1 / 29

Velkommen til FORELDREKURS

Velkommen til FORELDREKURS. OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING. Hva er foreldrekurs?. En innføring i struktur og rettigheter i videregående opplæring Trening i å finne fram i informasjonsmateriell om utdanning og yrker Bevisstgjøring om valgprosessen. Hvorfor foreldrekurs?.

maj
Download Presentation

Velkommen til FORELDREKURS

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Velkommen til FORELDREKURS OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

  2. Hva er foreldrekurs? • En innføring i struktur og rettigheter i videregående opplæring • Trening i å finne fram i informasjonsmateriell om utdanning og yrker • Bevisstgjøring om valgprosessen

  3. Hvorfor foreldrekurs? • Opplæringsloven legger vekt på foreldremedvirkning • Forskning viser at foreldre, særlig mor, er den viktigste påvirkningsagent når det gjelder valg av utdanning og framtidig yrke • Frafall/bortvalg fra videregående skole • Mange angrer på valget av videregående opplæring - omvalg

  4. Hva viser forskning? • bare 2 av 3 (65,8%) elever oppnår studie- eller yrkeskompetanse (får bestått vitnemål eller fagbrev) • foreldrenes engasjement er veldig viktig for gjennomføring av videregående opplæring NIFU STEP 2007 • godt over 30 % av et årskull i videregående skole dropper ut Senter for økonomisk forskning NTNU 2009

  5. Forskernes råd til foreldre • Vær våkne for ungdommens interesser og ønsker, legge et grunnlag for dialog og kommunikasjon med din ungdom • Følg med på hvordan det går på skolen, om arbeid blir gjort, om ungdommen får tilpasset undervisning, sosiale forhold • Følg med på fravær, venner og fritidsinteresser. Går venner framfor skole eller plikter?

  6. Forts: • Vær positiv til samarbeid med skolen • Finn det positive hos ungdommen • Hjelp til slik at ungdommen har realistiske og gjennomførbare ambisjoner • Hjelp til slik at ungdommen lærer å arbeide jevnt og trutt, men også kan satse og ta et skippertak når det er nødvendig • Bruk god tid på å drøfte valg av utdanningsprogram, muligheter og begrensninger

  7. Hva er videregående opplæring? • Inngangsporten til videre studier og til yrkeslivet: • Studieforberedende opplæring legger vekt på teoretisk kunnskap (studiekompetanse) • Yrkesfaglig opplæring fører fram til yrkeskompetanse med eller uten fagbrev eller svennebrev

  8. Ulike typer sluttkompetanse • Generell studiekompetanse • Spesiell studiekompetanse • Yrkeskompetanse • Grunnkompetanse

  9. Det er 12 utdanningsprogrammer • 3 studieforberedende utdanningsprogrammer • 9 yrkesforberedende utdanningsprogrammer

  10. Studieforberedende utdanningsprogrammer • Studiespesialisering (med/uten formgiving) • Idrettsfag • Musikk, dans og drama

  11. Yrkesfaglige utdanningsprogrammer • Bygg- og anleggsteknikk • Design og håndverksfag • Elektrofag • Helse- og oppvekstfag • Medier og kommunikasjon (studieforberedende fra 2015) • Naturbruk • Restaurant- og matfag • Service og samferdsel • Teknikk og industriell produksjon

  12. Fag det var vanskelig å få læreplass i: • CNC – datamaskinbasert numerisk styring • Industrimekaniker • Kjemiprosessfaget • Barne- og ungdomsarbeider • Helsearbeiderfaget • IKT • Automatiseringsfaget • Dataelektronikerfaget • Flyfag • Matros

  13. Oppbygning av videregående opplæring • Vg1- videregående trinn 1 • Vg2- videregående trinn 2 • Vg3- videregående trinn 3

  14. Oppbygning av videregående opplæring

  15. Retten til videregående opplæring De som går ut av ungdomstrinnet, har rett til: • Tre års videregående opplæring i det fylket de bor • Å komme inn på Vg1 i ett av tre utdanningsprogram som de søker i prioritert rekkefølge: 1 - 2 –3. Retten er ikke knyttet til en bestemt skole • Å komme inn på et Vg2 som bygger på det utdanningsprogrammet de har startet på • Å gjøre ett omvalg på samme nivå

  16. Å ta ut retten i løpet av en periode på fem år hvis opplæringen foregår i skole, eller seks år hvis deler av opplæringen foregår i bedrift • Å ta to pauseår i løpet av opplæringstiden • Å få ett års utvidet rett dersom de har gjort et omvalg Men: • Opplæringen må fullføres innen utgangen av det året de fyller 24 år

  17. STUDIESPESIALISERING Studiespesialisering har programområdene: -Realfag -Språk, samfunnsfag og økonomi -Formgivingsfag

  18. Fag og timefordeling på vg1 studiespesialisering 4t norsk 5t matematikk 5t engelsk 5t naturfag 4t fremmedspråk (St. Olav, Hetland, Kongsgård kun nivå 2) 2t kroppsøving 3t samfunnsfag 2t geografi

  19. Realfag, språk og samfunnsfag med økonomi

  20. Formgivingsfag

  21. YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Timefordeling på vg1: 35 timer pr uke 12 t fellesfag: 2t norsk 3t engelsk 3t matematikk 2t naturfag 2t kroppsøving 23t felles programfag/prosjekt til fordypning

  22. Eksempel på oppbygning av et utdanningsprogram:Helse- og oppvekstfag

  23. Andre veier til studiekompetanse Du kan få studiekompetanse ved å ta et påbyggingsår etter vg1 og vg2 på alle yrkesfaglige utdanningsprogram: Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse: 10t Norsk 5t Matematikk, praktisk eller teoretisk 3t Naturfag 5t Historie 2t Kroppsøving 5t Valgfritt programfag fra utdanningsprogram for studiespesialisering

  24. Du kan også få studiekompetanse ved å velge: • Naturbruk -Vg3 Naturbruk • Medier og kommunikasjon • Vg3 Medier og kommunikasjon

  25. Eller ta påbygning etter fag-/svennebrev Du kan gå på skole på dag- eller kveldstid. (Noen studier krever spesiell studiekompetanse.) • 10t Norsk • 5t Matematikk • 3t Naturfag • 5t Historie

  26. VIDEREUTDANNING ETTER FAG-/SVENNEPRØVE • FAGSKOLE • Du kan ta fagskoleutdanning i mange fag, bl.a. tekniske fag og helsefag. • Kursene kan vare fra et halvt til to år. • Etter to års studier og bestått eksamen får du generell studiekompetanse og yrkestittelen fagtekniker.

  27. MESTERBREV • Det er mulig å utdanne seg til mester i 65 håndverksfag. • Som mester er det lettere å starte egen bedrift eller ha en ledende stilling i en bedrift.

  28. Studier ved høgskole eller universitet • Norsk høyere utdanning har følgende gradsstruktur: • Høgskolekandidat (2 års studier) • Bachelor (3 års studier) • Mastergrad (2 års studier som bygger på bachelorgraden) • Ph.D: Doktorgradsstudier. Forskerutdanning som bygger på en mastergrad. • Dr. philos:Tittelen gis etter godkjente forskningsarbeider.

  29. For å komme inn på studier må du ha studiekompetanse • Norge har 8 universiteter. • Universitetene har varierte studietilbud, fra kortere kurs til doktorgradsstudier. Noen studier er rettet mot et bestemt yrke, som lege eller jurist. De kalles profesjonsstudier. • Norge har ca 24 statlige høgskoler og omtrent like mange private.

More Related