Statens veivesen: Gå-seminar mars 2003

1. Statens veivesen: Gå-seminar mars 2003 Berit Nordahl, Byggforsk: Å BYGGE FOR DE GÅENDE?

2. Bymessige boligområder – noen kjennetegn • Høy tetthet • Vektlegger offentlig transport til områdene • Fokus på fotgjengere og syklister • Fokus på tilknytning til omkringliggende områder • Uterommene blir mer offentlige: flere tilreisende, større mangfold av aktiviteter og funksjoner

3. Sammenliknende bomiljøstudier: • To gamle sentrumsområder • To nyere forstadsområder • Kartlegging av områdenes utforming • Kartlegging av lokal næringsliv og foreningstilbud • Intervju med nøkkelpersoner • Survey til beboere

4. Beboernes bruk av boligområdeneValgfri aktivitet – går tur daglig / flere ganger i uken Indre Oslo 59 % Indre Bergen 74 % Ytre Bergen 41 % Ytre Oslo 52 %

5. Følgeaktivitet – ”stoppe opp” på veien: • Parkene: 35 % av beboerne er ute min. 1 g.uken • Bakgårdene:40 % av beboerne er ute min. 1 g.uken • Plenene: Ytre Oslo 33 % bruker dem (ukentlig eller oftere) Ytre Bergen 20 % bruker dem (ukentlig eller oftere) • Benker i området: 25 % av beboerne i forstedene bruker dem (ukentlig eller oftere) 16 % av beboerne i indre by bruker dem (ukentlig eller oftere)

6. En områdestruktur som gir tetthet og opplevelsesrikdom: • knutepunkter • alternative ruter • mange veier inn/ut av området • store slynger er kjedelige • unngå blindveier

7. Karakteristika ved områdenes fysiske struktur Indre Indre Ytre Ytre Oslo Bergen Bergen Oslo Antall gatekryss30 60 13 30 Antall veier inn til området 17 14 6 18 Antall smug/forbindende gangveier Få/ingen Mange Mange Mange Antall blindveier0 0 14 9 Antall slynger 1 0 3 2

8. Telle minutter: Gjennomsnittlig antall minutter ute i nærområdet Område n timer Indre Oslo 243 1,9 Indre Bergen 359 1,9 Ytre Oslo 356 1,8 Ytre Bergen 415 1,7

9. Betydning av boligtype og nære nabolag Indre Oslo 1,5 t forskjell: Høyest - Nær park med stor bakgård Lavest - Nær næringsområdet, dårlige bakgårder Indre Bergen 1 t forskjell: Høyest - Småhusene Lavest - Massive bygg nær sentrum Ytre Oslo 50 min. forskjell Høyest - Avskjermet lavblokk-område Lavest - Rekkehusene Ytre Bergen 1,13 min. forskjell Høyest: Terrassehus Lavest: Høyblokkene

10. Forklaringer • Trekk ved utforming av området • strukturen i området (området som helhet) • boligtype (type nabolag) • Individuelle karakteristika • livsfase • lokal orientering

11. Sammenheng mellom type nabolag og tid tilbrakt ute time Bygård 1,9 Høyblokk 1,5 Lavblokk 2,0 Rekkehus og småhus 1,8 • Hva med andre forklaringer?

12. Andre forklaringer – livsfase og individuelle karakteristika • Yrkesaktivitet • Hjemmearbeidende og arbeidsledige - mer tid enn utearbeidende • Trygdede og pensjonister - like som utearbeidende • Barn i husholdet • Hushold med barn - mer ute • Lokal orientering • Venner i nærområdet - mer tid ute • Uforpliktende nabokontakt - mer tid ute • Oppvokst i området - mer tid ute

13. Forklaringer fra det bygde miljøet Når vi holder individuelle karakteristika konstant har boligtype selvstendig betydning for tidsbruken i nærområdet: • Høyblokk reduserer sannsynligheten for at beboerne bruker området • Høyblokk reduserer samlet tid tilbrakt ute

14. Konsekvenser for planarbeidet • Allerede på skissestadiet bør bygging for folkeliv bli en premiss: • Lay out med knutepunkt, mangfold av ruter, snarveier, stier… • Vektlegg gjenkjennelighet og menneskelige dimensjoner • Unngå slynger og blindveier… • Reduser massivitet i byggene

15. Konsekvenser forts. • Bygg tett og gjør folkelivet synlig • Folkeliv øker folkeliv • Mange forbindelser til omkringliggende områder • Offentlige og private soner må rendyrkes: • Vern om halvprivate soner • Parkmessig behandling av offentlig uterom • Regionale instanser – må de revidere normer til fordel for folkeliv?