Download
1 / 19
190 likes | 333 Views
Glåmdalssamarbeidet. Bruk av kartleggingsverktøy og hjelpetiltak for tidlig innsats i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid Hanne Holme Regional barnevernkonferanse, Hamar 17. april 2008. Målsetting.
E N D
Glåmdalssamarbeidet • Bruk av kartleggingsverktøy og hjelpetiltak for tidlig innsats i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid • Hanne Holme • Regional barnevernkonferanse, Hamar 17. april 2008
Målsetting • Styrking av tiltak som fremmer sped- og småbarns psykiske helse gjennom samarbeid, kunnskapsutvikling og kompetanseheving i Glåmdalskommunene • Resultatmålet er at flere sped- og småbarn og deres familier får effektiv hjelp på et tidligst mulig tidspunkt
. • Hovedstrategien er at flere barn i risikogruppen i alderen 0 – 3 år blir identifisert og hjulpet lokalt av førstelinjetjenesten og at de som har sammensatte vansker blir henvist til spesialisthelsetjenesten/ det statlige barnevernet.
DEMOGRAFI/ SOSIOØKONOMI I GLÅMDALSREGIONEN • Utdanningsnivå blant de laveste i landet. • Levekårsproblemer høyere enn lands- og fylkesnivå. Vist stigende tendens siste syv årene. • Enslige forsørgere med stønad fra folketrygden er gjennomgående høyt og viser lite tegn til bedring. • Antall barnevernstiltak er høyt. • Mange elever har spesialpedagogiske tiltak i barne- og ungdomsskolene.
Psykiske vansker i svangerskap, fødsel og barseltid • Sped- og småbarns tidlige opplevelser har stor betydning for deres videre utvikling, spesielt depresjon hos mødrene. • Nyere hjerneforskning viser at den funksjonelle organiseringen av barns hjerne utvikles spesielt de første to-tre leveårene • Helse- og levekårsundersøkelsen i Norge (2005) viste at 10-15% av kvinner i fertil alder har symptomer på angst og depresjon. • Forekomsten blant gravide og/ eller barselkvinner antas å være tilsvarende eller høyere. • Tabubelagt område ettersom kvinner i denne livsfasen forventes å ”strutte av lykke”. • Helsepersonell finner sjelden frem til disse kvinnene. • Hjelpen som tilbys ofte ustrukturert og tilfeldig, ventetiden for behandling er for lang • Holden m.fl. 1989; Wickberg & Hwang 1996b; Cooper & Murray 1997; Hearn m.fl. 1998; Johanson m.fl. 2000; • Eberhardt-Gran, Malin & Slinning, K 2007.
Tidlig identifisering av mødre med symptomer på fødselsdepresjon kombinert med et oppfølgingsprogram i form av støttesamtaler har vist seg å ha positiv effekt • Hva gjør vi med denne kunnskapen?
Forpliktende samarbeidsavtaler med alle aktører • Rådmennene i de 6 kommunene • Enhetsledere og avdelingsledere i henholdsvis BUP, DPS, Familievernkontoret og Pedagogisk- psykologisk senter • Tilleggsavtaler for involverte enheter
Implementering på flere nivå Enhetsledere Helsestasjon Psyk sykepleiere Barnevern/ sosial DPS Fastlege ? BUP Sped & små Multiprofesjonelt team/ veiledningsgruppe
Seminarrekke • Modul 1 ; 22. og 23. november • - Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid • - Hinder for utvikling av foreldreskap • - Hva hjelper for hvem? • Modul 2: 30. november • - Gjennomgang av kartleggingsverktøyet Edinburgh Postnatal depression scale (EPDS) • - Erfaringer fra bruk av EPDS-skjemaet i Bærum kommune • Modul 3: 14. desember • - Utvikling av kommunikasjonsferdigheter (den gode dialogen, aktiv lytting og bruk av støttesamtaler) • Modul 4: 1. februar • - Fedres plass når mor har psykiske vansker. • - Viktighet av familieperspektivet • Modul 5: 8. februar • - Veiledning og oppfølging av helsesøstre, jordmødre og evt. andre som benytter EPDS-skjemaet
2. Støttesamtaler med jordmor/ helsesøster 3. v/ EPDS-score >12 Oppfølging av kommunal psykiatritjeneste • 1. • Mor møter jordmor • eller fastlege (EPDS • i uke 26-28) Behandling hos psykolog (DPS) Medikamentell behandling hos fastlege Kvinnen føder/ møter jordmor og lege i føde- barselavdelingen Mor møter helsesøster og lege i helsestasjonen (EPDS uke 6 og 3 mnd postpartum) BUP sped- og småbarnsteam/ styrking ift. samspillet Familievernkontoret Hjemmetjeste, kultur eller andre tilbyr egnet tiltak for å avhjelpe familiens situasjon Godt samliv Barnevernstjenesten tilbyr forebyggende tiltak f.eks økonomisk hjelp til barnehageplass for eldre søsken Barnehagene tilbyr barnehageplass og/ eller tiltak mht samspill (Marte Meo) + åpen barnehage
Enheter – aktører med utvalgte nøkkelpersoner Evt. andre Familien Fysio- terapeut Frivillige aktører (Frivillighetssentralen, Amathea, Røde kors, Sanitetskvinne- foreningen m.m) Familievern- kontoret DPS Kongsvinger Sosial- tjenesten Rehabiliterings- koordinator Helsestasjonen (o.a) som identifiserer kvinnen/ familien GPPS Psykiatrisk dagsenter NAV trygd BUP Kongsvinger Barneverns- tjenesten Flyktninge- mottak Hjemme- tjenesten Barnehagen Psyk. sykepleiere Kultur
Utviklingsarbeid i kommunene…. Facilitation of contacts Trust management Forming Storming Norming Performing Facilitation of work/contacts Conflict management Axelsson, Runo & Axelsson, Susanna Bihari. Integration and collaboration in public health – a conceptual framework. Int J Health Plann Mgmt 2006; 21: 75-88.
Videre fremdrift • Videre systematisering og utvikling av samarbeidstiltakene • Arbeidsgrupper i hver av kommunene + en felles overordnet styringsgruppe • Referansegruppe sentralt • Veiledning av lokale grupper i hver av kommunene. Veiledes av repr. fra BUP og DPS for å få både barne- og voksenperspektivet • Spesialisering av tiltakskjeden (DC 0-3, Circle of security, Marte Meo,Haldor Øvreeide m.m) • Ytterligere kompetanseheving etter ønsker fra kommunene • (3. juni – målgruppe leger; 14. August – målgruppe barnehagepersonalet; • Oktober – målgruppe alle som har taushetsplikt) • Grupperettet opplysningsarbeid • Evt. andre tiltak
Litteraturliste: Axelsson, Runo & Axelsson, Susanna Bihari. Folkhälsa i samverkan – mellom professioner, organisationer och samhällssektorer. Studentlitteratur: Polen, 2007 Axelsson, Runo & Axelsson, Susanna Bihari. Integration and collaboration in public health – a conceptual framework. Int J Health Plann Mgmt 2006; 21: 75-88. Berle JO, Arre TF, Mykletun A, Dahl AA, Holsten F. Screening for postnatal depression. Validation of the Norwegian version of the Edinburgh Postnatal Depression Scale, and assessment of risk factors for postnatal depression. Journal of Affective Disorders 2003;76:151-6. Cooper PJ, Tomlinson M, Swartz L, Woolgar M, Murray L, Molteno C. Post-partum depression and the mother-infant relationship in a South African peri-urban settlement. British Journal of Psychiatry 1999;175:554-8. Cox JL, Holden JM, Sagovsky R. Detection of postnatal depression. Development of the 10-item Edinburgh Postnatal Depression Scale. Br J Psychiatry 1987;150:782-6. Eberhard-Gran M, Eskild A, Tambs K, Opjordsmoen S, Samuelsen SO. Review of validation studies of the Edinburgh Postnatal Depression Scale. Acta Psychiatrica Scandinavica 2001;104:243-9. Eberhard-Gran, M & Slinning, K. Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel. Folkehelseinstituttet, 2007 Murray L, Cooper PJ. Postpartum depression and child development. Psychological Medicine 1997;27:253-60. SSB. Sammenligningstall for kommunene 2007 (IS-1462) Buskerud, Oppland, Hedmark. Wickberg B, Hwang CP. The Edinburgh Postnatal Depression Scale: validation on a Swedish community sample. Acta Psychiatr Scand 1996;94:181-4. Wickberg B, Hwang P. Post partum depression- nedstämdhet och depression i samband med barnafödande. Stockholm: Statens folkhälsoinstitutt; 2003. www.aftenposten.no/helse/article1999908.ece [18.09.07] www.fhi.no/artikler?id=66057 [18.09.07] www.gp.se/road/Classic/shared/printArticle.jsp?d=119&a=369655 [18.09.07] www.helserevyen.no/print.asp?newsid=5610[18.09.07] www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.35041[18.09.07] www.r-bup.no/CMS/CMSMM.nsf/lupgraphics/Glåmdalen%20150907.pdf/$file/Glåmdalen%20150907.pdf[18.09.07] www.sb.no/article/20070918/NYHETER/709180022[18.09.07]
