Inntektsfordelingsutvalget

1. Inntektsfordelingsutvalget Trøndelagsrådet 20/6-2008 Jon Magnussen jon.magnussen@ntnu.no

2. Omfordeling (mill kr)(basert på forslaget i Statsbudsjett for 2008)

3. Hva jeg skal snakke om • Oppdraget • Behov for helsetjenester • Innspill fra høringsrunden • Klimavariabelen • Forskning • Kostnadsindeksen • Hva nå?

4. Oppgaven • ”Bred gjennomgang av fordelings-mekanismene i dagens inntekts-fordelingssystem med sikte på å komme fram til et mest mulig enkelt og rettferdig system.” • Forskjeller i behov for tjenester • Forskjeller i kostnader ved å dekke behovet

5. Om behov • Hva kan medisinen si oss om behov for helsetjenester? • Demografi (alder, kjønn) • (befolkningens sammensetning og størrelse) • Antropometri (høyde, vekt, fedme) • (menneskets mål) • Livsstil (kosthold, røyk, alkohol, aktivitet) • Miljøfaktorer (fysisk, kjemisk, yrke) • Biologi og genetikk (blodtrykk, kolesterol, hormoner, gener) • Mao – forhold knyttet til oss som individer, vårt levesett, vårt yrke etc

6. Om å måle behov • Vi har ikke data som gjør det mulig å koble for eksempel livsstil mot bruk av helsetjenester • Må derfor forsøke å fange opp dette indirekte gjennom andre faktorer hvor vi har informasjon • Eksempler • Trygdestatus (uføre, syke, attføring, rehab) • Sosioøkonomi (inntekt, utdanning) • Bosted (levekår, næringsstruktur) • Etc

7. Tilnærmingen blir da • Kan vi finne systematisk sammenheng mellom bruk av tjenester og disse andre ”indirekte forholdene”? • Og – hvor langt skal vi gå ift å kunne konstruere en ”plausibel” historie rundt disse sammenhengene?

8. Noen eksempler fra NOUen • Lav utdanning går sammen med høyt forbruk • Sykemelding, uføretrygd, rehab-stønad går sammen med høyt forbruk • Ugift + 40 går sammen med høyt forbruk av rusbehandling og psykisk helsevern • Ikke-vestlige innvandrere er skjønnsmessig antatt å gå sammen med høyt forbruk av psykisk helsevern

9. Noen eksempler fra NOUen • Levekår (sosialhjelp, vold, attføring) går sammen med forbruk av somatiske tjenester • Storby er skjønnsmessig antatt å gå sammen med høyt forbruk av rusbehandling • Klima og breddegrad går sammen med forbruk av somatiske tjenester

10. Fra høringene 1: Klima

11. Argumenter for • Gir klar effekt i analysene – statistisk argument • Gir også effekt når den analyseres mot ”selvopplevd helse” – medisinsk argument • Sykdomsspesifikke analyser gir positiv effekt for hjerte/kar og influensa/lungebetennelse – medisinsk argument

12. Argumenter mot • Linearitet på breddegrad kan overvurdere effekten for Helse Nord – statistisk argument • Ikke alle sykdomsspesifikke analyser (KOLS) gir forventet resultat – medisinsk argument • Store regionale forskjeller i klima gir store omfordelingseffekter – usikkerhetsargument • Variabelen er omstridt - legitimitetsargument

13. Utvalgets vurdering • Ta inn klima med 1/5 del av dens empiriske verdi • Må sees i sammenheng med andre skjønnsvurderinger på behovssiden • Ikke vestlige innvandrere – psykisk helsevern • Storby – rusbehandling • Levekårsindeks - somatikk

14. Fra høringene 2: Forskning

15. Merkostnader til forskning • Viktig å skille mellom • Kostnader ved å forske • Dyrere pasientbehandling som følge av forskning • NIFU-Step anslår samlede kostnader til forskning i 2006 til 1544 mill • Inntektene (HoD og eksterne) er 601 • Mao har vi ”egne kostnader” på 943 mill

16. Fordeling av kostnadene • Helse Sør-Øst: 595 mill • Helse Vest: 194 mill • Helse Midt-Norge: 92 mill • Helse Nord: 62 mill • Dette kan håndteres på to måter: • Tilleggsbevilgning – utenfor utvalgets mandat • Flytte midler til kap 732.78 - forskning

17. Flytting av midler til 732.78

18. Forskningspolitikk • Omfordeling for å dekke faktiske kostnader innebærer • En aksept av at fordelingen av forskningskostnader (NB! Ikke forskningsaktivitet) i 2006 skal være bestemmende for fordelingen av ressurser • Dette vil ventelig være kontroversielt

19. Utvalgets forslag • Gå igjennom forskningsfinansieringen med sikte på å se på • Omfang • Geografisk fordeling • Forholdet mellom forskning og pasientbehandling

20. Fra høringene 3: Kostnadsindeksen

21. Utvalgets tilnærming • Hvilke forhold kan påvirke kostnadene ved pasientbehandling – og er utenfor RHFenes kontroll? • Akuttberedskap • Forskning/utdanning • Reisetid/bosetting • Særskilt kompliserte pasienter • Annet?

22. Kostnadsindekser

23. Kostnadsindekser

24. Kostnadsindekser

25. Kostnadsindekser

26. Kostnadsindekser

27. Argumenter • Historiske kostnader favoriserer ineffektive vs effektive • Da må det være regionale forskjeller i effektivitet – vi mangler sikker kunnskap om dette (samdata tall kan ikke tolkes som forskjell i effektivitet) • Bruk av 2003-2005 tall favoriserer de som er blitt mer ineffektive i denne perioden • Da må det være regionale forskjeller i utvikling i effektivitet – vi mangler sikker kunnskap om dette (samdata tall gir ikke klare konklusjoner på regional utvikling)

28. Alternativer • Kun reisetid • fra Nord-> Vest (200+ mill) • Nyere data (2004-2006) • Fra Sør-Øst/Vest -> Midt/Nord) • Lengre periode (2003-2006) • Fra Sør-Øst/Vest -> Midt/Nord • Kombinasjon av reisetid og ”annet skjønn” • Må i så fall hovedsak knyttes mot FoU / Nord Norge

29. Argumenter • Historisk kostnad fanger opp reelle kostnadsforskjeller – Pro • Historisk kostnad fanger opp effektivitetsforskjelelr – Contra • Historisk kostnad er ustabil • Enten lengre periode • Eller bruk skjønn

30. Hva nå?

31. Ting å tenke på • Utvalget har lagt vekt på en helhetlig modell • Mao bør justering av enkeltelementer sees i sammenheng med helheten • Utvalget har lagt vekt på en kriteriebasert modell uten ”rene skjønnstilskudd” • Snarere enn å ”tukle” med den faglige delen av arbeidet er det bedre å være åpen på eventuelle endringer gjennom andre typer skjønnstilskudd • Utvalget har laget et forslag til kriterier for fordeling av inntekter • Men forslaget er basert på gode faglige analyser, og supplert med et omforent skjønn

32. Flere ting å tenke på • Fra et faglig ståsted: • Dette er ingen ”dokumentasjon av en skjevfordeling”, men et forslag til kriterier • Det betyr at det kan anvendes annet skjønn, og gjøres andre faglige vurderinger • Fra et politisk ståsted: • blir dette (muligens) en helt annen sak…

33. Takk for oppmerksomheten!