avtaleinngåelse. Bevisspørsmål blir ofte viktige.
Lovregulering – hvorfor? • Lovbeskyttelse for forbrukere • Svakeste part i de fleste avtaleforhold • Ikke profesjonell kunnskap om fagfeltene • Mindre mulighet til å påvirke avtaler • Mindre mulighet til å tåle et tap hvis avtalen ikke faller ut i deres favør • Næringsdrivende forventes å kunne ta vare på egne interesser i en kontraktsforhandling. • Forutsigbarhet • Man skal vite hva som kreves og hva man kan forvente når man inngår en avtale • Ressursbesparende • Den enkelte trenger ikke forhandle om alt i avtalen av redsel for å bli lurt, fordi det finnes lover som regulerer forholdet.
Sentrale lover • Avtaleloven av 1918 (avtl) • Gir regler for inngåelse av avtaler, fullmakter og ugyldighet • Generelle regler som gjelder for alle typer avtaler • Kjøpsloven (kjl) • Den viktigste kontraktsrettslige loven. Gjelder mellom næringsdrivende og mellom privatpersoner, men ikke hvor kjøper er privatperson og selger næringsdrivende = forbrukerkjøp. • Forbrukerkjøpsloven (fkjl) • Brukes når kjøperen er privatperson. Gir bedre rettigheter for kjøper enn etter kjøpsloven.
Sentrale lover • Håndverkertjenesteloven (hvtjl) • Forbrukerlov. • Gjelder ved kjøp av håndverkertjenester. • Det finnes ingen tilsvarende lov for næringsdrivende. • Avhendingslova (avhl) • Forbrukerlov, men gjelder også hvor begge parter er forbrukere. • Gjelder ved kjøp og salg av bolig • Bustadoppføringslova (buofl) • Gjelder oppføring av bolig, hvor byggherre er forbruker.
Kort om avtaleinngåelse
Avtaleinngåelse • Avtaleloven av 31. mai 1918 nr. 4 • Loven er preget av sin tid • Godt tilpasset datidens varehandel • I dag finnes langt flere måter å inngå avtale på • Lovens prinsipper har vært viktige for domstolene • Rettspraksis spiller i dag større rolle enn loven • Viktige begreper i loven: • Tilbud, aksept, fullmakt, ugyldighet
Avtaleinngåelse:Grunnbegreper i lovens modell • Den enkleste form for avtale består av to partsutsagn: Tilbud og aksept • Avtale er inngått når disse er sammenfallende • Tidslinje for partsutsagn: • Eks: Brev • Skrives – avgis fysisk – kommer fram – kommer til kunnskap • Har disse stadiene rettslig betydning?
Avtaleinngåelse:Grunnbegreper i lovens modell • Løfter • Tar sikte på å skape en rett for mottakeren og forpliktelse for avsenderen • Kan være ensidig (eks: gaveløfte) • Kan kreve en aksept – kalles da tilbud • Når er tilbudet bindende? • = Når kan det ikke fritt tilbakekalles? • Når det har kommet til mottakerens kunnskap (bevissthet) • Ved kunnskapen vil mottakerens handlinger bli påvirket
Avtaleinngåelse:Utenfor avtalelovens modell • Gjelder mange ulike avtalemekanismer • Poenget er å bestemme overgangen fra forberedelse (uforpliktende) til disposisjon (rettslig forpliktende) • Relevante disposisjonskriterier = alt som kan vise at partene har blitt enige • Ulike mekanismer gir ulike kriterier • Eks: Parkeringsplass, museklikk, lange forhandlinger, passivitet, anbud, sportssponsorer
Avtaleinngåelse:Standardiserte avtaler • Typiske trekk ved standardavtaler: • Selger inngår svært mange like avtaler • Kan også gjelde store innkjøpere • Selger har en sterk forhandlingsposisjon • ”Take it or leave it” • Eks: Produsent mot forbruker • Avtalen inngås på en enkel måte • Detaljerte vilkår finnes via en henvisning • Eks: Trykket på baksiden, står i katalogen, finnes på nettside osv. • Problemet: Har duakseptert detsomstårmedlitenskrift ?
Avtaleinngåelse:Standardiserte avtaler • Tre spørsmål som er nær beslektet • Hva sier avtalen egentlig? (tolkning) • Har jeg erklært meg enig i dette? (vedtagelse) • Har jeg fått det jeg avtalte? (mangelvurdering) • Vedtagelse av vilkår i standardavtaler • Avtaleloven løser ikke problemet • For noen avtaletyper finnes lovregler. Eks: låneavtaler og kontoavtaler reguleres av finansavtaleloven • Rettspraksis gir mange holdepunkter
Avtaleinngåelse:Standardiserte avtaler • Vedtagelse av vilkår i standardavtaler • Hovedregel: Standardvilkårene må ha kommet til kunnskapfør avtaleslutningen • For eksempel i et skriftlig tilbud • Kunnskap krever klarhet • Det må være tydelig at vilkårene er tenkt som en del av avtalen • Vilkårene må være mulig å forstå for en vanlig part • Det må kreves tydelig plassering eller henvisning • Henvisninger må gjøres på en vanlig måte, og kildene må være lett tilgjengelig
Avtaletolkning • Avtaletolkning = Kontraktstolkning • Begrepene brukes om hverandre • Målet er å fastslå hvilket innhold avtalen har • Angår ikke bevis for hva som har skjedd (bevisbedømmelse) • Angår ikke forskjellene mellom avtalt og levert ytelse (mangelvurdering) • Tostegs tolkning av partenes handlinger • Har partene i det hele tatt inngått en avtale? • Hvilket innhold har i så fall avtalen? • Dette er selve avtaletolkningen
Sentrale momenter ved avtaletolkning • Utsagnets ordlyd • Hva ville en fornuftig person oppfattet under tilsvarende forhold? • Den faktiske bakgrunn for utsagnet • Hva slags avtale er det snakk om? • Hvilken bakgrunn har partene? • Må bedømmes slik forholdene var ved avtaleinngåelsen. • Forholdene som ledet til avtalen • Hvis det har vært forhandliger kan disse belyse avtalens innhold • Tidligere avtaler mellom partene kan belyse ny avtale
Sentrale momenter ved avtaletolkning • Avtalens formål • Eks: Er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt til slakt? • Prisen • Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres • Eks: Ekte diamant til kr 99,- • ”Hvis det er for godt til å være sant, så er det som regel ikke sant” • Partenes etterfølgende opptreden • Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med ett tolkningsalternativ • Hvis den ene part ikke protesterer når han blir klar over uenigheten