«La skogen redde verdens klima!»

1. «La skogen redde verdens klima!» Foredrag for Elverum Rotary 1. november 2012, kl. 1900 Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap og Norsk Skogmuseum

2. Utviklingens bølger Den 6. bølgen er grønn!

3. Fotosyntesen – den glemte kunnskap Kulldioksidassimilasjonen er fundamentet for vår tilværelse. Plantene forener: •Solenergi •CO2 •Mineralsk materiale Og skaper: •Plantemateriale Dette organiske materiale er vår eneste form for mat.

4. Fotosyntesen : Vår Herres kløktigste oppfinnelse! • Fotosyntesen gjør energien i sollyset om til en energibærer i form av biologisk materiale – fanger karbonet og frigjør samtidig oksygenet i CO2. • Fotosyntesen er en helt grunnleggende prosess som gir oss plantemateriale og dermed den eneste form for energi som mennesket selv kan nyttiggjøre seg. • Det enestående med treet i forhold til andre planter er at det samtidig er både lager og produksjons-apparat.

5. CO2 også et råstoff:– Gjenvinningsstrategien • Helhetlig og global kretsløpsøkonomi - et virkelig grønt samfunn! • Den globale oppvarmingen er forklart ved at innholdet av karbon i form av CO2 i atmosfæren øker. • Økningen av CO2 i atmosfæren har sammenheng med at vi tar mer ut av våre lagre av karbon enn vi klarer å føre tilbake. • Den årlige økningen av karbonmengden i det atmosfæriske lagret er 0,5 til 1 prosent.

6. Det biologiske karbonlageret • Det biologiske karbonlageret har samme størrelse som det atmosfæriske lageret. • Det betyr at vi kan håndtere krisen dersom det biologiske lageret økes med en prosent pr år.

7. Karbonstrømmer

8. La skogen redde verden

9. Current Extent of Forests and WoodlandsWhere they are today More than a quarter has been lost...

11. Biomassegrunnlaget globalt • Årlig global biomasse-tilvekst tilsvarer 7 ganger verdens totale energibruk • Av dette utnyttes ca. 2% energi. Dette tilsvarer ca. 14000 TWh, eller ca15 % av verdens energibruk

12. Skogen tilbyr CO2-binding til 10 kr/tonn • Vi planter ny skog • Regner med tilvekst på 500 m3/km2/år • Regner med binding av 2 tonn CO2/m3/år • Dette gir 1000 tonn CO2/km2/år • Planter en km2 for 1 million kroner • Dette binder 100 000 tonn på 100 år • Dette gir en kostnad på kr 10 pr tonn CO2 • Rensing av CO2 fra gasskraftverk koster 1000-3000 kr/tonn…

13. IPCC om skogstrategien • Opprettholde eller øke skogarealet gjennom redusert avskoging og gjennom påskoging. • Opprettholde eller øke karbonlageret på bestandsnivå gjennom minsket skogforringelse, og gjennom planting, bedret gjødsling og andre skjøtselstiltak. • Opprettholde eller øke karbonlageret på områdenivå gjennom skogvern, lengre omløpstider, brannforebygging og beskyttelse mot insektangrep. • Øke karbonlageret utenfor skogen i treprodukter og gjennom energisubstitusjon ved å bruke skogsbiomasse til å erstatte produkter med stort fossilt karbontrykk og økt forbruk av biomassebasert energi for å erstatte fossil energi.

14. Miljø- og ressurspolitikkens konfliktdimensjoner Fornybare næringer Globale klimaeffekter Urørt natur Biologisk mangfold

15. Rekordstor mengde død og råtnende biomasse i skogen • Dødvedkvantumet har passert 100 mill. m3 • Den mengden trevirke som årlig råtner er større enn den mengden som går til husbygging.

16. Skogen – en økologisk drøm • Mange trær sammen gir skog. • Skogen går av seg selv og gir mest når den brukes. • Skogen kan erstatte de fossile ressursene i alle sammenhenger. • På alle arealer hvor ”noe” kunne vokse var det opprinnelig skog. • Norsk klimapolitikk har et ensidig fokus på skogens lagringsfunksjoner: • Vernet av regnskogen • I Norge : Holtsmarksyndromet

17. Bioøkonomi: Ny landbruks- og energipolitikk Dette perspektivet innebærer: • All biologisk basert primærproduksjon blir forstått som én næring (fotosyntesenæringene). • Dette «nye» landbruket blir integrert i klimapolitikken. • …og energipolitikken.

18. The European Bioeconomy in 2030

19. Menneskehetens historie Tre viktige begivenheter For 10 000 år siden: • Menneskene kom ut av skogen og ble bønder For 200 år siden: • Menneskene forlot landbruket Nå: Den tredje revolusjon • Den grønne økonomien - bioøkonomien

20. Jared Diamond: «Våpen, pest & stål» «Ved å velge ut og dyrke de få plante- og dyreartene vi kan spise, slik at de utgjør 90 prosent i stedet for 0,1 prosent av biomassen på 1 hektar jord, kan vi utvinne langt flere spiselige kalorier pr mål».

21. Personer pr km2 Jakt og annen høsting av skog 1 Svedjejordbruk 20 Åker, jordbruk, husdyr 50 Tidlig industrialisering 200 Moderne industrijordbruk 3000 Landbrukets arealproduktivitet i historisk perspektiv Livnæring gjennom bruk

22. Vender vi tilbake til skogen? Biomasse fra skogen som fòr til husdyr og fisk!?

23. Bioteknologiens muligheter Ny teknologi gir helt nye muligheter: • til å gi planter og dyr nye egenskaper • foredle og utnytte biologisk materiale

24. Skogen og bioøkonomien (1) • For forståelsen av bioøkonomiens potensial har skogen en overordnet interesse fordi den så lettfattelig viser fotosyntesens virkemåte og effektivitet.

25. Skogen og bioøkonomien (2) • Skogen har et særlig fortrinn i evnen til å produsere store mengder biomasse til en lav kostnad. De tilhørende verdikjedene har også høy effektivitet. • Dette er et viktig fortrinn i lys av bioøkonomiens muligheter. Den legger til rette for en vesentlig økt produksjon av biomasse, for en økt utnyttelsesgrad og ikke minst at produktene får en bredere anvendelse.

26. Skogen og bioøkonomien (3) • Fordi skogsektoren er en så effektiv planteprodusent vil dette skape et nytt fortrinn. Dette er også en vesensforskjell for skogbruk i forhold til jordbruk og de ettårige plantene. • Skogen gir stor frihet til å velge tidspunkt for høsting og utnyttelse. Utnyttelsen av evnen til å produsere avhenger av at det høstes, men mulighetene til å bygge opp lageret av skog er store over hele verden. • Introduksjon av bioøkonomi i skogen åpner for vesentlig mer effektiv planteforedling og dermed en høyere utnyttelse av produksjonsmulighetene. • Skogen fanger CO2, den lagrer karbon og erstatter de fossile lagerkildene. Bioøkonomien gjør skogstrategien vesentlig mer lønnsom og bærekraftig i alle disse sammenhengene.

27. «Farm to fly»

29. Utviklingen i norsk skogtilstand

30. Skogbruki Norge i forhold til Sverige Sverige = 100 Norge: Ressursgrunnlag = 30 (areal og produksjonsevne) Tilvekst = 25 Avvirkning = 10 Investering = 3

31. Norsk skogpolitikk: Fra suksesshistorie til skandale… Når vi ser tilbake: • Mer enn fordobling av stående masse på 100 år. • Økning av tilveksten fra 10 til 25 millioner m3 Når vi «benchmarker» mot Sverige: • For å ha samme relative utnyttelse av produksjons-mulighetene i norsk skog som i svensk må våre investeringer tidobles!

32. Skogpolitikkens kors Høy avvirkning Rovhogst- strategien Suksess- strategien Lav investering Høy investering Forvitrings-strategien Lager-strategien Lav avvirkning

33. Rovhogst-strategien Reduksjon av stående volum 1500 - 1900

34. Suksess-strategi fase 1 Perioden 1900-2000

35. Suksess-strategi fase 2 Fordobling av stående masse – og tilvekst, på 100 år

36. Forvitrings-strategien Leverte skogplanter 1950 - 2010

37. Lager-strategien Sterkt fall i tilvekstprosent

38. Seier for aktivt skogbruk i Stortinget • «Komiteen peker på at utslipp og opptak av klimagasser i skogen blir påvirket av en rekke faktorer, slik som nivået på avvirkning, omfang av nyplanting, gjødsling, plantetetthet, tynning og andre skogskjøtseltiltak. Omløpstiden for norsk skog er lang sammenliknet med land i varmere strøk, normalt mellom 70–120 år. Skog skiller seg derfor fra de fleste andre sektorer ved at mange av skogtiltakene, slik som nyplanting og økt plantetetthet, vil ha liten effekt på klimagassregnskapet på kort sikt, men stor effekt på lang sikt. Endret nivå på avvirkning vil derimot ha effekt på nettoopptak også på kort sikt. Høyt avvirkningsnivå vil gi lavere nettoopptak i skogen, mens lavt avvirkningsnivå vil gi høyere nettoopptak. Samtidig er det en direkte sammenheng mellom avvirkningsnivået og hvilke arealer som er tilgjengelig for investeringer i skogkultur for framtidig skogproduksjon. Et lavt avvirkningsnivå vil også bidra til mindre tilgang på bioressurser som kan erstatte fossil energi og mer energiintensive byggematerialer. Redusert avvirkning vil også kunne gjøre skogen mindre produktiv på lang sikt».

39. Norske utslipp av klimagasser

40. Karbonopptak i skog

41. Kan skoggapet fylles? • Opptak i skog 2010: 33 mill. tonn CO2 • Opptak i skog 2020: 20 mill. tonn CO2 Nødvendig økt, årlig tilvekst for å erstatte brunt karbon eller øke det grønne lageret: 7 mill. m3 . Dette er 30 prosent av nåværende tilvekst. Da skogpolitikken var på sitt mest vellykkede tok det 15 år å øke tilveksten med 30 prosent.

42. Statsbudsjettet:Satser på alt annet enn norsk skog • Klimameldingen og stortingsbehandlingen ga store forventninger. • LMD øker skogpotten med 10 mill. Dette er mindre enn prisstigningen. • MD øker det internasjonale skogprogrammet med 400 mill. til 4000 mill. • Fredningspotten for norsk skog øker med 120 mill. til 231 mill. • Fredning betyr at skogen råtner på rot. Det er skadelig for klimaet.

43. www.skogselskapet.no