Skrivekurs, norsk 201

1. Skrivekurs, norsk 201 Hvordan lykkes med fagskriving? Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

2. Er man født som god skriver? • Det er ingen nordmenn som er født med ski på beina og… • det er heller ingen nordmenn som er født med blyant i hånda SKRIVING KAN LÆRES! Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

3. En ikke-forskningsbasert modell for skriving og ”skriverunder” (Michelsen 2007): En sped start KaffeDisposisjon Ekstatisk opplevelse – ny ide! Lese Innhente informasjon Idé Må rydde innerst i klesskapet Må ta en kaffe/øl med en venn for å feire! Diskutere Forkaste idé Sove Dyr kjøpekaffe Tredjeutkast Finpuss Førsteutkast Kald pulverkaffe I mål! AndreutkastBunnløs fortvilelse FEIRE! Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

4. Et dårlig eksempel…? I denne fagartikkelen på norsk 201 skal jeg starte med å analysere et nettsted. Først skal jeg se på hypertekstulitet. Deretter skal jeg se på multimodalitet. Og så sier jeg noe om hva jeg synes om nettstedet til slutt. Dette er et nettsted som jeg føler at jeg kjenner veldig godt fra før, selv om jeg ikke kan teorien så godt ennå. Nettstede har mange interessante ting som er særlig interessante i nettsammenheng, og dette skal vi nå se nærmere på. Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

5. Et litt bedre eksempel…? I denne fagartikkelen skal jeg analysere et nettsted. Først skal jeg se på hypertekstualitet. Deretter skal jeg se på multimodalitet. Og så sier jeg noe om hva jeg synes om nettstedet til slutt. Dette nettstedet, www.dagbladet.no er et nettsted som jeg føler at jeg kjenner veldig god fra før. Jeg har derfor gode forutsetninger for å kunne si noe fornuftig om akkurat dette nettstedet. Nettstedet har svært mange interessante elementer, og disse er det nyttig å analysere. Ved å se på elementene både hver for seg og i sammenheng, vil analysen kunne bidra til å få en forståelse av den kommunikasjonen som foregår mellom avsenderen og brukerne. Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

6. Et eksemplarisk eksempel… eller? I denne artikkelen tar jeg for meg nettstedet www.dagbladet.no slik det fremsto i september 2007. Analysen baserer seg på hovedsiden og tre andre skjermsider (se vedlegg). Først tar jeg for meg hvordan nettstedet er organisert, og så drøfter jeg begrepet hypertekstualitet. Deretter undersøker jeg hvordan ulike multimodale ressurser som f.eks skrift, lyd, video og bilder kombineres på nettstedet. Avslutningsvis vurderer jeg hvordan dette nettstedet fungerer i møtet med nettbrukeren. Konklusjonen er…flere skriverunder er både smart og nødvendig! Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

7. Fagskriving • Vi må tenke for å skrive, men vi skriver også for å tenke • Vi tilpasser skrivingen vår etter • hva vi skriver om (fagområde) • hvem vi skriver til (målgruppe) • hvilken situasjon vi skriver i (skolen, hjemme, jobb) • ”Bli kjent” med tekstmottakeren din før du starter skrivingen! Ulike tekstmottakere: Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

8. Tekstorganisering • Innledning • Problemstilling (hva, hvorfor og hvordan) • Presentasjon av analyseobjekt (f.eks elevtekst, dikt, samtale, avisartikkel) • Presentasjon av struktur i teksten (hva – når) • Hoveddel • Teori (faglig rammeverk) • Metode (hvordan) • Analyse (eget bidrag) • Avslutning • Oppsummering (hva) • Konklusjon (svar på problemstillingen) Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

9. Leserinkludering • Lag god og ryddig tekststruktur (tydelig markert innledning, hoveddel, avslutning) • Vær høflig mot leseren • Vær guide for leseren • Si noe om hva og når • Bruk ord som ”for det først”, ”deretter”,”til slutt”, ”konklusjonen er” • Bruk betegnende underoverskrifter • Tenk gjennom hva leseren vet/ikke vet, mener/ikke mener • Forklar begreper for leseren og gi eksempler slik at leseren forstår • Skap god sammenheng mellom setninger. Gjør gjerne sammenhengen eksplisitt ved å bruke ord som og, men, fordi/derfor. Gjør teksten ryddig, pen og oversiktlig • Fremstå som troverdig slik at leseren stoler på deg Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

10. Troverdighet • Bruk farger og skrifttyper som symboliserer faglighet og seriøsitet • Times New Roman, skriftstørrelse 12 • Erfaring • I mitt arbeid med barn har jeg selv opplevd at… • Tittel • Skrivepedagogen Brita Olsen er også inne på dette når hun sier at… • Forfatteren Rune Belsvik sier at boka er god • Kokken Else-Britt Torgersen sier at boka er god • Bestemoren min som har vært lærer i mange år sier at… • Fjerning av modifisering • Jeg mener at noen av Olsens argumener er holdbare, men hennes syn på barneoppdragelse kan kritiseres • Jeg synes at Olsen kan kritiseres fordi jeg ikke føler at hennes argumenter i forhold til barneoppdrage er gode nok, men jeg tror nok likevel at hun har rett i noe av det hun sier. • Jeg tror nok kanskje at man burde gjøre noen endringer her • Min mening er at man bør gjøre noen endringer her • Argumentere og mene (ikke synse, føle og tro) • Å skrive faglig er å ta på seg rollen som ekspert på eget fag! Å kommuniserer krever noen sosiale ferdigheter og noen skuespillferdigheter. Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

11. Argumentasjon • En sak har alltid minst to sider. Å argumentere er å kunne sette ulike sider opp mot hverandre: • På den ene siden har brukeren mange valgmuligheter. På den andre siden begrenses disse valgmulighetene av… • God argumentasjon inneholder forklaring: • Nettstedet er organisert på en dårlig måte. Dette skyldes for det første at pekerne ikke betegnende navn som gir leseren informasjon om innholdet innover i hypertekststrukturen. • God argumentasjon inneholder eksemplifisering: • Nettstedet er organisert på en dårlig måte. En av pekerne i hovedmenyen heter ”Grønne kronglerier”. Dette navnet forteller ikke leseren noe konkret om innholdet i den neste noden. Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

12. Kildehenvisninger • Engebretsen (2001) hevder at hyperteksten har to hovedfunksjoner. • Eco (1979:7) er inne på det samme som Halliday og Bakhtin når han peker på at tekstavsenderen må stole på at mottakeren deler de samme kodene som ham. • Hyperteksten kan være strukturert hypotaktisk eller parataktisk (Schwebs og Otnes 2001:73). • En node defineres av Schwebs og Otnes på denne måten: En node, som kan bestå av skrift, bilde, film og lyd, eller en kombinasjon av ulike tegnsystemer, er en avgrenset enhet, en helhetlig sekvens. Det stilles normalt samme krav til noden som til en “tekst” i lingvistisk forstand: tematisk og språklig koherens (sammenheng) (2001:66). Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

13. Litteraturliste ABC Björkvall, Anders. 2003. Svensk reklam och dess modelläsare. Stockholm: Almquist & Wiksell International. Crystal, David. 2001. Language and the Internet. Cambridge: Cambridge University Press. Eco, Umberto. 1979. The Role of the Reader. Bloomington: Indiana University Press. Eklund, Heidi Bunæs. 2004. Nytt på nettet: en bruks- og brukerorientert analyse av Aftenposten. Nettutgaven sett i lys av Internetts teknologiske ressurser. Hovedoppgave. Oslo: Universitetet i Oslo. Engebretsen, Martin. 2001. Hva er hypertekst? [online]. Tilgjengelig fra: http://www.cfje.dk/cfje/vidbase.nsf/0/cb4eabedc58d3c 34c1256834004daf4c?OpenDocument [Hentet 20. oktober 2005]. Fagerjord, Anders. 2006. Web-medier. Introduksjon til sjangre og uttrykksformer på nettet. Oslo: Universitetsforlaget. Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

14. Finpuss – det lille ekstra • Godt førsteinntrykk teller! • Sjekk rettskriving • Sjekk at alt har samme format • Sjekk at forsiden ser ryddig ut • Sett inn sidetall • Det er ingen skam å bruke delete-tasten flittig • Det er ingen skam å bruke punktum flittig • Rydd – bruk ”klipp ut” og ”lim inn” • Vær kritisk til egen tekst – sett deg inn i leseren ståsted Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

15. Hvordan blir en god tekst til? • Ved at man skriver om igjen • Ved at man lar andre lese teksten • Ved at man diskuterer emnet man skriver om med andre • Ved at man er kritisk til egen tekst • Ved at man leser høyt for seg selv • Ved at man tar skrivepauser - etter hvilke kommer inspirasjon! Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

16. Motivasjon… Gled deg over å være underveis! Gled deg over å være i mål! Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold