1 / 35

Nordområdesatsing, forskningsmelding og helseforskning

Nordområdesatsing, forskningsmelding og helseforskning. Mari K Nes, Norges forskningsråd Dekanmøtet Medisin, Svalbard 26. mai 2009. Litt om…. Forskningsrådets nordområdesatsing Nasjonal FoU-statistikk – medisin og helsefag Rekruttering til medisinsk forskning

loren
Download Presentation

Nordområdesatsing, forskningsmelding og helseforskning

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Nordområdesatsing, forskningsmelding og helseforskning Mari K Nes, Norges forskningsråd Dekanmøtet Medisin, Svalbard 26. mai 2009

  2. Litt om… • Forskningsrådets nordområdesatsing • Nasjonal FoU-statistikk – medisin og helsefag • Rekruttering til medisinsk forskning • Helseforskning i Forskningsrådet • Litt forskningsmelding

  3. Hva er nordområdesatsingen? Regjeringens nordområdesatsing omfatter 1. all innsats for ivaretakelse av Norges interesser og ansvar, og en bærekraftig utvikling av Norges muligheter knyttet til • havene i nord • Svalbard • samarbeidet med Nordvest-Russland og • det regionale arktiske samarbeidet 2. samt utvikling av de store mulighetene i den nordlige landsdelen

  4. Forskningsrådets nordområdesatsing Brede samfunnsutfordringer: • Petroleumsvirksomhet i nord • Miljø og marine ressurser • Innovasjon og næringsutvikling • Livsvilkår i nord • Utenrikspolitikk og den arktiske dimensjon samt 6. Nordområdenes unike forskningsmuligheter Tverrgående perspektiver: Næringsutvikling, klima, urfolk og internasjonalt samarbeid

  5. Forskningsrådets porteføljeanalyse: Innsatsen fordelt på satsingsområdene Tall i mill. kroner

  6. Hvor skjer forskningen? Universitetene: UiB 68 mill UiT 44 mill UiO 43 mill NTNU 24 mill UiS 2 mill

  7. Budsjettforslag 2010 Totalt 270 mill kroner • Petroleumsvirksomhet i nord – 53 mill kroner • Miljø og marine ressurser – 88 mill kroner • Innovasjon og næringsutvikling – 47 mill kroner • Livsvilkår i nord – 4 mill kroner • Utenrikspolitikk og den arktiske dimensjon – 7 mill kroner • Nordområdenes unike forskningsmuligheter – 71 mill kroner

  8. Driftsutgifter til FoU etter fagområde 1985-2007UoH- og instituttsektoren, faste 2005-priser i mill kroner mill. kr Medisin og helsefag Teknologi Matematikk/naturvitenskap Samfunnsvitenskap Landbruk/fisk/vet.med. Humaniora Kilde: NIFU STEP

  9. Medisin og helsefag: FoU-utgifter i UoH-sektoren etter utgiftsart (faste 2005-priser, mill kr) Kilde: NIFU STEP

  10. Totale FoU-midler i medisin og helse 2007: 4,85 mrd kr Forskningsrådet har en liten andel Hvor pengene kommer fra Hvor pengene går - Kunnskaps-departementet Universiteter og høyskoler 1427 mill kroner 2158 mill. kroner Helse og omsorgs-departementet Helseforetak med universitetsklinikk-funksjon 2436 mill kroner 1926 mill. kroner NFR 460 mill kroner Institutter (FHI m. fl.) Foreninger/gaver 281 770 mill. kroner Andre (bedrifter/utland) 217 Kilde: NIFU STEP

  11. Medisin og helsefag: FoU-årsverk i vitenskapelige/ faglige stillinger fordelt på personalgrupper (UoH) FoU-årsverk Eksternt finansierte RHF-finansierte UoH-finansierte Kilde: NIFU STEP

  12. Arvid Hallen i Morgenbladet 17. april: ”Vi har fått en kombinasjon av betydelig realvekst og opplevelse av ressurskrise.” Forskningsmeldingen 2009: ”… ..det oppstår tidvis et sprik mellom bildet på aggregert nivå og opplevelsen hos den enkelte forsker. Det er en ledelsesutfordring på alle institusjonsnivåer å prioritere mellom innstasfaktorene i forskningen. Gode forskere må sikres gode arbeidsvilkår…..”

  13. Totale FoU-utgifter i medisin og helsefag etter faggrupper 2001-2007 (mill kr) Også endret rapportering!

  14. Medisin og helsefag: Antall doktorgradstipendiater i UoH-sektoren etter finansieringskilde Totalt Andre (hvorav RHF) UoH Forskningsrådet Kilde: NIFU STEP

  15. Medisin og helsefag: Grunnutdanning blant doktorgradsstipendiater ved universitetene (%) Kilde: NIFU STEP

  16. Antallstipendiater med medisinsk grunnutdanning ved universitetene 1983-2007 417 Kilde: NIFU STEP

  17. Medisin og helsefag: Grunnutdanning blant professorene ved universitetene 255 86 55 55 Kilde: NIFU STEP

  18. Forskningsrådets finansiering av forskning innenfor temaet Helse mill. kr Prosjektene er både i målrettede satsinger (programmer) og i prosjektporteføljen for øvrig (fri prosjektstøtte, SFF, SFI, utstyr) 885 820 683

  19. 885 mill kr fra Forskningsrådet til helseforskning i 2008 • De viktigste virkemidlene: • Handlingsrettede helseprogrammer (i alt 9) • Fri prosjektstøtte (FRIBIO og FRIMED) og SFF, YFF, SFI • FUGE (funksjonell genomforskning) • BIA (brukerstyrt innovasjonsarena) • Forskningsrådet vil styrke flere av disse virkemidlene – Fri prosjektstøtte (FRIPRO) har særlig fokus i budsjettforslag 2010 237 mill kr 217mill kr 143 mill kr 76 mill kr

  20. Samarbeidsorganene RHF-UoH støtter klinisk relevant forskning i egen region med øremerkete midler fra HOD supplert med ”egne midler” fra RHF mill kr * * * * Styret i RHF Sør-Øst fordeler selv de egne midlene til strategiske formål, ca 1/3 av vist beløp Kilde: Samarbeidsorganenes sekretariater

  21. Både åpne konkurransearenaer og strategiske satsinger Balanse mellom • åpne konkurransearenaer som kvalitetsmekanisme og • forskning for samfunns-utfordringer i tematisk definerte programmer For begge kategorier: • Forskningsrådet ivaretar nasjonale konkurransearenaer og prioriterer de beste uavhengig av institusjon

  22. Fri prosjektstøtte Lav innvilgelsesprosent, stor frustrasjon 2008: 12% av søknadene til FRIPRO fikk støtte

  23. Fri forskerinitiert grunnleggende forskning og Forskningsrådets totale budsjett

  24. Fri forskerinitiert forskning utgjør 12 % av Forskningsrådets budsjett i 2009 Diverse Nettverks-tiltak Infrastruktur og basis-bevilgninger SFI/FME SFF Programmer YFF Fri prosjektstøtte 7,5 %

  25. Virkemidlene har flere funksjoner…. Programmer – rettet mot • bestemte innsatsområder • dagens kjente utfordringer Fri prosjektstøtte – rettet mot • å utvikle bred og langsiktig kunnskapsberedskap • fremtidens utfordringer

  26. Helse • Bare 10 % av midlene til fagområdet Medisin og helsefag går via Forskningsrådet (2007) • Forskningsrådets Policy for medisinsk og helsefaglig forskning anbefaler at andelen øker, og at særlig den frie arenaen styrkes • FRIBIO og FRIMED støtter både grunnleggende og anvendt forskning • av stor betydning for morgendagens forebygging og behandling • av stor betydning for innovasjon i helsesektoren

  27. Det brede sektoransvaret omfatter også grunnleggende og langsiktig forskning • Fri prosjektstøtte - egnet til å ivareta dette på nasjonalt prioriterte tema- og teknologiområder

  28. Fri prosjektstøtte - en av hovedprioriteringene i Forskningsrådets budsjettforslag for 2010 2009: 460 mill kroner Forslag 2010: samlet vekst på 163 mill fordelt på KD og flere sektordepartementer Forskningsmeldingen 2009 For å utnytte kvalitetspotensialet i norsk forskning best mulig vil regjeringen: - prioritere den frie prosjektstøtten gjennom Forskningsrådet

  29. Strategiske mål Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse Bedre helse og helsetjenester St.meld. nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning Globale utfordringer Næringsrelevant forskning på strategiske områder Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet

  30. St.meld. nr. 30 (2008-2009)Klima for forskning Bedre helse og helsetjenester • Mål: Norsk forskningspolitikk skal bidra til god helse, utjevne sosiale helseforskjeller og utvikle helsetjenester av god kvalitet Tiltak • Videreføre satsingen på helse og medisinsk forskning • Utvikle samspillet mellom helseforskning i vid forstand og den bredere velferdsforskningen • Legge til rette for mer innovasjon i helse- og omsorgsektoren • Videreføre opptrapping av omsorgs- og aldersforskning

  31. Utfordringer for norsk medisinsk og helsefaglig forskning • Bedre koordinering og samarbeid nasjonalt • Høyere ambisjoner om internasjonalt samarbeid og deltakelse i EU-forskningen • For mange forskere får avslag på gode søknader, manglende forutsigbar og langsiktig finansiering • Liten tilgang på avansert utstyr og infrastruktur • Rekrutteringsmangel på noen områder

  32. Muligheter for norsk medisinsk og helsefaglig forskning • God vekst i ressurser og rekrutter de siste årene • Samle kreftene, bygge ”landslag” innenfor de nasjonale satsingsområdene • Stimulere spissmiljøer (eks nevrovitenskap, immunologi, epidemiologi, kreftforskning, imaging…) • Komparative fortrinn • Befolkningsundersøkelser, biobanker, helseregistre • Gode vilkår for translasjonsforskning; tverrfaglig samarbeid og adgang til utprøving av ny teknologi i sykehusene • God muligheter for (store) kliniske studier

  33. Forskningsrådets særlige bidrag i helseforskningen • Åpne konkurransearenaersom gir høy kvalitet, grunnleggende ny kunnskap og nødvendig fundament for god handlingsrettet forskning • Iverksette nasjonale strategier og strukturtiltak som fremmer samordning og arbeidsdeling • Stimulere internasjonalt forsknings-samarbeid • Vi kan ta en større rolle!

  34. Fagområdenes ”nasjonale” størrelse (2007) sammenholdt med Forskningsrådets midler til fri prosjektstøtte og totalt for fagområdene (2008). Prosent.

More Related