Aksjonisme

1. Aksjonisme - Sivil ulydighet

2. Hva er sivil ulydighet? • Et politisk virkemiddel som brukes for å markere motstand mot en spesiell politisk sak ved å bryte utvalgte lover • Kjent først og fremst fra miljøkampen; for eksempel i Alta-saken. Natur og Ungdom og Bellona. • Mahatma Gandhi en av de mest kjente internasjonale tilhengerne av sivil ulydighet

3. De fire kriteriene • Det skal være en ulovlig handling. - mange aksjoner er gode og lovlige, men de er da ikke sivil ulydighets aksjoner. • Handlinga må være åpen. - det skal ikke være hemmelig hvem som gjennomfører markeringa og hvorfor man gjør det. Poenget med sivil ulydighet er nettopp å skape debatt og få opp en sak. • Handlinga skal være ikke-voldelig.- både for sin egen og andres sikkerhet skal man ha fokus på å ikke-vold. NU har som regel at verken folk eller ting skal få skader. • Moralsk overbevisning om at man handler riktig.- hver enkelt som er med på en sivil ulydighetsaksjon må ha et sterkt engasjement, og alle som deltar må ha tatt denne vurderinga selv, og ha tenkt grundig gjennom saken og konsekvensene. (I tillegg er det mange som legger vekt på at det skal ha blitt prøvd å løse saken med andre metoder før en går til sivil ulydighet)

4. Mindreårige og sivil ulydighet • Natur og Ungdom har en nedre aldersgrense på 15 år for å delta på sivil ulydighetsaksjoner. Dette tilsvarer den kriminelle lavalder. • Er man under 18 år må man ha tillatelse av verge. Politiet kan kontakte verge. • Mindreårige har rett på å ha verge med under et evt. avhør hos politiet.

5. Før aksjonen • Begynn å planlegg i god tid før aksjonen • Mobiliser (nett, telefon, plakat, skolen osv) • Gi de forskjellige personene ulike oppgaver • En person MÅ ha ansvaret for å prate med politiet under aksjonen! Bestem hvem på forhånd • En person bør helst ha ansvaret for å prate med media før, under og etter aksjonen • Dersom mulig, ha aksjonstrening før aksjonen! • Tenk gjennom om du vil vedta den evt. bota!

6. På aksjonsstedet • Man kan aldri vite hva som kommer til å skje på en sivil ulydighetsaksjon; kommer politiet med en gang eller dukker de opp i det hele tatt? • Dersom politiet kommer vil de først prøve å få en oversikt over situasjonen. Bare den bestemte personen prater med politiet enn så lenge; forklar hvem dere er, hva dere gjør og hvorfor. • Politiet vil så oppfordrer aksjonistene til å fjerne seg. Det er ingen faste grenser for hvor lenge politiet kan la aksjonistene bli på aksjonsstedet. Man må derfor være forberedt på å bli lenge. Ha derfor med nok klær, og ha mat og drikke tilgjengelig.

7. På aksjonsstedet • Når politiet går til aksjon for å få aksjonistene fjernet, reager med ikke-vold. Ikke bruk krefter på å slåss med politiet, straffen vil da bli større. Det skal ikke mye til for at aksjonistene blir tiltalt for vold mot offentlig tjenestemann! • Om politiet spør etter legitimasjon vis det til dem. Ha med gyldig legitimasjon med fødselsnummer. Vær samarbeidsvillig med politiet!

8. På politistasjonen • Dersom politiet ikke allerede har spurt etter leg. så gjør de det her. • De vil nok også ha annen info. De har krav på å få vite fullt navn, fødselsdato, bopel og stilling, men ikke fødselssted, arbeidsgiver, skole e.l. • Man blir vanligvis plassert på glattcelle én og én. Man blir fratatt alle eiendeler, disse får man igjen når man blir løslatt.

9. I avhør • Som mistenkt eller siktet har man full rett til å ikke gi forklaring. Å avgi forklaring har ingen spesielle konsekvenser. • Ikke lyv i et avhør! Da er det bedre å ikke forklare seg på enkelte punkt. • Ikke gi opplysninger om andre! Politiet er alltid på jakt etter eventuelle ledere og ansvarlige personer. En leder vil sannsynligvis få strengere straffer. • Husk at det går an å si at man vil vente med avhør til en eventuell rettssak. Dette kan være lurt dersom man er litt stresset av situasjonen, og er usikker på hvor mye man vil si. • Politiet vil vanligvis spørre om du erkjenner de faktiske forhold og om du erkjenner straffeskyld. Vedgå å ha begått lovbruddet.

10. Konsekvenser • Politiet reagerer normalt på denne type forseelse med forelegg i stedet for å reise tiltale • Forelegget eller botas størrelse vil variere med hva du har gjort. Du blir ikke straffet for selve sivil ulydigheten, men for det lovbruddet du begår når du bryter loven som en protestform • Normal størrelse på bota er fra kr 5000-10.000 • Den kan også øke dersom du er en ”gjenganger” som har vært med på mange sivil ulydighetsaksjoner før

11. Konsekvenser • Når man har mottatt forelegget får man som regel 3 til 10 dagers betenkningstid til å bestemme om man vil godta forelegget. • Velger man å skrive under og vedta forelegget har det virkning som en dom. Man må da betale boten. • Vedtar man ikke forelegget kommer saken opp for retten. Dette gir ny mulighet til å forklare seg. Ofte er bøtene blitt redusert i retten, men man blir i tillegg idømt saksomkostninger. • Om man ikke betaler bota eller har mulighet til å betale må man sone en subsidiære fengselsstraff. Det er ikke mer "alvorlig" å sone en enn å betale en bot. Soning vil derfor ikke føre til en "større" prikk på rullebladet.

12. Om lovbruddet • Generelt kan man si at man begår en forseelse og ikke en forbrytelseved sivil ulydighet. En forseelse er normalt mindre alvorlig enn en forbrytelse. • Når man vil ha ut en politiattest eller en vandelsattest, skal det ikke tas med opplysninger om bot for forseelse, med mindre den kan bety noe for formålet med attesten. • Er man med på en sivil ulydighetsaksjon og blir idømt en forseelse, så kommer man inn i USA!

13. Viktig viktig!! • Husk at man er PERSONLIG ansvarlig for konsekvensene ved sivil ulydighet • Enhver er personlig og økonomisk ansvarlig for sine egne bøter. Det er et viktig valg hvorvidt man ønsker å betale eller ikke. Noen mener det er feil å betale en bot frivillig for noe man er overbevist om var riktig å gjøre. Andre mener det å ta straffen er en viktig del av det å være sivilt ulydig.

14. Masse lykke til med aksjonen! Monstermaster er ikke noe for Hardanger!