Flytende betongkonstruksjoner

1. Flytende betongkonstruksjoner Av Andreas Carlsen og Marius Holmar Brekke

2. Innhold • Flytende kaianlegg • Ferrosementbåter • Betongpongtonger

3. Betongflytebrygger Flytende kaianlegg

4. En havn skal være trygg og sikker, komfortabel og lett å legge til i – selv i dårlig vær. Kvalitet, sikkerhet og komfort er derfor kjernen i produktet.

5. Betongflytebrygger • Mangen mennesker undrer seg sikkert på hvordan en flytebrygge i betong kan flyte. Denne konstruksjonen har innstøpt 25 kubikkmeter med isopor som gir en oppdrift på rundt om 25 tonn. En betongbrygge som den på bilde har en egenvekt på ca. 14 tonn, så det skal fortsatt mye til for å senke en slik brygge.

6. Betongen som blir brukt er av typen C40 eller C45. Dette er to meget sterke betongtyper som har stor tetthet slik at saltvannet ikke trekker inn i betongen

7. Armeringen fungerer som bryggens skjelett og uten den ville bryggen raskt gå i oppløsning. Armeringen ligger tettest i bryggens hjørner. Det er viktig at armeringen har en overdekning på minimum 5cm slik at stålet ikke blir angrepet av rust pga. saltvann som trekker inn i konstruksjonen.

8. i betong\ferrosement Bygging av båter

9. I hele vårt århundre har det blitt laget båter av betong, men det er først forholdsvis nylig at små båter har sett dagens lys. Ferrosementkonstruksjonen er mer tiltalende enn det høres ut, og bedre en materialet antyder. Til kommersielt bruk har denne metoden åpenbare fordeler i retning av holdbarhet og styrke, men den anvendes også mye til ikke seriebygde seilbåt og racerbåtskrog. Et grunnskjelett av armeringsjern, formet slik som båten skal være, kles med flere lag hønsenetting til ikke fullt den ønskede tykkelsen. Neste skritt er ganske avgjørende. Hele skroget må bygges opp på en gang, slik at den endelige finishen inn og utvendig er avsluttet. Og for at styrken skal bli størst mulig. Mens betongen herdes, noe som tar ca 2 uker, må fuktigheten kontrolleres nøye, slik at prosessen skjer langsomt og jevnt. Materialets lave pris og den enkle byggeprosessen som bare kreveren eller to personer, unntatt ved selve støpingen, gjør at metoden er tiltalende for amatører.

10. Armering • Bildet viser skjelettet med spant og armeringstål. Spantene ble bøyd og  sveiset i vanlig 6mm armeringstål. Langsgående armering har høyere kvalitet (6mm stål) som er kaldherdet og har hele lengder som kun er sveiset i endene

11. Armering • Båt-skjelettet ble dekket med 6 lag kylling-netting type 19 tråd, tre lag på hver side av armeringen. En god del timer gikk med for å stramme opp nettingen og binde den fast med jernbindingstråd. Her med god assistanse fra junior. 

12. Støyping • Når selve støpingen skal utføres er det lurt og få assistanse fra venner og kjente. Det er nødvendig  fordi hele skrogstøpingen bør utføres i en operasjon for å få lik vektfordeling på begge sider og unngå mest mulig skjøter. 

13. Pussing • Sementen blir presset igjennom nettingen med pusse-brett av stål og siden overpusset med bretter av isopor for å få rett overflate. Tykkelsen på skrogveggen er 15mm,etter herdingen ble skroget sparklet og pusset med en spesial sement som heter Thoropatch.  

14. Tilpassing • Overbygget og innredning kan lages i glassfiber Motorinstalasjon utføres som i en vanlig båt. Beregninger og tilpasninger av marinegear, propell og aksling med hylse kan bli utført av diverse firma som leverer motorer og utstyr. 

15. Ferdig båt • Her ferdig båt på tur i Ryfylke tre og et halvt år etter byggestart.

16. Betongpongtonger benyttet på Nordhordlandsbrua • Nordhordlandsbrua utenfor Knarvik er den lengste flytebrua i Europa (1.614,75m) • Den består av en skrå-kabelbro og en flyte-bro som hviler på 10 pongtonger.

17. Pongtongene er laget av lettbetong (LC55). • De 10 pongtongene er 42 m lange og 20,5 m breie. Høyden varierer mellom 7 til 8,6 m. • Pongtongene er inndelt i 9 vanntette celler som bare har åpninger i betongdekket gjennom vanntette luker og er laget slik at 2 naboceller kan bli fylt med vann uten at det oppstår fare for brua.

18. Når pongtongene er belastet stikker de mellom 4,3 til 5,6 m under vannoverflaten. • På Nordhordlandsbrua står pongtongene med 113,25 meters mellomrom. • Det er brukt både slakkarmering og spennarmering i pongtongene.

19. Kilder • Statens Vegvesen v/ E. Norman www.vegvesen.no • Fardal Betong sine nettsider www.fardal.no • Pontona Båthavner AS www.pontona.no • Bilder og info fra http://home.online.no/~tespedal/boat/ • Boken om Fritidsbåter