1 / 17

Fosforresirkulering – hva får vi med på kjøpet?

Fosforresirkulering – hva får vi med på kjøpet?. Trine Eggen Trine.eggen@bioforsk.no Avfall Innlandet 2008 31.01-01.02. Et komplisert tema med mange spørsmål?. Hva kan vi finne av forbindelser hvis vi leter? Når blir det vi ”finner” et problem?

lara-wilson
Download Presentation

Fosforresirkulering – hva får vi med på kjøpet?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Fosforresirkulering – hva får vi med på kjøpet? Trine Eggen Trine.eggen@bioforsk.no Avfall Innlandet 2008 31.01-01.02

  2. Et komplisert tema med mange spørsmål? • Hva kan vi finne av forbindelser hvis vi leter? • Når blir det vi ”finner” et problem? • Hva kan vi gjøre for å redusere uønskede forbindelser i slam? • Problemforbindelsene er nyttige kjemikalier/stoffer for samfunnet – så hvem skal betale regningen for å skaffe kunnskap og teknologi når disse stoffene havner i miljøet?

  3. Hva finner vi når vi leter? NESTEN ALT!

  4. Fullscreen av sigevann fra deponi – skrekk-eksempel

  5. Men når blir stoffer et problem? • Når stoffet foreligger i miljøet i konsentrasjoner som gir negative effekter • De fleste forbindelsene på skrekk-lista er nedbrytningsprodukter fra naturlige organiske forbindelser • Konsentrasjonen i miljøet avhenger av: • Tilførsel (tonn/år) • Nedbrytningstider (dager/uker/måneder/år - persistent) • Negative helse- og miljøeffekter • Langtidseffekter • Hormoneffekter • Effekter på reproduksjon/forplantning • Kreftfremkallende

  6. Hvilke forbindelser er potensielle problemstoffer? • Brukes i store kvanta → høy volum kjemikalie (>1000 tonn pr år) • Medium- til langsom nedbrytning - kjemikalier med funksjonsgrupper som vanskelig lar seg spalte av (for eksempel Cl, Br, F) • Problemforbindelsene er ofte kjemikalier som samfunnet bruker fordi de har spesielle egenskaper som vi trenger • Brannhemmende stoffer • Plastmykere • Vaskemidler

  7. Stoffer har ulike egenskaper • Risikovurdere effekter basert på tilført mengde og stoffers egenskaper • Predikere skjebne i renseprosesser; i vann- eller partikkelfase • Optimalisere rensetrinn etter nedbrytningshastigheter under aerobe og anaerobe forhold • Eks bromerte flammehemmere • rask omdannelse under anaerobe forhold – langsom omdannelse under aerobe forhold • Predikere opptak i planter • Tungt nedbrytbare og vannløselige kjemikalier → stor spredningspotensiale → går fra kilde gjennom renseanlegg og videre i resipienter • Tungt nedbrytbare og lite-vannløselige kjemikalier → stort potensiale for akkumering i slam og bioakkumulering generelt

  8. Perfluorforbindelser • Inngår i svært mange produkter; Impregneringsmiddel, impregnerte produkter, brannhemmer, teflonbelegg • Ex. PFOA, PFOS • Ekstremt persistent i miljøet • Svært skadelig, kreftfremkallende, reproduksjonsskadelig for pattedyr • Påvist ”overalt” i miljøet • Mange kilder – må avklares hvilke er viktige for å redusere bidraget F F F 2 - 2 2 COO C C C PFOA C C C F C 3 F F F 2 2 2

  9. PFAS: Vannfase – bidrar mest Total PFAS i vann- og partikkelfase ng/L

  10. Analyser av PFAS i slam – store konsentrasjonsvariasjoner eller analytiske variasjoner?

  11. Viktig med helhetlig vurdering: Eks. Legemidler – hvor mye er hysteri? • Høyest målte kons i sigevann fra gammel, nedlagt fylling - Ibuprofen (Ibux)– 166 ug/L • En Ibux-tablett 500 mg • Estimert årlig bidrag fra deponi 1: 15 g (kontra 2,1 kg PFAS) • Nå – alle legemidler/veterinærmidler blir vurdert som miljøproblem • Kommunikasjon mellom farmasøyter/humantoksikologer – og miljøanalytikere/økotoksikologer er viktig • Hormoneffekter, antibiotika og resistens – viktige å undersøke effekter

  12. Viktige momenter om organiske stoffer i slam • Stoffer i slam omsettes • Planter skiller ut stoffer som stimulerer til nedbrytning • Mer mikroorganismer i jord rundt røttene enn i ”bulk” jord • Forskjell i nedbrytningshastigher i felt og lab • Planter ulike opptak

  13. Planteopptak • Avhengig av stoffenes egenskaper (Kow: fordeling mellom fettfase og vann) • Planteart • Jordegenskaper Sammenheng opptak i rot og stoffers Kow Sammenheng opptak i stengel og stoffers Kow Fra Briggs et al. 1982

  14. Opptak av DDT i planter dyrket i jord med DDT- store artsvariasjoner EUs grenseverdi Start-konsentrasjon 5 mg/kg DDT

  15. Hva kan vi gjøre for å unngå ”noe på kjøpet”? • Finne kildene og problem-eierne til de uønskede stoffene • Redusere tilførselen av stoffer til avløpssystemet • Optimalisere rensetrinn – oppholdstider, redoksforhold, etter-behandling • Finne riktig tilførselsmengde av slam til ulike bruksforhold • Holdningsendring – kildesortering, for eksempel ikke kast legemidler i avløp og søppla

  16. Utfordringer • Faglige utfordringer – fokus på de rette forbindelser Alt – er ikke farlig! Helthetstenking fra alle – inkludert forskningsmiljøene Holder ikke bare å finne nye stoffer • Effektiv samhandling mellom myndigheter, avfallsbransjen og fagmiljøer • Finansiering

  17. Hvem tar ansvar og hvem betaler? • SFT, screening/overvåkning – men hva med kunnskap om de samme stoffenes effekter, skjebne og rensemetoder • Avløpsbransjen • Industrien/produsentene • Forurensningsmyndighetene • Forskningsrådet • Politikere • Samfunnet/forbrukere

More Related