Måne

2. Måne Rett til miljøinformasjon

3. Bakgrunn Grunnloven § 110c:        Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten.        For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagte og iværksatte Indgreb i Naturen.        Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger.Tilføyd ved grlbest. 19 juni 1992 nr. 463 Århuskonvensjonen av 1998 omhandler retten til miljøinformasjon, allmennhetens deltagelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving på miljøområdet. Norge ratifiserte konvensjonen 2. mai 2003.

4. Miljøinformasjonsloven Den nye miljøinformasjonsloven gir alle borgere rett til opplysninger både fra offentlige myndigheter og private virksomheter om forhold som har betydning for miljøet. § 1.Lovens formål        Denne loven har til formål å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon og derved gjøre det lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, å verne seg selv mot helse- og miljøskade og å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Loven skal også fremme allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet. Nils E. Øy – 2005

5. Kollegers vurderinger etter at loven trådte i kraft 1. januar 2004: ”Nå kan man med loven i hånd kreve svar enten naboen er en skraphandler eller en stor Hydro-bedrift.” (Aftenposten, 25.04.2004) ”Når loven først blir kjent og rettigheten kommer til anvendelse, kan vi komme til å oppleve den største pådriveren for en miljøvennlig utvikling noensinne.” (Nationen, 27.05.2004)

6. Viktige nyvinninger • Gjelder både offentlig og privat virksomhet (to spor i loven) • Gir rettskrav på opplysninger, også muntlige • Gir den som spør krav på svarform (f eks skriftlighet) • Gir krav om rask, forståelig og fullstendig informasjon • Kan også gi innsyn i taushetsbelagt informasjon • Krav om at organ/virksomhet skal ha (skaffe) kunnskap • Bruk innsynskrav både etter offentlighetslov og miljøloven (?)

7. Informasjon fra offentlig organ Loven innebærer at det offentlige har en plikt til å ha kunnskap om miljøet på et overordnet plan, og å gjøre denne lett tilgjengelig for allmennheten. Dette er en plikt som hviler på alle sektorer i samfunnet. Du skal kunne følge med og ha oversikt over utviklingen av miljøproblemene nasjonalt og lokalt. Raskt og forståelig svar Hvis du retter en forespørsel til offentlige organer har du krav på svar så raskt som mulig og senest innen 15 dager (særlig regel for offentlige organer). Hvis myndighetene ikke klarer å gi ut informasjon innen den tid, må det begrunnes hvorfor man trenger lenger tid. Dersom du ikke får den informasjonen du ber om, eller ikke er fornøyd med svaret, kan du klage til det nærmeste overordnede organet. Rett til deltakelse Loven gir deg også en styrket rett til å få uttale deg når det offentlige utarbeider regelverk, planer og programmer som har betydning for miljøet.

8. Informasjon fra privat næring • Loven pålegger alle virksomheter i alle næringer en plikt til å ha kunnskap om miljøforhold i egen virksomhet som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet. • Du har krav på å få informasjonen så raskt som mulig fra virksomheten, og senest innen en måned (for private virksomheter). • Salgsleddene • Også alle salgsledd må ha kunnskap om innholdet i de produktene de selger. • Loven stanser ikke ved Norges grenser. Importerte varer kan ha vært belastende på miljøet der de kommer fra. • Hvis du lurer på dette og selgeren ikke kan svare, har vedkommende plikt til å undersøke dette nærmere for deg. • Se også ny bestemmelse i produktkontrolloven § 10.

9. Produktkontrolloven § 10 • § 10.Rett til informasjon om produkter fra tilvirker, importør, bearbeider, omsetter eller bruker av produkt •        Enhver har rett til å få informasjon om • produktet inneholder komponenter eller har egenskaper som kan medføre virkning som nevnt i § 1, • b) hvilke komponenter eller egenskaper dette er, • c) hvordan produktet må håndteres for å unngå virkning som nevnt i § 1, • vesentlige helseskader eller miljøforstyrrelser som produksjonen og distribusjonen av produktet forårsaker, og • e) hvem som er tilvirker eller importør av produktet. •        Informasjon etter første ledd kan kreves fra tilvirker, importør, bearbeider, omsetter eller bruker av produktet. •       forts.

10. § 10 forts. Rett til informasjon i henhold til første ledd bokstav d gjelder også informasjon om virkninger på miljøet som følge av produksjon eller distribusjon av produkt utenfor Norges grenser, i den grad slik informasjon er tilgjengelig. Virksomheten skal rette forespørsel til foregående salgsledd dersom dette er nødvendig for å besvare kravet.        Krav om informasjon kan avvises dersom det er for generelt formulert eller ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å identifisere hva kravet gjelder.        Krav om informasjon kan avslås dersom a) kravet er åpenbart urimelig, eller b) informasjonen som etterspørres angår tekniske innretninger og framgangsmåter, samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningene angår.        Avslag på krav om informasjon kan påklages. For øvrig gjelder reglene i miljøinformasjonsloven §§ 6, 17 tredje ledd, 18 og 19 om betaling, saksbehandling og klage, samt forskrifter gitt i medhold av § 7, tilsvarende så langt de passer.        Tilvirker, importør, bearbeider og omsetter av produkter skal gi informasjon som omfattes av denne paragrafen, til etterfølgende salgsledd.

11. Informasjon om miljøinformasjonsloven http://odin.dep.no/md/norsk/miljolov http://www.lovdata.no/all/hl-20030509-031.html http://www.klagenemnd.no http://www.miljostatus.no/

12. Hva er miljøinformasjon? § 2.Hva som forstås med miljøinformasjon (1) Med miljøinformasjon menes faktiske opplysninger og vurderinger om a) miljøet, b) faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet, herunder - planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet, - produkters egenskaper eller innhold, - forhold ved drift av virksomhet, og - administrative avgjørelser og tiltak, herunder enkeltavgjørelser, avtaler, regelverk, planer, strategier og programmer, samt tilhørende analyser, beregninger og forutsetninger, c) menneskers helse, sikkerhet og levevilkår i den grad de påvirkes eller kan bli påvirket av tilstanden i miljøet eller faktorer som nevnt i bokstav b. (2) Med miljøet forstås det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø.

13. Definisjon offentlig forvaltning § 5.Definisjon av offentlig organ og rekkevidden av kapittel 3 og 4 (1) Bestemmelsene i kapittel 3 kommer til anvendelse på offentlige organer. Med offentlig organ menes a) ethvert forvaltningsorgan som er omfattet av offentlighetsloven § 1, b) rettssubjekter som utøver offentlige funksjoner eller tilbyr tjenester til allmennheten, og som er kontrollert av et organ som faller inn under bokstav a. Dette gjelder likevel ikke for aktiviteter som drives i konkurranse med private. Offentlig kontroll foreligger når organet som faller inn under bokstav a, oppnevner mer enn halvparten av medlemmene av rettssubjektets styrende organer eller på annen måte har bestemmende innflytelse over rettssubjektet, c) rettssubjekter som ved lov, forskrift eller på oppdrag fra organer som faller inn under bokstav a eller b, har til oppgave å utføre offentlige funksjoner eller tilby tjenester til allmennheten som vedrører miljøet. Dette gjelder bare for miljøinformasjon som knytter seg til disse funksjonene eller tjenestene. (2) Bestemmelsene i kapittel 4 kommer til anvendelse på all annen offentlig eller privat virksomhet, herunder næringsvirksomhet og annen organisert virksomhet.

14. Unntak i offentlig organ § 11.Unntak (1) Krav om miljøinformasjon kan avslås dersom det er et reelt og saklig behov for det i det enkelte tilfelle og informasjonen eller dokumentet informasjonen finnes i, kan unntas fra offentlighet i medhold av offentlighetsloven. (2) Ved vurderingen av om det foreligger reelt og saklig behov etter første ledd skal de miljø- og samfunnsmessige interessene som ivaretas ved å utlevere informasjonen, veies mot de interessene som ivaretas ved et avslag. Dersom de miljø- og samfunnsmessige interessene veier tyngst, skal informasjonen utleveres. (3) Dersom deler av den etterspurte informasjonen kan nektes utlevert, skal den øvrige informasjonen gis ut, når ikke denne gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet.

15. Skal alltid utleveres § 12.Miljøinformasjon som alltid skal utleveres        Allmennheten skal uten hinder av reglene i § 11 alltid få informasjon om a) helseskadelig forurensning eller forurensning som kan forårsake alvorlig skade på miljøet, b) forholdsregler for å hindre eller redusere skade som nevnt i bokstav a, og c) ulovlige inngrep i eller ulovlige skader på miljøet. …gjelder tilsvarende for privat virksomhet, se § 17 (2).

16. Saksbehandling § 13.Saksbehandling (1) Informasjonen skal gis i den form informasjonssøkeren har bedt om, med mindre a) informasjonen allerede foreligger i en annen form som er lett tilgjengelig, eller b) det er rimelig at det offentlige organet leverer informasjonen i en annen form. I så fall skal det offentlige organet kort begrunne hvorfor informasjonen utleveres i denne formen. Begrunnelsen gis samtidig med informasjonen. (2) Informasjonen skal være dekkende og forståelig i forhold til det informasjonsbehovet kravet gir uttrykk for. Dersom forespørselen kan besvares fyllestgjørende ved å henvise til allment tilgjengelige offentlige registre, rapporter, produktmerking eller lignende, kan informasjonssøker henvises dit. (3) Den som mottar et krav om miljøinformasjon, skal avgjøre dette og utlevere informasjonen snarest mulig og senest innen femten virkedager etter at kravet er mottatt. Dersom mengden av informasjon eller informasjonens karakter gjør det uforholdsmessig byrdefullt å utlevere den innen femten virkedager, skal den senest være kommet fram til informasjonssøker innen to måneder. Det skal snarest mulig og senest innen femten virkedager etter at kravet er mottatt, informeres om årsaken til forlengelsen og om når en avgjørelse kan ventes å foreligge. Foreløpig svar kan unnlates dersom det må anses åpenbart unødvendig. (4) Dersom et krav om miljøinformasjon avslås, skal forvaltningsorganet vise til den bestemmelsen som er grunnlag for avslaget, gi en kort begrunnelse for avslaget, opplyse om adgang og frist for å kreve nærmere begrunnelse, og opplyse om klageadgang og klagefrist. Avslag skal gis skriftlig. (5) Informasjonssøkeren kan innen tre uker fra vedtaket ble mottatt, kreve å få en nærmere begrunnelse for de vurderingene som ligger til grunn for avslaget. Begrunnelsen skal gis snarest mulig og senest innen ti virkedager etter at kravet om nærmere begrunnelse er mottatt. Begrunnelsen skal gis skriftlig dersom informasjonssøkeren ber om det.

17. Taushetsplikt § 14.Identifikasjon av opplysninger som det er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde og særskilte regler om saksbehandling (1) Offentlig organ kan kreve at den som gir informasjon til organet, eller som et krav om miljøinformasjon berører, skal identifisere hvilken del av informasjonen som det er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde, og gi en begrunnelse for dette. (2) Før opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt utleveres, skal den opplysningene gjelder, gis anledning til å uttale seg innen en passende svarfrist. (3) Dersom organet vil utlevere informasjon som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, skal den som informasjonen gjelder, varsles om det. Avgjørelsen kan påklages. Reglene i § 15 gjelder tilsvarende. Klagen har oppsettende virkning. Gjelder tilsvarene for private så langt regelen passer - se § 17 (2).

18. Unntak i privat virksomhet § 17.Unntak (1) Krav om miljøinformasjon kan avslås dersom a) unntak er påkrevd fordi offentlighet ville lette gjennomføringen av handlinger som kan skade deler av miljøet som er særlig utsatt eller som er truet av utryddelse, b) kravet er åpenbart urimelig, eller c) informasjonen som etterspørres angår tekniske innretninger og framgangsmåter, samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. (2) Miljøinformasjon som er nevnt i § 12, skal alltid utleveres. Reglene i § 14 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende så langt de passer. (3) Bestemmelsen i § 11 tredje ledd gjelder tilsvarende.

19. Forskrift om Klagenemnda for miljøinformasjon. FOR-2003-12-14-1572 Fastsatt av Miljøverndepartementet 14. desember 2003 med hjemmel i lov av 9. mai 2003 nr. 31 om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven) § 7, jf. delegeringsvedtak av 5. desember 2003 nr. 1432. § 1. Klagenemnda for miljøinformasjon (Klagenemnda) er et uavhengig organ, administrativt underlagt Miljøverndepartementet. Klagenemnda bistås i sitt arbeide av et sekretariat opprettet eller engasjert av Miljøverndepartementet. § 2. Klagenemnda avgjør klager i henhold til § 19 i lov av 9. mai 2003 nr. 31 om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet. § 3. Klage over avslag på et krav om miljøinformasjon skal gjøres skriftlig til Klagenemnda. Det skal fremgå hvilken virksomhet klagen retter seg mot og hvilken miljøinformasjon som begjæres fremlagt. Klagen bør inneholde en nærmere begrunnelse for hvorfor klageren mener at avslaget på kravet er urettmessig. § 4. Straks Klagenemnda mottar en klage skal den virksomhet som klagen retter seg mot underrettes om klagen. Virksomheten skal innenfor en fastsatt frist gis mulighet til å uttale seg om klagen, med mindre dette åpenbart er unødvendig.        Så snart saken er tilstrekkelig opplyst skal Klagenemnda treffe sin avgjørelse. § 5. Klagenemnda er beslutningsdyktig når leder eller nestleder og to av medlemmene deltar i behandlingen av en sak. Det ene av de to medlemmene skal ha bakgrunn fra næringslivet, mens det andre medlemmet skal ha bakgrunn fra henholdsvis miljø-, medie- eller forbrukersiden. Klagenemndas leder eller nestleder avgjør hvem av nemndas medlemmer som skal tjenestegjøre i den enkelte sak. Medlemmene forutsettes å skulle tjenestegjøre etter tur, med mindre særlige grunner tilsier noe annet.        Klagenemndas leder, eller i dennes fravær, nestleder kan treffe beslutning om at samtlige av nemndas medlemmer tjenestegjør i saker for Klagenemnda. Kan ett av Klagenemndas medlemmer med bakgrunn fra næringslivet, miljø-, medie- eller forbrukersiden ikke delta i behandlingen av en slik sak, skal nemndas leder, eller i dennes fravær, nestleder treffe beslutning om at ett av de øvrige medlemmene skal fratre i saken, slik at balansen i Klagenemndas interesserepresentasjon opprettholdes. Ved stemmelikhet avgjør lederens, eller i dennes fravær, nestlederens dobbeltstemme. § 6. Bestemmelsene i lov av 16. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker om inhabilitet og taushetsplikt gjelder for enhver som deltar i behandlingen av en sak for Klagenemnda. § 7. Klagenemndas vedtak skal offentliggjøres på den måten Klagenemnda finner mest hensiktsmessig. § 8. Klagenemnda kan fastsette nærmere retningslinjer for sin saksbehandling. § 9. Klagenemnda skal en gang pr. år utarbeide en melding til Miljøverndepartementet om sin virksomhet. § 10. Parter i en tvist for namsmyndigheten eller i et søksmål for domstolene om rett til miljøinformasjon etter lovens kapittel 4 er den som har fremsatt det omtvistede kravet og den virksomhet dette retter seg mot. § 11. Denne forskriften trer i kraft fra 1. januar 2004.

20. Klager i samme to spor Avslag fra offentlig organ til overordnet organ (§ 15) Ved avslag på informasjonskrav til offentlig forvaltning, skal eventuell klage behandles av overordnet forvaltningsorgan, på samme måte som for offentlighetsloven. Avslag fra private behandles av egen klagenemnd (§ 19) Dersom du ikke er fornøyd med svaret, eller virksomheten nekter å gi deg den informasjonen du ber om, kan du henvende deg til Klagenemnda for miljøinformasjon. Klagenemnda prøver da saken din, og skal sikre at loven blir overholdt.

21. Mer om klagenemnda Hva er Klagenemnda for miljøinformasjon?Klagenemnda skal behandle klager over avslag på innsyn hos private virksomheter etter miljøinformasjonsloven kapittel 4 og produktkontrolloven § 10. Klagenemnda trådte i funksjon 1. januar 2004, samtidig med at miljøinformasjonsloven og de nye reglene i produktkontrolloven trådte i kraft. Klagenemnda for miljøinformasjon er oppnevnt av Regjeringen og består av 8 medlemmer. Leder og nestleder skal ha juridisk kompetanse. De øvrige representantene har bakgrunn fra næringslivet, en miljøvernorganisasjon, en forbrukerorganisasjon og et medieorgan. Nemnda er et fritt og uavhengig forvaltningsorgan administrativt underlagt Miljøvern-departementet. Nemnda vil hvert år uarbeide en publikasjon om virksomheten, samt legge fortløpende ut avgjørelser og annen informasjon. Hvordan klage?Klage skal sendes skriftlig til Klagenemnda (Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo) med kopi til den virksomhet som har fattet avgjørelsen. I klagen skal det fremgå hvilken virksomhet klagen retter seg mot og hvilken informasjon som begjæres fremlagt. Klagen bør også inneholde en nærmere begrunnelse for hvorfor en mener at avslaget på kravet er urettmessig.

22. Sju klager hittil: 2004-12 Treimportører Innk. 2004-12-20 2004-10 Lidl Norge Innk. 2004-09-27 2004-08 Rygge sivile lufthavn Innk. 2004-09-22 2004-06 Troms Kraft Produksjon Innk. 2004-07-06 2004-05 Procter & Gamble Innk. 2004-04-14 2004-04 SCA Hygienic Products Innk. 2004-04-14 2004-03 Swix Sport AS Innk. 2004-04-14 Ingen klager registrert fra noen redaksjon…

23. Klage mot Swix Sport AS (2004-03) Klagen gjelder selskapets avslag på forespørsel om utlevering av informasjon vedrørende innholdet i skismøring og i hvilken utstrekning dette innebære helsefarer og negativ miljøpåvirkning. Selskapet har avvist henvendelsen med henvisning til at de aktuelle stoffene har en ubetydelig påvirkning på miljøet, jf. § 16 første ledd. ------------------------------------------------------------------ Klagenemnda for miljøinformasjon avviste 5 av 6 spørsmål, men påla bedriften å gi opplysning om bedriftens produksjonsvolum og utslipp. Klager: Bengt Sviu

24. Klage mot SCA Hygiene Products (2004-04) Klagen gjelder selskapets avslag på forespørsel vedrørende informasjon om innsatsfaktorer i bleier (libero). Selskapet har delvis avvist forespørsel og gitt klager generelt informasjons-materiell. Ytterligere informasjon avslås utlevert under henvisning til at innsatsfaktorene medfører en ubetydelig påvirkning på miljøet og at informasjonen er å anse som bedriftshemmeligheter, jf. § 16 første ledd og § 17 første ledd bokstav c. --------------------------------------------------------------------------------------------- Klagenemnda fant at produktet ikke medfører helseskade eller miljøforstyrrelse, og klagen ble derfor ikke tatt til følge. Klager: Bengt Sviu

25. Klage mot Procter & Gamble (2004-05) Klagen gjelder selskapets unnlatelse av å svare på klagers henvendelse om innholdet i Pampers produkter, samt en vurdering av innsatsvarer og analyser av reaksjonsprodukter etter lagring med urin. Klager mente at selskapets svar ikke var tilfredsstillende. ---------------------------------------------------------- Klagenemnda fant at den utleverte informasjon tilfredsstilte informasjonskravene, og klagen ble derfor ikke tatt til følge. Klager: Bengt Sviu

26. Klage mot Troms Kraft Produksjon (2004-06) Klagen gjelder avslag på Lysbotnvassdraget Fiskelags forespørsel om hydrologiske data ved Lysbotn kraftverk, som drives av Troms Kraft AS. Forespørselen er gjort for å undersøke driftsendringer ved kraftverket som kan være til skade for fiskeinteressene i Lysbotn vassdraget. Klager ber selskapet blant annet opplyse om data for gjennomstrømning ved stasjonen, tilsig og magasinfylling. ----------------------------------------------------------- Klagenemnda påla selskapet innen 30 dager å gi den etterspurte informasjon om gjennomstrømmning av turbinenene, magasinfylling for alle tre magasiner i vassdraget og tilsigsdata. Klager: Lysbotnvass-draget Fiskelag

27. Klage mot Rygge sivile lufthavn AS (2004-08) Klager har bedt om å få opplyst hvilke konsekvenser utbyggingen av Rygge sivile lufthavn vil få for klagers bomiljø. Innklagede har henvist klager til opplysninger som står i konsekvensvurderingen vedrørende utbyggingen, noe klager ikke anser tilfredsstillende. ---------------------------------------------------------------------------------------------- Klagenemnda var enig i at svaret ikke var tilfredsstillende for spørreren, og påla selskapet å gi svar på spørsmålene innen 30 dager. Klager: Reidun Sørlie, Råde

28. Klage mot Bo Andrén Norge (2004-17) Regnskogfondet klaget på flere treimportørfirmaer for å gi mangelfulle svar på dets spørsmål om produkter som inneholdt tropisk trevirke. Dette firma valgte å besvare selv, mens de øvrige samlet seg om svar via De Norske Treimportørenes Forening. ----------------------------------------------------------------------------- Klagenemnda var enig i at besvarelsen ikke var tilfredsstillende, og påla firmaet å gi svar innen 30 dager. Klager: Regnskogsfondet.

29. Klage mot treimportørfirmaer (2004-18) Regnskogfondet spurte en rekke treimportører om hvilke produkter som inneholdt tropisk trevirke, men var ikke fornøyd med svarene. Treimportørforbundet svarte på alles vegne. -------------------------------------------------------------------------- Klagenemnda var enig med klager i at besvarelsene ikke var tilfredsstillende, og påla firmaene å gi svar på spørsmålene innen 30 dager. Klager: Regnskogfondet

30. Klage mot LIDL Norge Klager har bedt LIDL Norge blant annet redegjøre for andelen av godkjente og merkede miljøvarer og om det foreligger en strategi for å sikre informasjon om varenes miljøpåvirkninger. LIDL har unnlatt å besvare henvendelsen fra klager. …………… Klager: Nettverk for Mat og Miljø

31. -Takk for meg! Er det noen spørsmål?