1 / 50

BØK100 Bedriftsøkonomi 1

BØK100 Bedriftsøkonomi 1. Kapittel 17 Investeringsanalyse. Læringsmål. Skille mellom investeringstyper. Beskrive investeringsprosessen. Forklare, beskrive, beregne investeringens kontantstrøm. Finansmatematikk. Kalkulasjonsrenten. Lønnsomhetsberegninger basert på: Tilbakebetalingsmetoden

maina
Download Presentation

BØK100 Bedriftsøkonomi 1

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. BØK100Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 17 Investeringsanalyse BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  2. Læringsmål • Skille mellom investeringstyper. • Beskrive investeringsprosessen. • Forklare, beskrive, beregne investeringens kontantstrøm. • Finansmatematikk. • Kalkulasjonsrenten. • Lønnsomhetsberegninger basert på: • Tilbakebetalingsmetoden • Nåverdi • Internrente • Annuitetsmetoden BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  3. Investeringer • Anskaffelse av eiendeler til “varig eie” eller bruk av selskapet i en periode på minimum 3 år. • Typisk anskaffelser som må avskrives. • Selskapets strategiske plan utløser de største investeringene: • gjennom valg av fremtidige markeder, produkter og teknologi. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  4. Formålet med investeringer • Erstatning av eksisterende utstyr. • Økning av produksjonskapasiteten. • Etablering av ny produksjonskapasitet. • Forbedring av indre og ytre miljø. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  5. Investeringsprosessen • Søkeprosessen • Grovutvelgelse • Detaljering • Evalueringen • Beslutningen • Iverksettelsen • Etterkontroll BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  6. Investeringer har ofte stor usikkerhet • Rask teknologisk utvikling. • Produktenes levetid blir stadig kortere. • Hardere konkurranse. • Endringer i lover og regler kan endre forutsetningene. • Endringer i den generelle økonomiske politikken. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  7. Investeringens betalingsstrømmer • Den opprinnelige investeringskostnaden kalles anskaffelseskostnaden. • De fremtidige inntektsstrømmene kalles innbetalinger. • De fremtidige utgiftsstrømmene kalles utbetalinger. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  8. Anskaffelseskostnaden • Kostnaden for selve investeringsobjektet pluss • de kostnader som påløper for å få investeringsobjektet driftsklart, inkl. transport, montering og evt. opplæring. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  9. Utbetalingene • Typiske utbetalinger: • Driftskostnader • Salgskostnader • Vedlikeholdskostnader • Lønnskostnader • Økt arbeidskapital BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  10. Innbetalingene • Typiske innbetalinger: • Innbytte av gammelt utstyr • Salgsinntekter • Reduserte kostnader • Redusert arbeidskapital • Utrangering av investeringen (salg) BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  11. Enkelte fordeler ved investeringen kan være vanskelig å kvantifisere • Raskere gjennomløpstid • Økt produksjonsfleksibilitet • Lavere vedlikeholdskostnader • Bedre og jevnere produktkvalitet • Et bedre arbeidsmiljø BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  12. Inn- og utbetalinger • Merk at vi nå snakker om innbetalinger og utbetalinger i en periode (år). • Vi skal ikke foreta tidsavgrensinger for å beregne periodens kostnader og inntekter. • Netto sum av inn- og utbetalinger i en periode kaller vi ofte for periodens kontantstrøm. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  13. Investeringens økonomiske levetid • Økonomisk levetid er antall år bedriften kan forvente at investeringen er lønnsom i drift. • Momenter som påvirker økonomisk levetid: • Slitasje • Teknologisk foreldelse • Økonomisk foreldelse BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  14. Kontantstrømmen • Et prosjekts kontantstrøm er lik endringene i inn- og utbetalingene som følge av prosjektet. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  15. Tidsdimensjonen • Felles for alle investeringsprosjekt er at konsekvensene er fordelt over tid. • Tiden inndeles vanligvis i år (unntaksvis halvår / kvartal / måned), og alle inn- og utbetalinger henføres til slutten av den perioden de opptrer. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  16. Kontantstrømmer 0 1 2 n Tid • Xt = Kontantstrøm i periode t • Alle inn- og utbetalinger på investeringstidspunktet (år 0) summeres, og henføres til slutten av året. • Tilsvarende gjøres for alle år i prosjektets levetid. X0 X1 X2 Xn BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  17. Veverieksemplet – nytt utstyr • År 0: Ny maskin, transport, montering, opplæring, igangkjøring. • År 1 – 8: Salgsinnbetaling, råstoff, driftskostnader, vedlikeholdskostnader. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  18. Skiftenøkkel – erstatte utstyr • År 0: Utbetaling ny maskin. • År 1 – 5: Besparelse ved redusert tidsbruk, spart vedlikehold, driftskostnader. • Her er det like beløp år 1 – 5. Kontantstrøm med like beløp kalles også for annuitet. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  19. Tidsdimensjonen • Ettersom et investeringsprosjekt strekker seg over flere år, kan vi ikke bare summere kontantstrømmen for alle årene til ett felles beløp. • Beløp på ulike tidspunkt har ulik verdi: • Utålmodighet (beløp nå framfor senere) • Alternativkostnad (beløp kan investeres) • Inflasjon (beløp mister kjøpekraft) • Usikkerhet (framtiden er mer usikker) BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  20. Finansmatematikk (renteregning) • Sluttverdi: • Hvis vi setter inn kr. 1000 i banken i slutten av år 0, og banken gir 5% årlig rente (p.a.), vil beløpet i slutten av år 1 ha vokst til: 1000 + 1000∙0,05 = 1050,-. • Etter 2 år: 1050 + 1050 ∙0,05 = 1102,50 • Om 3 år: 1102,5 + 1102,5∙0,05 = 1157,62 • Beløpet vokser med mer enn rentene av innskuddet på 1000, fordi vi får også rente av renteinntektene, dvs. rentesrente. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  21. Sluttverdi 0 1 2 n Tid r = renten pr periode X0 = opprinnelig beløp på tidspunkt 0 Beløpet vil da vokse til: t=1: X1 = X0 + r∙X0 = X0∙(1+r) t=2: X2 = X1 + r∙X1 = X1∙(1+r) = X0∙(1+r)∙(1+r) = X0∙(1+r)2 t=3: X3 = X2 + r∙X2 = X2∙(1+r) = X0∙(1+r)2∙(1+r) = X0∙(1+r)3 Sluttverdi: Xn = X0(1+r)n X0 X0(1+r) X0(1+r)2 X0(1+r)n BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  22. Nåverdi 0 1 2 3 Tid r = renten pr periode X3 = opprinnelig beløp på tidspunkt 3 Beløpet er da verd: t=2: X2 = X3/(1+r) = X3∙(1+r)-1 t=1: X1 = X2/(1+r) = X3/(1+r)/(1+r) = X3∙(1+r)-1∙(1+r)-1 = X3∙(1+r)-2 t=0: X0 = X1/(1+r) = X3/(1+r)/(1+r)/(1+r) = X3∙(1+r)-2∙(1+r) -1 = X3∙(1+r)-3 Nåverdi: X0 = Xn/(1+r)n = Xn(1+r)-n X3(1+r) -3 X3(1+r) -2 X3(1+r)-1 X3 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  23. Framlengs og baklengs renteregning • Sluttverdi • Nåverdi: 0 1 2 n Tid X0 X0(1+r)n 0 1 2 n Tid Xn Xn(1+r)-n BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  24. Rentetabeller • Rentetabellene viser sluttverdien av 1 krone til r % rente over n perioder: • Rentetabellene viser også nåverdien av 1 krone til r % rente over n perioder: BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  25. Eksempler sluttverdi • Eksempel 1: 100.000 plasseres i fem år til 7% årlig rente. Hva er beløpet vokst til etter fem år? 0 1 2 5 Tid 100000 100000(1,07)5 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  26. Eksempler sluttverdi • Eksempel 2100.000 plasseres i år null. Hvilken rente (r) gir 125.000 etter fire år? 0 1 2 4 Tid 100000 100000(1+r)4=125000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  27. Eksempel nåverdi • Eksempel: Du får utbetalt 300.000 om sju år og ønsker å belåne dette i dag. Hvor mye kan du låne hvis renten er 8%? 0 1 2 7 Tid 300000(1,08)-7 300000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  28. Nåverdi kontantstrøm 0 1 2 3 4 Tid 2500 2000 3500 4600 2700 2000(1,06)-1 3500(1,06)-2 4600(1,06)-3 2700(1,06)-4 Nåverdien (verdien i dag) av kontantstrømmen (2500, 2000, 3500, 4600, 2700) ved 6% rente. 13.502,68 Vi må regne om alle beløpene til samme målestokk – dvs. på tidspunkt 0. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  29. Nåverdi kontantstrøm BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  30. Annuiteter • Eksempel 1: Du kan maksimum betale 70 000 pr. år på billånet ditt over tre år. Renten er 8%. Hvor mye kan du låne? 0 1 2 3 4 Tid ? 70000 70000 70000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  31. Annuiteter 0 1 2 3 4 5 Tid • Eksempel 2: Du låner 40 000 i banken, og betaler tilbake over fem år. Renten er 8%. Hvor mye må du betale hvert år? 40000 X X X X X BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  32. Annuitetslån Annuitetsbeløp = Lånebeløp∙A-1 Rente = 8%∙Restlån IB (Restlån IB År 1 = Lånebeløpet) Avdrag = Annuitetsbeløp – Rente Sum = Rente + Avdrag (= Annuitetsbeløpet) Restlån UB = Restlån IB – Avdrag BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  33. Beslutningskriterier • Vi kan bruke disse metodene til å rangere og velge blant ulike alternativer. • Pay-back metoden • Nåverdimetoden • Internrentemetoden • Annuitetsmetoden • Vi må huske å skille mellom uavhengige og gjensidig utelukkende alternativer. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  34. Pay-back metoden • Tilbakebetalingstid: • Summere kontantstrømmen inntil den går i null. • Eks.: (-100, 50, 30, 10, 20, 10) • Akkumulert:(-100, -50, -20, -10, +10, +20) • Etter 4 år blir akkumulert kontantstrøm positiv. Tilbakebetalingstiden er da 4 år. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  35. Pay-back metoden • Uavhengige alternativer: • Velg alle alternativ som har tilbakebetalingstid kortere enn tilbakebetalingskravet. • Gjensidig utelukkende alternativer: • Velg det alternativ som har kortest tilbakebetalingstid, hvis den er kortere enn tilbakebetalingskravet. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  36. Pay-back metoden • Fundamentale svakheter med Pay-back: • Den ignorerer alle kontantstrømmer etter tilbakebetalingstiden. • Den ignorerer at beløp på ulike tidspunkt har ulik verdi. • Tilbakebetalingskravet må fastsettes basert på subjektivt skjønn. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  37. Nåverdimetoden • Uavhengige alternativer: • Velg alle alternativ som har positiv nåverdi. • Gjensidig utelukkende alternativer: • Velg det alternativ som har størst positiv nåverdi. • Nåverdi:Den verdiøkning som oppnås i dag ved å velge dette prosjektet fremfor å investere i noe som gir avkastning lik diskonteringsrenten. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  38. Internrenten • Internrenten til en kontantstrøm er den renten som gir NV = 0. • For å beregne internrenten kan en benytte regneark, kalkulator med finansfunksjoner, ellers må en bruke prøving og feiling. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  39. Internrentemetoden • Korrekt bruk av internrenten er komplisert. • En må skille mellom investeringsprosjekt og finansprosjekt(-,+,+,+,,,) og (+, -,-,-,,,,) • Ved gjensidig utelukkende alternativer må en beregne differansekontantstrømmene. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  40. Nåverdiprofil - Internrente BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  41. Nåverdiprofil - Internrente Nåverdimetoden: Velg hvis positiv nåverdi.Aksepter prosjektet såfremt kapitalkostnaden er mindre enn 27,3%. Internrente:27,3% BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  42. Finansieringeprosjekt (lån) Effektiv lånerente: 9,05% Forkast prosjektet hvis kapitalkostnaden er mindre enn 9,05%. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  43. Kapitalkostnaden • Kalkulasjonsrenten gir uttrykk for det avkastningskrav som bedriftens ledelse har satt for investeringer. • Kapitalkostnaden representerer den beste alternative avkastning pengene ville gi til samme risiko. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  44. Kapitalkostnaden • Kapitalkostnaden må ta hensyn til: • Risikofri rente • Inflasjon • Risiko • Alternativkostnaden er den beste alternative avkastningen til samme risiko. • Ulike prosjekter kan ha ulik risiko. • Må derfor ha ulik kapitalkostnad. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  45. Annuitetsmetoden • Annuitetsmetoden kan benyttes på to måter: • Gjøre om investeringsbeløpet på tidspunkt 0 til en årlig kostnad. Denne kostnaden sammenlignes med årlig resultat (kontantstrøm) fra investeringen. • Beregne nåverdien av hele kontantstrømmen, og gjøre denne nåverdien om til en årlig annuitet. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  46. Annuitetsmetoden 0 1 2 3 4 Tid • Gjør om investeringsbeløpet til en årlig kostnad (14%): • 1000 000∙0,343205 = −343 205. • Vi har altså gjort om investeringsbeløpet til en årlig kostnad, lik − 343 205. • Siden årlig inntekt er større enn årlig kostnad, er denne investeringen lønnsom. -1 000 000 400 000 400 000 400 000 400 000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  47. Utskifting • En kontrakt varer i minst 6 år. • To alternative maskiner kan benyttes. • Maskin A koster 2,9 mill. og må byttes ut etter 2 år, men kan selges for 0,8 mill. • Årlig kontantstrøm fra driften er 1,6 mill. • Maskin B koster 0,93 mill. og varer i 3 år • Årlig kontantstrøm fra driften er 0,5 mill. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  48. Utskifting – ulik varighet • Maskin A må byttes ut annet hvert år, og gir en nåverdi på 100000 hver gang. • Maskin B må byttes ut hvert tredje år, og gir en nåverdi på 123241 hver gang. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  49. Utskifting – annuitetsmetoden 0 0 1 1 2 2 3 Tid Tid • Gjør om nåverdien for A til et årlig beløp: • Gjør om nåverdien for B til et årlig beløp: 123241 100000 ? ? ? ? ? A gir størst årlig beløp BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

  50. Nåverdi etter 6 år 0 1 2 3 4 5 6 Tid • Maskin A: 65 455∙3,32551 = 217 671,- • Maskin B: 58 505∙3,32551 = 194 559,- • Vi velger maskin A, fordi den har størst nåverdi etter 6 år (og størst årlig annuitet). ? X X X X X X BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

More Related