1 / 54

Sitronsyresyklusen

Sitronsyresyklusen. Winnie Eskild, IMBV 2004. Sitronsyresyklus. Felles sluttpunkt for nedbrytning av karbonforbindelser Her ender karbon-atomene som CO 2. Sitronsyresyklus foregår i mitokondriene. To membraner, indre og ytre Ytre membran er glatt Små molekyler passerer

Download Presentation

Sitronsyresyklusen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Sitronsyresyklusen Winnie Eskild, IMBV 2004

  2. Sitronsyresyklus • Felles sluttpunkt for nedbrytning av karbonforbindelser • Her ender karbon-atomene som CO2

  3. Sitronsyresyklus foregår imitokondriene • To membraner, indre og ytre • Ytre membran er glatt • Små molekyler passerer • Indre membran foldet i kristae • Ikke permeabel • Spesifikk transportør for hver type molekyle som får passere • Cellens kraftverk • ATP syntese • Egen reproduksjon • Egne gener for en del proteiner • Matriks: høy enzymkons. DNA Kristae Matriks Ribosomer Indre membran Ytre membran

  4. Fullstendig nedbryting av glukose- en tretrinnsprosess • Fullstendig nedbryting av glukose og omdannelse av den utvundne energien til ATP foregår i 3 trinn • Første trinn er glykolysen • Et mellomtrinn omdanner pyruvat til acetyl-CoA • Acetyl-CoA poolen mottar også nedbrytnings-produkter fettsyrer og aminosyrer • Andre trinn er sitronsyresyklusen • Tredje trinn er oksidativ fosforylering

  5. Første trinn: omdannelse til acetyl-CoA • Karbohydrater, fettsyrer og aminosyrenes karbonskjelett brytes ned til enheter bestående av 2 karbonatomer (acetylgruppen) som koples til CoA-SH

  6. Annet trinn: Sitronsyre syklus • Nedbryting av acetyl-gruppen • For hver acetylgruppe får en • 8 elektroner ( 3 NADH + FADH2) • 1 ATP (GTP) • For hver fullført syklus får en gjendannet oksaloacetat

  7. Tredje trinn: Oksidativ fosforylering • For hvert elektronpar fra NADH fås 2,5 ATP • For hvert elektronpar fra FADH2 får 1,5 ATP

  8. Pyruvat transporteres inn i mitokondriet • Nedbryting av karbohydrater foregår i cytosol, mens sitronsyresyklusen foregår i mitokondrie-matriksen. • Pyruvat må derfor først transporteres inn i mitokondriematriks. • Pyruvat translokase i indre mitokondremembran overfører pyruvat. Symport med H+.

  9. Mengden av acetyl-CoA viktig for valget mellom sitronsyresyklus og glukoneogenese • Pyruvat dehydrogenase komplekset er et viktig hastighetsregulerende trinn i sitronsyre syklus (SSS) • Pyruvat karboksylase er et viktig hastighetsregulerende trinn for glukoneogenese og for en av de anaplerotiske reaksjonene som bidrar med mere oksaloacetat til SSS • Acetyl-CoA er allosterisk regulator

  10. Pyruvat dehydrogenase kompleksetFem ganger så stort som ribosomet hos pattedyr og synlig i elektronmikroskopet

  11. Pyruvat dehydrogenase komplekset 3 enzymer: • Pyruvat dehydrogenase = E1 (+ TPP) • Dihydrolipoyl transacetylase = E2 (+ lipoat) • Dihydrolipoyl dehydrogenase = E3 ( + FAD) 5 kofaktorer: • Tiaminpyrofosfat (TPP) kofaktor for E1 • FAD+ kofaktor for E3 • Coenzym A • NAD+ • Lipoat kofaktor for E2 2 regulatoriske proteiner • Kinase • Fosfatase

  12. Pyruvat til acetyl-CoA • Pyruvat translokase i indre mitokondremembran overfører pyruvat. Symport med H+. • Deretter må pyruvat med 3 C-atomer omdannes til en 2 C-atomenhet og koples til CoA-SH før det kan gå inn i sitronsyresyklusen (SSS) • Dette omdanningstrinnet er et viktig reguleringspunkt som kontrollerer hvor mye substrat som sendes inn i SSS

  13. Pyruvat til acetyl-CoA • Pyruvat dehydrogenasekomplekset katalyserer oksidativ dekarboksylering av pyruvat og kopling til acetyl-CoA • Dette mulitenzymkomplekset består av 3 enzymer, 5 kofaktorer og 2 regulatoriske proteiner (kinase + fosfatase)

  14. Pyruvat dehydrogenase komplekset

  15. Lipoat

  16. Coenzym A

  17. Dekarboksylering og kopling til TPP • Reaksjonen er en oksidativ dekarboksylering • Pyruvat koples til TPP på pyruvat dehydrogenase • Her dekarboksyleres det og omdannes til hydroksyetyl

  18. Dehydrogenering og overflytting til lipoylarmen • Stadig koplet til TPP oksideres hydroksyetyl til en karboksylsyre av E1 og overflyttes til lipoyl-armen sammen med de to ekstraherte elektronene • Elektronene brukes til å redusere disulfid-broen på lipoylarmen. En H+ frigis til miljøet • Acetylgruppen er nå bundet til lipoyl-armen med thioesterbinding, en høyenergi binding

  19. Overflytting av acetylgruppen til acetyl-CoA • Dihydrolipoyl transacetylase (E2) overfører acetylgruppen til acetyl-CoA • Her brytes og dannes en høy-energetisk thioesterbinding

  20. Reoksiderering av lipoylarmen • Enzymkomplekset må nå regenereres for å kunne ta imot en ny pyruvat • Dihydrolipoyl dehydrogenase (E3) oksiderer lipoyls to SH-grupper og overfører to hydrogenatomer til FAD • FAD omdannes til FADH2

  21. Reoksidering av FADH2 • Dihydrolipoyl dehydrogenase oksiderer FADH2 til FAD og overfører to elektroner + en proton til NAD+ • En proton frigis til miljøet

  22. Lipoylarmen spiller sentral rolle • Lipoylarmen som sitter på enzym E2, dihydrolipoyl transacetylase, spiller en sentral rolle i funksjonen til dette enzymkompleks • Lipoylarmen flytter substratet mellom E1 og acetyl-CoA. Dette er substratkanalisering, dvs substratet forlater ikke enzymkomplekset før det er ferdig bearbeidet av alle enzymene. • Lipoylarmen flytter elektroner og protoner mellom kofaktoren til E1 og kofaktoren til E3

  23. Regulering av pyruvat dehydrogenase komplekset • PDK tilhører ikke direkte SSS, men reguleringen av det er tett knyttet til SSS • Når nivået av acetyl-CoA øker hemmes PDK. Dette fordi acetyl-CoA også dannes ved nedbryting av andre substrater (fettsyrer, aminosyrer) • Allosteriske hemmere: Acetyl-CoA,ATP, NADH. Fettsyrer forsterker denne hemming • Allosteriske aktivatorer: AMP, ADP, NAD+, Ca 2+ , CoA • Kovalent modifikasjon: Reversibel fosforylering av E1 (Ser) • Fosforylering hemmer aktivitet. Kinasen aktiveres allosterisk av ATP • Defosforylering gjenskaper normal aktivitet. Fosfatasen er aktiv hele tiden

  24. Sitronsyre- syklus

  25. Overblikk over sitronsyre syklus • SSS er en reell syklus (glykolysen er liniær) • SSS består av 8 reaksjoner • Når en ny acetylgruppe sendes inn i SSS, koples den til et intermediat med 4 C-atomer, oksaloacetat • Det 6 C-atom intermediat som oppstår gir fra seg et CO2 og 2 H-atomer to ganger. Andre gangen koples det på et CoA. Dette frigis igjen i en prosess hvor GDP fosforyleres til GTP. Det avgis 2 H-atomer to ganger til og til sist er oksaloacetat gjendannet

  26. 1. Reaksjon: Acetylgruppen koples til oksaloacetat • Enzymet er citrat syntase, DG’o = - 32,2 kJ/mol • Lav konsentrasjon av oksaloacetat, men stor negativ G’o driver reaksjonen • Reaksjonen skjer ved at en proton dissosieres fra metylgruppen som derved blir en karbanion • Denne retter et nukleofilt angrep på oksaloacetats karbonyl C-atom • Det dannes et intermediat: citroyl-CoA • Mens det sitter i enzymets aktive sete hydrolyseres thioesterbindingen til CoA

  27. Citrat syntase • Først binder oksaloacetat. Dette medfører en konformasjons-endring og åpning av bindingssetet til acetyl-CoA • Acetyl-CoA binder og de to molekylene kondenseres • Dette medfører ny konformasjons-endring som tillater hydrolyse av thioesterbindingen • Mekaninsmen skal hindre at thioesterbindingen hydrolyseres ved en feil

  28. 2. Reaksjon: Citrat isomeriseres til isocitrat • Enzymet aconitase katalyserer isomerise-ringen via intermediatet cis-aconitat • DG’o = 13,3 kJ/mol • Reaksjonsmekanismen er en dehydrering og en rehydering og resulterer i flytting av en OH-gruppe • Enzymet er et jern-svovl protein. I det aktive setet har det et jern-svovl senter som deltar i fjerning og gjeninnsetting av H2O

  29. 3. Reaksjon: Oksidasjon av isocitrat til a-ketoglutarat • Reaksjonen er en oksidativ dekarboksylering • Enzymet er isocitrat dehydrogenase som bruker kofaktoren NAD+ til å ta imot 2 elektroner og en proton. En proton frigis • DG’o = - 20,9 kJ/mol

  30. 4. Reaksjon: Oksidasjon av a-ketoglutarat til succinyl-CoA • Reaksjonen: oksidativ dekarboksylering, DG’o = - 33,5 kJ/mol • Enzymet: a-ketoglutarat dehydrogenase komplekset består av 3 enzymer, lipoylarm og 5 kofaktorer. Multienzym kompleks som pyruvat dehydrogenase komplekset. Samme mekanisme. • En del av den energien som frigis ved dekarboksylering tas vare på i thioesterbindingen • To elektroner og en proton overføres til NAD+. En proton frigis

  31. 5. Reaksjon: Hydrolysering av succinyl-CoA til succinat • Energien som frigis ved hydrolyse av thioesterbindingen brukes til å danne en anhydridbinding ved fosforylering av GDP til GTP • Substratnivå fosforylering!! • Enzymet er succinyl-CoA syntetase • Enzymet fosforyleres som en del av den katalytiske mekanisme • GTP + ADP <=> GDP +ATP • Nukleosid difosfat kinase

  32. Succinyl-CoA syntetase • Succinyl-CoAs thioesterbinding hydrolyseres og energien brukes til å fosforylere succinat • Succinylfosfat hydrolyseres og energien brukes til å fosforylere en His i enzymets aktive sete • GDP fosforyleres ved å hydrolysere av His-P på enzymet • DG’o = - 2,9 kJ/mol

  33. 6. Reaksjon: Oksidasjon av succinat til fumarat • Enzymet er succinat dehydrogenase • Et flavoprotein (FAD er kofaktor) med jern-svovl senter • FAD har mere positivt E’o her enn NAD+, pga sin sterke binding til enzymet • To H-atomer ekstraheres • Enzymet har Fe-S-senter og er tett bundet til mitokondrie-matriksens indre membran • De to elektronene FADH2 bærer kanaliseres direkte til elektrontransport-kjedens enzymer og videre til oksygen => syntese av 1,5 ATP

  34. 7. Reaksjon: Hydrering av fumarat til L-malat • Enzymet fumarase katalyserer reversibel hydrering av dobbeltbindingen • Enzymet er sterkt stereospesifikt. Det kan ikke bruke cis-isomeren av fumarat som er maleat og danner bare L-malat • DG’o = - 3,8 kJ/mol H2O

  35. 8. Reaksjon: Oksidasjon av malat til oksaloacetat • Enzymet malat dehydrogenase oksiderer malat til oksaloacetat • To H-atomer ekstraheres. To elektroner og en proton overføres til NAD+, en proton frigis • Det er svært lite oksaloacetat i mitokondriet og det fjernes rask ved kopling til acetyl-CoA • Ved hele tiden å fjerne oksaloacetat tvinges reaksjonen mot dannelse av oksaloacetat

  36. Sitronsyre syklus Output Input 2 CO2 8 elektroner 1 GTP/ATP 1 CH3-C- O acetylgruppe

  37. Karbonatomenes vandring gjennom SSS • De 2 C-atomer som koples til oksaloacetat forblir i syklusen minst en syklus • De 2 C-atomer som frigis stammer fra oksaloacetat

  38. Energiutbytte • 2 elektroner fra NADH => syntese av 2,5 ATP • 2 elektroner fra FADH2 => syntese av 1,5 ATP • Totalt ATP utbytte ved fullstendig oksidasjon av glukose = 32 ATP • 32 ATP krever 32 X 30,5 kJ/mol = 976 kJ/mol • Total oksidasjon av glukose = 2840 kJ/mol • Totalt utbytte teoretisk = 34% • Forholdene i cellen er ikke standardiserte derfor representerer utbyttet i virkeligheten ca 65% av det som er tilgjengelig

  39. Sitronsyresyklus er en amfibol reaksjonvei- intermediater fylles på og hentes ut • Intermediater fra SSS brukes til syntese av mange forskjellige biomolekyler

  40. Sitronsyreintermediater brukes til syntese av mange biomolekyler

  41. Anaplerotiske reaksjoner fyller på med ekstra SSS-intermediater

  42. Anaplerotiske reaksjoner fyller på med ekstra SSS-intermediater

  43. Anaplerotiske reaksjoner tilfører SSS-intermediater, spesielt oksaloacetat Konsentrasjonen av SSS-intermediatene holdes konstant SSS-intermediater brukes til syntese av andre forbindelser Viktigste ana-plerotiske reaksjon er karboksylering av pyruvat til oksalo-acetat

  44. Pyruvat karboksylase • Enzymet er allosterisk regulert • Acetyl-CoA er både substrat og positiv allosterisk regulator • Enzymet bruker kofaktoren biotin, en bærer av 1-C-enheten CO2 • Biotin er koplet kovalent (amidbinding) til -NH2-gruppe i enzymet • Biotin bærer substratet fra 1. til 2. aktive sete, substratkanalisering • 1. Nitrogen i biotin angriper (nuklefilt) C-atomet i HCO3-. Samtidig angripes -P-atomet i ATP av et oksygen i HCO3- • CO2 overføres til biotin og ATP spaltes i ADP og Pi. Aktivert CO2 • 2. Karboksybiotinyl angripes av pyruvat (enolform) og som får CO2 overført og omdannes til oksaloacetat

  45. Regulering av SSS • Regulering skjer 3 nivåer: • 1) Tilgang på substrat • 2) Produkthemming • 3) allosterisk regulering • Citrat syntase • Stimulerer: • ADP • Hemmere: • NADH, • succinyl-CoA, • citrat, ATP • Isocitrat dehydrogenase • Stimulatorer: Ca 2+ , ADP • Hemmere: ATP • a-ketoglutarat dehydrogenase • Stimulator: Ca 2+ • Hemmere: NADH, succinyl-CoA Citrat syntase

  46. Regulering av SSS • Regulering skjer 3 nivåer: • 1) Tilgang på substrat, 2) Produkthemming og 3) allosterisk regulering • Citrat syntase • Stimulerer: ADP • Hemmere: NADH, succinyl-CoA, citrat, ATP • Isocitrat dehydrogenase • Stimulatorer: • Ca 2+ • ADP • Hemmere: • ATP • a-ketoglutarat dehydrogenase • Stimulator: Ca 2+ • Hemmere: NADH, succinyl-CoA Isocitrat dehydrogenase

  47. Regulering av SSS • Regulering skjer 3 nivåer: • 1) Tilgang på substrat, 2) Produkthemming og 3) allosterisk regulering • Citrat syntase • Stimulerer: ADP • Hemmere: NADH, succinyl-CoA, citrat, ATP • Isocitrat dehydrogenase • Stimulatorer: Ca 2+, ADP • Hemmere: ATP • a-ketoglutarat dehydrogenase • Stimulator: • Ca 2+ • Hemmere: • NADH • succinyl-CoA -ketoglutarat dehydrogenase kompleks

  48. Hemmer fosfofruktokinase-1

  49. Glyoksylat syklus Omdannelse av fett til karbohydrat

More Related