Førsteamanuensis Tone Linn Wærstad, 4. februar 2019

1. Førsteamanuensis Tone Linn Wærstad, 4. februar 2019 JUS 1211 - Familierett Dagens tema: Skjevdeling

2. Martes felleseie Peders felleseie Brutto rådighetsdel Skjevdeling Skjevdeling § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeldsfradrag Gjeldsfradrag § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel NR aldri mindre enn 0 Netto (NR) + Netto (NR) : 2 = Halvpart på hver

3. § 59.​Skjevdeling. Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd. Er samlivet gjenopptatt etter separasjon,​2 og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles

4. Læringskrav mht. skjevdeling Kunnskap Studenten skal ha god kunnskap om: • Oppgjørsreglene ved ekteskapets opphør, både når partene har felleseie og ved særeie Ferdigheter Studenten skal kunne: • Identifisere og drøfte familierettslige problemstillinger knyttet til avtaleinngåelse og delingsregler i livsfellesskap • Analysere og avveie grunnleggende hensyn i den økonomiske familieretten • Anvende familierettslige regler på praktiske situasjoner • Formulere og formidle kunnskaper om familierettslige problemstillinger Generell kompetanse Studenten skal: • Kunne anvende familierettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirma og andre offentlige og private institusjoner som arbeider med familierett • Ha forståelse for de særegne mellommenneskelige og etiske spørsmål som reiser seg i familieretten

5. Skjevdeling som tema på eksamen Siste fem år: Tre ganger gitt til eksamen: H17 H16 H14 God øvelse!

6. Oppgave til dere • Lese ordlyden og summe to og to for eksempel om: • Hva betyr «klart kan føres tilbake til»? • Hva om du har gjeld når du gifter deg? • Hva om det er gjeld på hytta du arver? • Hva om eiendelen stiger eller synker i verdi? • Hva er en gave? • Etc.

7. Skjevdeling Hva er det? Hva er begrunnelsen?

8. § 59.​Skjevdeling. Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd. Er samlivet gjenopptatt etter separasjon,​2 og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles

9. Fellesskapshensyn begrunner likedeling • Økonomisk samvirke: • Solidaritet: Innsats- og bevishensyn Behovshensyn Innsatshensyn begrunner skjevdelingsregelen

10. § 59.​Skjevdeling. Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd. Er samlivet gjenopptatt etter separasjon,​2 og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles

11. Anvendelsesområde: Både ved skilsmisse/separasjon og ved død. Men ikke ved skifte av et uskiftebo, jfr. el. § 77 første ledd • Verdiregel – det er et pengebeløp (ikke gjenstander) som unntas fra deling etter § 59 • Må utøves i egen rådighetsdel, jfr. Rt. 2001 s. 1434 • Nettovurdering opprinnelig gjeld trekkes fra ved beregning av skjevdelingsposten

12. SKJEVDELING - § 59 FØRSTE LEDD TO HOVEDVILKÅR: 1. Ektefellen må ha hatt midler - da ekteskapet ble inngått, - eller senere ervervet ved arv - eller ved gave fra andre enn ektefellen 2. Det må finnes verdier på skiftetidspunktet som klart kan føres tilbake til disse midlene.

13. Nettokrav, eksempel 1 Ektefellen arver et hus verdt 1 million kroner mot å overta pantegjelden på 800 000 kroner. Skjevdelingskravet er da på kr. 200 000 (dvs. opprinnelig gjeld på kr. 800 000 trekkes fra)

14. Nettokrav, eksempel 2 Ektemannen hadde ved ekteskapsinngåelsen: Leilighet (nedbetalt) verdt kr. 1 300 000 En forbruksgjeld på kr. 1 250 000 Skjevdelingsposten blir da kr 50 000

15. § 59.​Skjevdeling. Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd. Er samlivet gjenopptatt etter separasjon,​2 og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles

16. Eksempel 3 på nettovurdering Ektemannen hadde ved ekteskapsinngåelsen: Leilighet (nedbetalt) verdt kr. 1 300 000 En forbruksgjeld på kr. 1 450 000 Skjevdelingskravet blir da på 0

17. Rt. 2014 s. 1248 Var overføring av boligeiendom fra mor til sønn en gave som sønnen kunne skjevdele etter el. § 59 første ledd? Faktum: Moren (83 år) overførte boligeiendommer til sønnen i 2002 mot en borett tiltenkt i en ny leilighet som han skulle kjøpe. Hun fortsatte imidlertid å bo i boligen til hun kom på sykehjem i 2005. Høyesterett kom til at de to vilkårene for gave var oppfylt: Formuesforskyvning? Ja. Det var et klart misforhold mellom verdien av boligen og verdien av morens bruksrett på overdragelsestidspunktet Gavehensikt? Ja. Poenget er å skille gaver fra bl.a. forretningsmessige transaksjoner. Derfor nok at det er en gavmildhetsakt : mangel på giverglede og morens motiv om nytt bosted ikke til hinder. Ikke avgjørende at forholdet mellom mor og sønn var svært dårlig. Det lå i kortene at sønnen, som eneste barn, ville arve eiendommene. Konklusjon: Sønnen fikk skjevdele 60 prosent av boligens nåverdi, fordi 20 prosent var påkostninger under ekteskapet og 20 prosent tilsvarte verdien av morens bruksrett.

18. § 59.​Skjevdeling. Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd. Er samlivet gjenopptatt etter separasjon,​2 og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles

19. Kriteriet ”kan føres tilbake til” I utgangspunktet gir dette uttrykk for et ombytningsprinsipp (og ikke en abstrakt differanse-vurdering) Hvis Marte har brukt opp arven, hjelper det altså ikke å hevde at formuen hennes ville ha vært mindre dersom hun ikke hadde arvet.

20. Typetilfeller a. De opprinnelige verdiene er i behold Rett til skjevdeling b. Skjevdelingsmidlene er forbrukt Ikke rett til skjevdeling, Rt. 2001 s. 1434. c. De opprinnelige verdiene er ombyttet eller blandet sammen med andre midler I utgangspunktet rett til skjevdeling, men identiteten som skjevdelingsmiddel kan være tapt, Rt. 2015 s.710 (Da også oftere tvil om faktum, slik at bevis- kravet «klart» ikke er oppfylt).

21. Rt. 2015 s. 710 Ektemannen eide en leilighet ved ekteskapsinngåelsen. Den ble leiet ut noen år før den ble solgt. Netto salgssum ble satt inn på en aksjehandelskonto (Nordnet), som mannen i flere år brukte til kjøp og salg av aksjer på daglig basis - såkalt «day trading». Spørsmålet var om gjenstander som var finansiert fra denne kontoen «klart kan føres tilbake til» leiligheten, jf. el. § 59 første ledd. Høyesterett kom til at verdien av leiligheten og leieinntektene hadde tapt sin «økonomiske identitet» som skjevdelingsmidler av to grunner: gjennom mannens arbeidsinnsats (investeringsvirksomheten), ble de opprinnelige skjevdelingsmidler gradvis fortrengt (avsnitt 48-49) Lånte midler var skutt inn slik at Nordnet- kontiene vekslet mellom positive og negative saldoer (avsnitt 50) Mannen fikk derfor ikke medhold i sitt skjevdelingskrav.

22. Sitat Rt. 2015 s. 710 (avsnitt 33): «Vurderingstemaet ved slike ombyttings- og sammenblandingstilfeller må være om de formuesgodene som kreves skjevdelt, har tilstrekkelig økonomisk identitet med de opprinnelige skjevdelingsmidlene.»

23. Rt. 2015 s. 710 (avsnitt 52) : «Både låneopptakene og sammenblandingen med likedelingsmidler gjør at det heller ikke i saken her er mulig å påvise noen direkte overføring av verdiene fra det opprinnelige innskuddet i Nordnet-kontoen til de verdier som nå kreves skjevdelt. En beregnet eller indirekte verdimessig sammenheng er etter mitt syn ikke tilstrekkelig til å konstatere at skjevdelingsmidlenes økonomiske identitet er i behold» Høyesterett slår her fast at skjevdelingsretten kan være tapt selv om det er mulig å regne seg frem til et beløp som teoretisk sett må være i behold – beløpet er nemlig ikke lenger i behold som skjevdelingsmiddel, jf. også Rt. 2001 s. 1434.

24. Typetilfeller a. De opprinnelige verdiene er i behold Rett til skjevdeling b. Skjevdelingsmidlene er forbrukt Ikke rett til skjevdeling, Rt. 2001 s. 1434. c. De opprinnelige verdiene er ombyttet eller blandet sammen med andre midler I utgangspunktet rett til skjevdeling, men identiteten som skjevdelingsmiddel kan være tapt, Rt. 2015 s.710 (Da også oftere tvil om faktum, slik at bevis- kravet «klart» ikke er oppfylt).

25. Forts. typetilfeller d. Skjevdelingsmidlene er benyttet til å nedbetale lån 1. Lånebeløpet er skutt inn i gjenstander: Skjevdelingsretten er i behold, jf. Rt. 2008 s. 769 (avsnitt 46) 2. Lånebeløpet er forbrukt: Skjevdelingsretten er tapt e. Avkastning av skjevdelingsmidler – eks. renter, aksjeutbytte o.l.: Skal skjevdeles, jf. Rt. 2015 s. 710 2 d. Skjevdelingsmidlene er benyttet til å nedbetale lån

26. Passiv og aktiv avkastning Det er i prinsippet et bevisspørsmål i hvilken grad avkastning kan føres tilbake til arven eller også til arbeidsinnsats Rt. 2015 s. 710 (avsnitt 41): «….. Det må imidlertid trekkes en grense mellom avkastning og aktiv kapitalforvaltning. Dette gjelder også for leieinntekter avhengig av hvor stor egeninnsats utleien er forbundet med.» Tre eksempler • Arvet hus leies ut, kan leieinntektene skjevdeles fullt ut? • Arvet aksjeportefølje hvor det senere skjer kjøp og salg • Arvet næringsvirksomhet hvor ektefellen arbeider i bedriften?

27. § 59.​Skjevdeling. Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd. Er samlivet gjenopptatt etter separasjon,​2 og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles

28. Bevisbyrden - ”klart” • Den som krever skjevdeling har bevisbyrden for at verdier som er i boet i dag, faktisk stammer fra arv, gave m.v. • Tvilen om faktum går altså ut over den som krever skjevdeling – det kreves mer enn vanlig sannsynlighetsovervekt, Rt. 2001 s. 1434 og Rt. 2015 s. 710 (avsnitt 32) • Antakelig en bevisbyrde av middels styrke

29. Sitat NOU 1987:30 s. 83, gjengitt i Rt. 2001 s. 1434: ”Hvor det hersker uklarhet omkring de faktiske forhold, eller hvor en rekonstruksjon av eiendelenes skjebne ikke lar seg gjennomføre, må man falle tilbake på likedelingsregelen eller en skjønnsmessig skjevdeling.” • Tre eksempler • Arv og lønn settes inn på samme konto, som så delvis forbrukes. Hva er igjen på kontoen? • Leieinntekt inn på lønnskonto og penger ut igjen til nedbetaling av boliglån (Rt. 2015 s. 710) • Arv brukes til å betale lån som i sin tid finansierte både investering og forbruk (Rt. 2001 s. 1434)

30. KAN VERDISTIGNING PÅ EIENDELENE SKJEVDELES?

31. Verdiøkning kan skyldes ektefellenes innsats av arbeid og kapital eller det kan skyldes prisstigning i markedet

32. I. Verdiøkningen skyldes innsats under ekteskapet f.eks. påkostninger og restaureringer Kan slik verdiøkning ”føres tilbake til”arv, gave? Nei – derfor ingen rett til skjevdeling, jfr. Rt. 2001 s. 1434, og Ot.prp. s. 121 Verdier som skyldes vanlig vedlikehold kan likevel normalt skjevdeles, NOU 1987:30 s. 83.

33. II. Verdiøkningen skyldes markedet a. Hele gjenstanden mv. er finansiert med skjevdelingsmidler Hele verdistigningen kan klart føres tilbake til arv, gave m.v. og kan derfor skjevdeles. b. Gjenstanden er kjøpt for arv og inntekt under ekteskapet. Forholdsmessig del av eiendelens verdi skjevdeles c. Gjenstanden bringes inn/arves med påhefte av gjeld En forholdsmessig del av eiendelens nåverdi skal skjevdeles iflg. Rt. 2002 s. 1596. Forholdet mellom egenkapital og gjeld ved ekteskapsinngåelsen/arvefallet

34. Rt. 2002 s. 1596 Tvisten: Skal denne delen av verdistigningen skjevdeles? Verdi- stigning Resultat: Likedeles Skjevdeles Egenkapital ved ekteskapsinng. Lånefinansiert ved ekteskapsinngåelsen 48,3 % 51,7 % Ektemannen eide en bolig hvor 48,3 % av boligen var nedbetalt ved ekteskapsinngåelsen.

35. Spørsmål 1 • Ved ekteskapsinngåelsen eide Marte en bolig verdt 1 mill. kroner og boliggjelden var da på 800 000 kroner • Huset har nå steget til 1,6 millkroner Trenger vi å vite om boliglånet er nedbetalt under ekteskapet, eller ikke, for å besvare dette spørsmålet?

36. Huset har nå steget til 1,6 mill kr, hvor mye kan hun skjevdele? Verdistigning: 600 000 Skjevdeles Likedeles Opprinnelig verdi: 1 mill 200’ av 1 mill = 20% innbrakt gjeldfritt 80% av nåverdi= kr.1.280 000 er likedelingsmidler 20 % av nåverdi på 1,6 mill. kroner = kr 320 000 skjevdeles

37. Spørsmål 2 Samme faktum, men kona hadde også et forbrukslån på kr. 90 000, da hun giftet seg. Hvor stort blir skjevdelingskravet da?

38. Skjevdelingskravet Boligen 20 % av 1,6 mill. kr 320 000 - Forbrukslånet kr 90 000 Skjevdelingskrav § 59.1 kr 230 000 Forbrukslånet går antakelig ikke inn i denne prosenten, men trekkes bare fra med nominelt beløp, dvs. med kr 90 000. Dog uavklart de lege lata: For: Liten grunn til at hun skal få mindre av verdistigningen på boligen bare fordi hun hadde et forbrukslån Mot: Rettstekniske hensyn: Komplisert å finne ut hva lånene ble brukt til å finansiere.

39. Eksempel 2 Ektemannen hadde ved ekteskapsinngåelsen: Leilighet (nedbetalt) verdt kr. 1 300 000 En forbruksgjeld på kr. 1 450 000 Skjevdelingskravet blir da på 0 Men hvis leiligheten senere stiger i verdi til mer enn kr 1 450 000, vil det overskytende antakelig kunne skjevdeles. Men uavklart de lege lata.

40. Forts. eksempel 2 • Forbrukslånet trekkes antakelig bare fra med nominelt beløp, dvs. med kr 1 450 000. • Dog uavklart de lege lata: • For: Liten grunn til at hun skal få mindre av verdistigningen på boligen bare fordi hun hadde et forbrukslån • Mot: Rettstekniske hensyn: Komplisert å finne ut hva lånene ble brukt til å finansiere.

41. d. Skjevdelingsmidler brukt til nedbetaling av gjeld som i sin tid finansierte en eiendom Eksempel: Gammelt boliglån nedbetales med arvemidler. Kan senere verdistigning på en tilsvarende del av boligen skjevdeles? Rt. 2008 s. 769: NEI Verdistigningen på boligen ville vært like stor uavhengig av hva slags type midler som brukes til nedbetalingen (derfor unntak når lån bare forskutterer arven) (Avsnitt 74-76) Men arvebeløpet som ble brukt til nedbetaling kan inflasjonsjusteres, iflg. Dommen (avsnitt 78)

42. Verdifall Bare nåverdien av eiendelen finnes igjen på ektefellens rådighetsdel, jfr. § 69.1 Hvis eiendelen er delvis finansiert med arv: Verdifallet fordeles forholdsmessig, sml. Rt. 2002 s. 1596.

43. Unntakene i § 59 annet og tredje ledd

44. § 59.​Skjevdeling. Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd. Er samlivet gjenopptatt etter separasjon,​2 og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles

45. Innskrenket skjevdelingsrett etter § 59 annet ledd "åpenbart urimelig” resultat = snever unntaksregel, jf. Rt. 1999 s. 177, Rt. 2002 s. 1596, Rt. 2008 s. 769 og Rt. 2014 s. 1248

46. Det økonomiske resultatet av oppgjøret sett i relasjon til: • Ekteskapets varighet • Nevnt i loven. Rt. 1999 s. 177 uttaler retten at ekteskapets varighet på 10 år ikke kan ha betydning i noen retning. • Innsats • Nevnt i loven • Behov (ligger dels innbakt i selve kriteriet) • Ektefellenes behov for midler i fremtiden - deres økonomiske fremtidsutsikter, jf. Rt. 2014 s. 1248. • *** • Arvingenemå tåle unntak i større grad enn gjenlevende ektefelle, jfr Ot.prp. nr. 28 s. 69 • Arv og gave kort tid før ekteskapets oppløsing taler mot å gjøre unntak.

47. Noen "urimeligheter" ermer permanent innbygget i første ledd: • Den ene får holde utenfor delingen verdier som stammer fra den andres innsats i samboerperioden før giftemålet. • Ingen formuesoppbygging under ekteskapet, fordi den ene brakte med seg bolig inn i ekteskapet, og derfor liten foranledning til å spare/investere under ekteskapet. • Tilfeldig om arven forbrukes eller investeres. • Eksempel: nedbetaler studielån og ikke boliglån med arven.

48. Utvidet rett til skjevdeling i § 59 tredje ledd • hvis "sterke grunner" foreligger • Det skal nok enda noe mer til enn etter annet ledd,Rt. 2002 s. 1596 • Noen typetilfeller: • Den enes midler deles, den andres ikke. • Ektefellen kan vanskelig forsørge seg og den andre holder pensjonsrettigheter utenfor delingen. • Den ene får trekke fra stor studiegjeld fra før ekteskapet • Kapitalen er bundet i næringsvirksomhet, se NOU s. 79-80

49. Perspektiver på skjevdelingsretten -Et kvinneperspektiv: Katrine K. Fredwalls doktorgradsprosjekt: «Før, underveis og etter: Paret i et personlig og økonomisk interessefelleskap» Grete Kristin Nielsen: «Skjevdeling i et kvinneperspektiv», Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, Nr. 2/2009. Masteroppgave H18 om el § 59 (2)

50. Et barneperspektiv Tone Sverdrup: «Prosessuelt barneperspektiv på deling av formue ved ekteskapets opphør». I festskrift til Irene Nørgaard, 2017.