Bokhistorie

1. Bokhistorie ABI – 20. mars 2013 – HR

2. «Tretavletrykk», «blokkbind», «xylografia» Vanlig fra 1400-tallet

3. Trykket ga så dypt preg at arkets bakside ikke kunne brukes

4. Nye oppfinnelser – nye teknologier – nye spredningsmåter – nye lesemåter (lesepraksiser)

5. Robert Darnton: «Hva er bøkenes historie?»

6. «Boka som en kraft i historien» Generelle mønstre i bokproduksjon og -konsum over lange tidsperioder Elitens bøker, men primært folkets bøker F.eks. kolportasjelitteratur Bøkenes kretsløp i samspill med økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle faktorer

7. Rolf Engelsing «Leserevolusjonen» i Europa på 1700-tallet «intensiv lesing» versus «ekstensiv lesing» Dårlige leseferdigheter Darnton s. 64 [komp. S. 44]: begge deler

8. Intensiv lesing: en «sakral» handling (med rituelt preg) De samme tekstene leses mange ganger (gjenlesing) Lesing for å oppnå en religiøs eller emosjonell berikelse – på nytt og på nytt

9. Thomas à Kempis: Om Kristi etterfølgelse (1400-tallet) Kempis anbefalte å ta en bok mellom hendene «slik Simeon den rettferdige tok Jesusbarnet i armene for å bære og omfavne han» og når boka er slutt å takke Gud for hvert ord fra hans munn På slutten av 1700-tallet leste en tysk baker ved navn Ordemann Kempis' bok 37 ganger etter hverandre i løpet av 11 år (1781-92)

10. Teksten som absolutt autoritet Ærbødighet og lydighet Bokas autoritet var ofte forbundet med en høytlesers autoritet, f.eks. en prest, lærer eller far i autoritære høytlesningssituasjoner Memorert og lært utenat, sitert fra til andre, overlevert fra generasjon til generasjon Stor påvirkning på tanker og livsførsel

11. Leserens rolle Tolkning Utlegning Heteronymi – autonomi David Koresh

12. J. K. Rowlings bøker om Harry Potter ble ifølge konservative amerikanske kristne farlige blant annet fordi de ble «readover and over by children in the same waytheBibleshould be read» (sitert fra Jenkins 2008 s. 202)

13. Ekstensiv lesing: en «profan» handling Store mengder litteratur, og ofte lest sporadisk Éngangslektyre Tekster brukes og kastes – relativt respektløst overfor verket Lesing preget av kritisk sans, tvilrådighet og mistenksomhet

14. Johann Georg Heinzmann i 1795: «I Paris leser alle […] Alle slags folk – og spesielt kvinnene – har en bok i lomma. Man leser i vogner, på promenade, på teatret mellom aktene, på kafé, i badet. I butikkene leser både kvinnene, barna, de ansatte og lærlingene. På søndager leser folk sittende foran portene sine; tjenerne leser på de bakerste benkene, kuskene på setene sine, soldatene når de går på vakt …»

15. Bokhjul Oppfunnet av italieneren AgostinoRamellii 1588

16. François Boucher: «Portrett av Madame de Pompadour» (1756) Den tyske grevinnen Auguste Stolberg: «Jeg kan snart min Werther utenat. Å, det er da en guddommelig bok!»

17. Borgerlig offentlighet (Jürgen Habermas) En offentlig sfære for diskusjon og kritikk, skapt av borgerskapet Resonnering og debatt på offentlige steder Forfattere frigjør seg fra rike aristokrater og staten

18. På 1600-tallet bidro de litterære salongene til å øke leseferdighetene blant kvinner i byene

19. Organisert av en vertinne som satte sin ære i å samle interessante og berømte personer i sin salong Rivalisering mellom salongene Litterære diskusjoner Opplesning

20. «Den dansk-norske Christiane Koren (1764-1815) dannet en slags salong som møttes på Hovind et par mil nord for hovedstaden og i Drammensområdet. Den såkalte Hovind-kretsen besto av kvinner og menn som senere fikk betydning for norsk kultur- og litteraturhistorie. Koren sørget for å holde kretsen samlet som en mor i en storfamilie. Hun ble kjent som Mor Koren, som samlet sine «sønner»og «døtre»i et kulturelt fellesskap. Mellom møtene deres med opplesning, samtaler og musikk holdt de kontakten med brevskrivning og dagbøker. Koren skrev dramaer og dikt, men mest dagbøker som hun sendte rundt i kretsen.» (Aamotsbakke og Knudsen 2008 s. 106) Claus Pavels, Niels Treschow, Frederik Schmidt, Ludvig Mariboe og Wilhelm F. K. Christie

21. De to amerikanerne Gertrude Stein og Alice B. Toklas skapte i sitt hjem i Paris en litterær salong med stamgjester som Ernest Hemingway, Paul Bowles og Thornton Wilder, samt malere som Picasso, Matisse og Braque

22. Leiebibliotek Årsabonnement mulig

24. Oppstod på 1700-tallet (f.eks. ble det åpnet et i London i 1740) Mange fikk råd til å skaffe seg lesestoff En tysk forsker regnet ut at i Tyskland kunne en borger for summen av et årsabonnement i et leiebibliotek på begynnelsen av 1800-tallet kjøpe bare 2-7 nye bøker Mange av brukerne var kvinner, og de var spesielt interessert i romaner

25. Spesielt var det farlig for kvinner i drive ekstensiv lesing, for kvinnene var «de som har langt flere ledige timer til tidsfordriv enn mennene, og det er kvinnene som med sin livligere ånd og sterkere fantasi kun sjelden og med ulyst dveler ved alvorlige ting» (anonym kilde fra 1795; sitert fra Kittler 1987 s. 148)

26. Charles Louis Gratia: «La liseuse»

27. AntoineWiertz: «Den kvinnelige romanleser»

28. Arbeidsplass-høytlesing

29. Leseselskap Frivillige sammenslutninger av personer som uten kommersielle interesser samlet bøker, tidsskrift, aviser, flygeblad osv. og gjorde dem tilgjengelige for sine medlemmer Leseforeninger Lesesirkler

30. «I 1784 innbød den unge teolog og huslærer Christian Schulze til dannelsen av et leseselskap i Christiania [...]. Et av de mest livskraftige av [...] leseselskapene var Sivert Aarflots «Frie Laanebibliothek i Ørsten», opprettet i 1797. Aarflot var bondegutt, født i Ørsta i 1759, og han ble senere både skoleholder og lensmann i Volda.» (Eidsvåg 2007 s. 128) Til å begynne med var det 84 bøker som var til utlån hos Aarflot

31. Encyklopedi eller kommentert leksikon over vitenskap, kunst og håndverk(1750-72) 28 store bind 71.818 artikler og 2885 bilder Blant de i dag mest kjente «encyklopedistene»var Diderot, d’Alembert, Rousseau, Voltaire og Montesquieu og Holbach (ca. 150 medarbeidere) Geografi ble svært grundig dekket av en rekke artikler, historie derimot ble ikke prioritert

32. «A library amasses books; an encyclopedia condenses them» Et leksikon signaliserer at kunnskap kan ordnes og systematiseres på oversiktlig måte og kan samles til en overskuelig Enhet Dilemmaet med korte og lange artikler

33. Et av målene var å bryte muren av uvitenhet mellom på den ene siden kultiverte lesere innen borgerskap og adel og på den andre siden håndverkere, bønder og andre arbeidsfolk

34. Voltaire

35. Katolsk index: Index librorumprohibitorum