110 likes | 418 Views
Nyromantikken1890-1900. En litterær epoke mellom realismen og nyrealismen. Forfattere i Norge. Knut Hamsun Sigbjørn Obstfelder Wilhelm Krag Hans Kinck Arne Garborg (tidligere naturalist) Jonas Lie (tidligere realist). Historisk bakteppe. Sterk byutvikling over hele Europa
E N D
Nyromantikken1890-1900 En litterær epoke mellom realismen og nyrealismen
Forfatterei Norge • Knut Hamsun • Sigbjørn Obstfelder • Wilhelm Krag • Hans Kinck • Arne Garborg (tidligere naturalist) • Jonas Lie (tidligere realist)
Historisk bakteppe • Sterk byutvikling over hele Europa • Sterk tro på framsteg og teknologi • Imperialisme, kapitalisme • Materiell velstand er lykken til alt • Flukten fra landsbygda (det store hamskifte)
Reaksjonpå fornuftstroen • Framtidspessimisme, fremmedfølelse • Byluft gjør fri (middelalder-ordtak) – byluft gjør ensom (Baudelaires ”Les Fleurs du Mal, Hamsuns ”Sult”, Dostojevskijs romaner) • De trette (geniale) menn, vandreren, den ensomme, outsideren, femme-fatale-dyrking • Fin de siecle (slutten på århundre) • Dekadanse-litteratur • Dødsangst, livsangst, kjærlighetsangst (dikternes yndlingsdrikk var absint ”den grønne gift” m/70% sprit + sukkerbit, inneholder malurt, en gift som utløste angst og migrene – se van Goghs bilder)
Kvinnebildet på 1890-tallet • Gåtefulle • Mystiske • Uoppnåelige • Overjordiske • Svikefulle (femme fatale – les om Oda Krogh, Dagny Juel og bohemene eller se bildene til Munch) • Hun er ”jakten på det uoppnåelige” (minner om kvinnebildet i romantikken)
Den litterære stil/sjangere • Impressjonisme (Kinck, Lie – avbrutte setninger, spesielle metaforer (”En nakke gikk foran meg…”, ikke avbilde virkeligheten, men inntrykket av den) • Prosalyrikk (Hamsun) • Mer ”indre monolog” (”Sult” og ”Mysterier”) • Romaner og lyrikk (i realismen var romaner og drama mest populært, i romantikken lyrikken)
Dyrking av/fokus på • Sære stemninger (”denne forunderlige by…” • Psykologi (psykologisk litteratur) • Forsking på hysteri • ”Blodets Hvisken, Benpibernes Bøn” – det ubevisste sjeleliv • Drifter, sjalusi, ambivalens, angst, lengsler, skyldfølelse • Naturmystikk
Mote-filosofer • Arthur Schopenhauer:Tilværelsen har ingen annen mening enn det som følger av den blinde vilje, livsdriften kan aldri tilfredstilles, bare stagges ved askese eller ekstase – lidelsen ved livet dempes) • Friedrich Nietzsche: I stedet for religionen (en slave-filosofi) må mennesket satse på det beste i seg selv, på det sterke enkeltindividet, ja på overmennesket (”Gud er død” – religionen blir brukt av svake mennesker for å få makt over de sterke, altså vinnerne).
Et nytt litterært program • Realismens forfattere var ”pedagoger for stor barn”, bøkene skulle virke oppbyggende og reformere/forandre samfunnet. Nå var det mer l’art pour l’art (kunst for kunstens skyld) • Realismen er bare opptatt av typer (den fattige og lidende Karen), ikke av enkeltindivider og deres sjeleliv og følelsesliv • Menneskesinnet kan ikke forklares logisk, det irrasjonelle og ambivalente virker også inn, ja styrer oss i større grad enn vi tror (jfr. Freuds psykoanalyse – det ubevisste, drømmetydning, feilreaksjoner osv. – kom ikke før i 1910)
Forts. • Det er Hamsuns foredragserie rundt omkring i Norge i 1891 (med mye egenreklame og mye støy) som har gjort nyromantikken så sentral. Vi kan også kalle det et fadermord – Hamsun ”tok jo livet av” alle de fire store. Forbildet her var Mark Twain, en stor foredragsholder som likte å ta livet av ”humbugen” og hykleriet i de mange amerikanske kristne miljøene. • Etter fire år i Amerika, hadde Hamsun lært hvordan dette kunne og skulle gjøres – og ”henrettelsene” kom i rask rekkefølge, første presten og forkynneren Oftedal, så de fire store, etter hvert avisredaktørene (Thommesen i VG) osv. Til slutt sto giganten og geniet Hamsun alene igjen – som vinner – men så kom krigen og Hitler…
Nyromantikken en parentes? • Mange forfattere (Amalie Skrams ”Hellemyrsfolket”) fortsatte å skrive i den realistiske/naturalistiske tradisjonen • Ibsen skrev symboldramaer • Jonas Lie skrev sine familieromaner • Bjørnson fortsatte med å ”sette problemer under debatt” • Merk at nyromantikken på 1890-tallet er et norsk begrep – i Europa brukte man begreper som symbolisme, impresjonisme, modernisme om litteratur og malekunst på denne tiden osv.