DNB – en solid bank i en sterk økonomi

1. Lønnsomhetsoversikt i havfiskeflåtenSolstrandseminaret, 15. august 2013Kjell StangelandBanksjefDNB Fiskeri og Havbruk

2. DNB – en solid bank i en sterk økonomi • Solid fundament og sterk markedsposisjon • Moodys A1, S& P A+, stabil forventning • Størst i Norge og nr. 2 i Norden • 34% eiet av Den norske Stat • Høy tillit i internasjonale funding-marked • Globalt ledende bank for fiskeri- og havbruksnæringen • Strategisk forretningsområde • Relasjons- og kompetanse-basert forretningskonsept • Langsiktig perspektiv • Spesialisert fiskeri- og havbruksavdeling • Internasjonalt engasjement basert på utvalgte marked og kunder • Mer enn NOK 30 mrd. i lån, kreditter og garantier til norske- og internasjonale fiskeri-/havbruksaktører • Full service bank, herunder også tilrettelegging av egenkapital og obligasjonslån.

3. Norge: en stormakt innen fiskeri- og havbruk NOKmrd NOKmrd Verdiskapning Havbruk Fiskeri Kilde: Sintef • Fiskeri- og havbruk viktig for Norge • Forvalter store havområde med viktige fiskebestander • Framvekst av en lakseoppdrettsnæring som er ledende i verden • Nest største eksportsektor, mer enn 90% av Norsk sjømat eksporteres • Norge er den nest største tilbyder av sjømat i det internasjonale marked • Norske fiskeri-/havbruksselskap blant de største i verden • Oslo Børs: den største fiskeribørsen i verden med 18 noterte sjømat-selskap. • Og framtidige forventninger er store • Dokumentert potensiale for å øke verdiskapningen fra ca NOK 100 mrd (2010) til NOK 550 mrd innen 2050. • Sterkest forventninger innen havbruk, men også innen fiskeriområdet estimeres sterk vekst, særlig når “Marine ingredienser” inkluderes

4. Sterke trender for mer sjømat Og mer helsekost må komme fra havet: • Begrenset vekst potensial i kjøttproduksjon på land som følge av knapphet på areal og ferskvann, natur-katastrofer og miljømessige tema selv om økt driftsintensitet /-effektivitet vil øke tilbudene • Selv om vill-fisk ressursene gjennomgående er fullt utnyttet / overbeskattet, er det fortsatt potensial for økte bærekraftig tilbud gjennom mer direkte humant konsum • Stort potensiale for bærekraftig vekst innen havbruk også som følge av effektiv utnyttelse av fôr og lave utslipp av miljøgifter • Fôrfaktorer: Laks: 1,2 kg, kylling: 1,9 kg, gris 5,9 kg og storfe: 8,7 kg fôr pr kg kjøtt produsert • Utslipp karbondioksyd: Laks: 2,5 kg, gris: 6,0 kg og storfe: 30 kg pr kg kjøtt produsert • Sterk og økende etterspørsel: • Verdens befolkning: • 2012: 7,0 mrd, 2050: 9,3 mrd. • Middel klasse: • 2012: 2,0 mrd. 2050: 4,9 mrd. • Velstående folk foretrekker smakfulle dietter rik på protein, essensielle amino-syrer og vitale næringssttoff • Befolkning i utviklingsland trenger mer helsefremmende og proteinrik kost.

5. Dagens tema: • Lønnsomhetsoversikt i havfiskeflåten • Havfiskeflåte defineres i denne sammenheng som pelagiske fiskefartøy. • Tilstrekkelig lønnsomhet / finansiell kapasiteten til å kunne gjennomføre nødvendig flåtefornyelse for å kunne bidra til forventet utvikling i verdiskapning og matforsyning i verden? • Datagrunnlag: • Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse t.o.m 2011 • Fartøygr. 12: Ringnotsnurpere • Fartøygr. 13: Pelagiske trålere • Noen rederiregnskap 2012

6. Viktigste lønnsomhetsdrivere • Tilgjengelige kvoter / fangstgrunnlag • Marked og priser • Driftskostnader • Kapital / investeringer • Finansieringsstruktur / gjeldsnivå

7. Tilgjengelige kvoter / fangstgrunnlag Kilde: Fiskeridirektoratet

8. Marked og førstehånds-priser

9. Kvoter og priser har over tid gitt økende verdiutvikling (salg) NOKmrd Kilde: Sildelaget

10. Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse 2009 -2011:

11. Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse 2009 - 2011:

12. 2012: et mindre utvalg regnskap, markedsverdijustering av konsesjoner

13. Pelagisk trål: Utvikling og status lønnsomhet • Driftsmargin på et godt nivå • EBITDA lav i 2009, økt og stabilisert fra 2010, høyere i 2012-utvalget

14. Pelagisk trål: Utvikling og status lønnsomhet • Driftsmargin på et godt nivå • EBITDA lav i 2009, økt og stabilisert fra 2010 • Avkastning bokført egenkapital: Lav i 2009, økende til et godt nivå i 2011, svakere i 2012-utvalget • Avkastning på total sysselsatt kapital: Lav i 2009, økende til godt nivå i 2011, lavere i 2012-utvalget • Svært lav avkastning både på EK og TK når balanse justeres for markedsverdier konsesjoner

15. Pelagisk trål: Utvikling og status lønnsomhet • Driftsmargin på et godt nivå • EBITDA lav i 2009, økt og stabilisert fra 2010 • Avkastning bokført egenkapital: Lav i 2009, økende og på greit nivå i 2010/2011, svakere i 2012-utvalget • Avkastning på total sysselsatt kapital: Lav i 2009, økende til OK nivå i 2011, men fall i 2012-utvalget • Svært lav avkastning både på EK og TK når balanse justeres for markedsverdier konsesjoner • Egenkapitalandeler på lavt nivå på bokført basis, høyt nivå på verdijustert basis • Gjeldsgrad (NIBD / EBITDA) på høyt nivå

16. Ringnotsnurpere: Utvikling og status lønnsomhet • Driftsmargin på et godt nivå • EBITDA lav i 2010, god i 2011, men ned i 2012-utvalget

17. Ringnotsnurpere: Utvikling og status lønnsomhet • Driftsmargin på et godt nivå • EBITDA lav i 2010, god i 2011, men ned i 2012-utvalget • Avkastning bokført egenkapital: Lav i 2009, økende og på greit nivå i 2010/2011, svakere i 2012-utvalget • Avkastning på total sysselsatt kapital: Tilsvarende utvikling som for EK, men på noe lavt nivå • Lav avkastning når balanse justeres for markedsverdier konsesjoner

18. Ringnotsnurpere: Utvikling og status lønnsomhet • Driftsmargin på et godt nivå • EBITDA lav i 2010, god i 2011, men ned i 2012-utvalget • Avkastning bokført egenkapital: Lav i 200Økende og på greit nivå i 2010/2011, svakere i 2012-utvalget • Avkastning på total sysselsatt kapital: Tilsvarende utvikling som for EK, men på noe lavt nivå • Lav avkastning når balanse justeres for markedsverdier konsesjoner • Egenkapitalandeler på godt nivå • Gjeldsgrad på moderat, men økende nivå

19. Oppsummering • Godt kvotegrunnlag, flere arter, variasjon i mengde, artsfordeling og verdi over tid • Sterk og økende etterspørsel, generelt positive pristrender • Lønnsomhet: • Gode driftsmarginer • Tilfredsstillende egenkapitaldekning basert på bokførte verdier • Høy egenkapitalandel på verdijusterte verdier • Pelagiske trålere: • Høy gjeld • Svak rentabilitet / lønnsomhet • Ringnotsnurpere: • Moderat, men økende gjeldsgrad • Akseptabel avkastning på bokførte verdier, men svak rentabilitet / lønnsomhet på markedsjusterte verdier

20. Utfordringer: • Pelagisk flåte trenger fortsatt flåtefornyelse og bedre struktur: • Kontinuerlig fornying og utskifting av fartøy nødvendig • Økende krav til sikkerhet, bekvemmelighet, fangst- og last håndtering, miljøhensyn og driftsøkonomi • Potensiale i teknologisk utvikling og innovasjon realiseres gjennom flåtefornyelse , også i forhold til nye ressurser • Flåtefornyelse i rykk og napp ødelegger verdier • Bedring i struktur nødvendig • For stor over-kapasitett, tilgjengelige kvoter kan i dag fangstes av halve flåten • 100 – 150 driftsdøgn gir urasjonell drift • Redusere kostnader og miljøutslipp gjennom færre fartøy og ny teknologi • Svak lønnsomhet gir begrenset finansiell kapasitet for nye investeringer: • Lånefinansiering allerede på høyt nivå, ikke rom for særlig mer • Avkastning på markedsjusterte verdier for lite attraktiv for ekstern egenkapital / obligasjonsmarkedet, kun «internt» marked på dagens markedsverdi for konsesjoner • Men: fortsatt opptjent egenkapital / ubrukt lånekapasitet i enkeltrederi

21. Konklusjon: • Lønnsomhet må og vil gradvis bedres gjennom • Fortsatt positiv prisutvikling på lang/mellomlang sikt • Internasjonal enighet om ressursforvaltning / kvotefordeling, ro og bedre forutsigbarhet i markedet • Realisering av potensialet i gjenværende struktureringsmuligheter • Mer fleksible slump- / samfiske-ordninger • Men vilkårene for strukturkvoteordningen må etter hvert bedres (kvotetak økes) for å oppnå fullt ut tilstrekkelig / normal lønnsomhet • Fullstrukturerte båter bør ha driftsgrunnlag for å kunne oppnå lønnsomhet / avkastning også attraktiv for eksterne investorer for å sikre tilgang til andre kapitalkilder enn bank • Enkeltrederi må kunne slå seg sammen uten å måtte selge kvote for å oppnå tilstrekkelig konsesjonsgrunnlag • Kvotetak bør økes for at rederi med maks. kvote i dag -og med finansiell kapasitet- også kan delta i videre strukturering • Alternativet til dette er: • Å fortsette med samme struktur som i dag uten tilstrekkelig flåtefornyelse • Være utsatt for sykliske svingninger og tilbakeslag på drift • Gradvis utarming og tap av posisjon som ledende fiskerinasjon

22. Takk for oppmerksomheten!