Velferdsteknologi

1. Velferdsteknologi Presentasjon av JoopCuppen, Seniornett Norge joop.cuppen@seniornett.no På Seniornett Horten Eldresenters medlemsmøte 17. april 2013

2. "Inside every older person is a younger person--wondering what the hell happened." -- Cora Harvey Armstrong

3. EN ALDRENDE BEFOLKNING - SKAPE NYE MULIGHETER !

4. LAGRINGSMEDIER MP3/MP4 NETTBANK PODCAST TRÅDLØS RUTER SMART TV APPER NETTAVIS TOUCH SCREEN DAB RADIO QR DIGIBOK SOSIALE MEDIER DIGITAL KAMERA USB LESEBRETT SMARTPHONE FJERNSTYRINGER IPAD NETTBRETT SKANNER SKRIVER SMARTHUS GPS VELFERDSTEKNOLOGI

5. VELFERDSTEKNOLOGIOMSORGSTEKNOLOGIHELSETEKNOLOGI «Velferdsteknologi handler ikke om teknologi … … men om mennesker» (Nis Peter Nissen)

6. Definisjon av Velferdsteknologi Teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og aktivitet. Styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom eller en form for nedsatt funksjonsevne, som forebygger behov for tjenester eller innleggelse i institusjon og som gir økt tilgjengelighet som støtte for pårørende og tjenesteapparatet Universell utforming! Produkter er utformet på en slik måte at det kan brukes av alle mennesker, i størst mulig grad, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.

7. Omsorgstjenestene vil både i dag og i framtida være arbeidsintensive og avhengig av det konkrete møtet mellom mennesker. • Teknologi vil aldri kunne erstatte menneskelig omsorg og fysisk nærhet. Velferdsteknologi kan gi mennesker nye muligheter til selvstendighet og trygghet, og til å klare seg på egenhånd i dagliglivet. • Ulike former for teknologi kan fungere som støtte både for brukere, pårørende og ansatte i helse- og omsorgssektoren.

8. Behovene vokser Utvikling i antall eldre i Norge i tidsrommet 2000-2050 Antall privat husholdninger med personer over 55år i 2015 (avrundet) • ”Med dagens omsorgspraksis vil det utløse et behov for 130.000 nye årsverk innen 2050” • Kilde: Omsorgsteknologi kan gjøre oss klare for eldrebølgen Norsk Teknologi 2009 916.000 Kilde: SSB

9. ”Hva skjer?» Regjeringen ”Regjeringens digitaliseringsprogram - Befolkningen har ulike forutsetninger for å nyttiggjøre seg offentlige tjenester» «Innovasjon i omsorg - Nye innovative løsninger for å møte framtidas omsorgs-utfordringer» «Velferds-teknologi – Implementering av Velferds-teknologi i kommunale H&O tjenestene» «Digitalagenda for Norge – Hvordan Norge som samfunn utnytter mulighetene IKT og internett gir for verdiskaping og innovasjon»

10. Rapport om velferdsteknologi Tiltakene er innenfor sju ulike satsingsområder:  • Trygg hjemme • Velferdsteknologi som støtte og stimulans ved kognitiv svikt • Velferdsteknologi som støtte til sosial kontakt • Velferdsteknologi i sykehjem og bofellesskap • Velferdsteknologi som støtte til kommunale lokalmedisinske tjenester • Utvikle mulighetsrommet for personer med funksjonsnedsettelse • Velferdsteknologisk infrastruktur i boligblokk

11. Hovedgrunner for å satse på velferdsteknologier er at velferdsteknologi: • Kan bidra til at enkeltindividet gis mulighet til å mestre eget liv og helse bedre, basert på egne premisser • Kan bidra til at personer med behov for helse og omsorgstjenester kan bo lengre hjemme og dermed utsette tidspunktet de ellers ville måtte flytte til sykehjem for kortere eller lengre tid

12. Vil kunne bygge opp under målsetningen om et universelt utformet samfunn innen 2025 • Kan bedre kvaliteten på tjenester, øke fleksibiliteten og bidra til bedre arbeidsmiljø • Kan bidra til innovasjon i helse- og omsorgstjenestene og skape nye arenaer for samvirke med nærmiljø, pårørende, frivillige, ideelle aktører, akademia og næringsliv

13. Kan bidra til innovasjon og bedre samvirke og oppgaveløsning mellom kommunale og andre velferdsaktører • Kan gi offentlig og privat verdiskapning og utvikle seg til en ny viktig innenlands og eksportnæring • Vil kunne gi en positiv samfunnsøkonomisk effekt

14. Tiltak. • Lovendringer • Standarisering • Kompetanse- og kunnskapsheving • Innovasjon stimulering • Trygg hjemme • VT i sykehjem/bofellesskap • VT som støtte: • til sosial kontakt • ved kognitiv svikt • til kommunale lokalmedisinske tjenester

15. BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI I PLEIE- OG OMSORG • 55% av kommunene har tatt i bruk velferdsteknologi i tjenestene • Av de har • 99% tilbud på trygghetsalarm • 30% har smarthusinstallasjoner • 20% har utvidet tryggshetsalarmtjenester

16. Eksempler på ny teknologi som kan bidra til mer effektiv drift: • Bruk av ny teknologi til kommunikasjon mellom ansatte. Systemer som kan synliggjøre hvor nærmeste ansatt er, og som kan bidra til økt trygghet og sikkerhet. • Bruk av ny teknologi til forenkling av hverdagsrutiner (rengjøring av bad, gulv etc..). • Sensorer som varsler om at personer går ut, står opp etc. • Tekniske hjelpemidler til bruk for løft og støtte ved redusert bevegelighet. • Tilrettelegge for fleksibilitet i tjenesteorganiseringen som kan tilpasses varierende behov. IKT støttesystemer. • Videoovervåkning som viser hvem som ringer på hoveddør og fjernstyring av opplåsing av ytterdør. • Telekommunikasjon og billedvisning av sår etc. til konsultasjon mellom hjemmetjeneste og faglig spisskompetanse.

17. http://www.youtube.com/watch?v=ww_eg4RI3UE http://www.youtube.com/watch?v=NTADLXJ4yQc

19. Typer velferdsteknologi

20. 1.Trygghets- og sikkerhetsteknologi 1.1 Overvåkingsalarmer • Adgangskontroll Eldre og funksjonshemmede, spesielt enslige, føler seg ikke sjelden utrygge for at uvedkommende skal komme inn i boligen. Videokamera ved døra kombinert med en sensorløsning som øker styrken på utelyset kan være en fin kombinasjon. Phoniro Systems: For de som har problemer med å åpne inngangsdøra med vanlig nøkkel. Styres med en fjernkontroll. Når hjemmehjelp/-sykepleier for eksempel kommer på nattbesøk, er det nødvendig med sikre adgangskontrollsystem.

21. Lockitron Kan låse opp døren med en app, uansett hvor i verden du er. Unikey Smarttelefon basert dørlås. Bluetooth og en app til å håndtere låsen. Man kan sende elektroniske nøkler til andre som virker bare en gang eller bare for en spesifikk periode.

22. Boligalarmer/Bevegelsesdetektorer De vanligste tilfellene boligalarmer benyttes til er å varsle brann, innbrudd og vannlekkasje. Ved bruk av smarthusteknologi kan for eksempel en bevegelsessensor programmeres til å slå på lyset når beboeren er tilstede, men varsle at uvedkommende er i boligen når beboeren ikke er til stede. Tilsvarende kan alarmer programmeres til å varsle naboer, pårørende, brannvesen etc. etter behov og ønske.

23. Komfyrvakt For å hindre brann kan komfyrtopper være tilkoblet tidsbryter og/eller man kan installere en komfyrvakt som kobler ut strømmen ved for høy temperatur. Ved bruk av moderne induksjonstopper kan brannsikkerhet være innebygd i produktet.

24. 1.2 Trygghetsalarmer • Trygghetsalarmer Den tradisjonelle trygghetsalarmen er det velferdsteknologiske produktet som er mest brukt i Norge. Slike trygghetsalarmer kan eksempelvis også tilknyttes følgende (eksempel fra Hjelp24): Røykvarsler Døralarm Fallalarm Sengealarm Teppealarm Bevegelsesdetektor Komfyrvakt

25. Aktivitetsdetektorer Slike systemer brukes til kontinuerlig registrering av brukerens aktiviteter. Dette kan benyttes både i trygg-hetssammenheng, men også til å registrere endringer i handlingsmønster, bl.a. for å identifisere indikasjoner på begynnende demens. NST (nationalt senter for samhandling og telemedisin) i Tromsø har hatt et forsknings- prosjekt på dette.

26. Falldetektorer Det sies at 40% av kostnader i helse- og omsorgssektor relateres til fallulykker. Høyest andel fallulykker skjer på soverom.

27. Mulige tiltak: • falldempende matte foran senga (snuble) eller falldempende gulvmaterialet på soverommet • en bevegelsesdetektor registrerer at den sengeliggende er på vei opp av senga. Det kan enkelt gi signal om å tenne lyset i sove- rommet og frem til badet, gjerne en litt dempet belysning som gir tilstrekkelig "orienteringslys" uten at man blir "lys våken. • En noe mer avansert variant som brukes i institusjon gir beboeren beskjed om å sitte rolig på sengekanten til assistanse kommer. Samtidig gir systemet beskjed til personale. • Et annet konsept er basert på sensor eller vektcelle knyttet til senga som registrerer at beboeren har forlatt senga. Dette systemet kan da varsle personale dersom beboeren blir oppe lenger enn et gitt tidsrom noe som kan indikere fall eller illebefinnende.

28. 2.Kompensasjons- og velværeteknologi 2.1 Forflytningshjelpemidler • Enkle forflyttingshjelpemidler • sklimatter, transportlaken, bærestropper De fleste produktene i denne kategorien benyttes av personale, men det finnes også enkle hjelpemidler som sluttbruker kan benytte for eksempel ved forflytning mellom seng og rullestol • Mobile personløftere og ståheiser • Ganghjelpemidler • Stokker, krykker, gåstativ, rullatorer, avanserte rullestoler

29. Avansert rullestol (iBot 4000)

30. Robotdrakter (f.eks. Cyberdyne fra Japan)

31. 2.2 Hjelpemidler som kompenserer for sansetap eller reduserte kroppsfunksjoner • Hørselstekniske hjelpemidler • Ca, 600.000 mennesker i Norge sliter med hørselsskader • Tallet øker

32. Synshjelpemidler Hensyn til synshemmede er et forsømt tema ved utforming av boliger, men mye kan oppnås ved å følge retningslinjer for universell utforming. Intel Reader: til å ta bilde av tekst som for eksempel pakningsvedleggpå medisin som ofte er skrevet med svært liten skrift. Utstyret omformer den avbildede teksten til digital tekst og til tale. TalkingSigns: Det er ”skilt” som sender usynlige, infrarøde signaler til en håndholdt mottaker som omgjør signalet til en talebeskjed som varsler bruker om hva som er i nærheten. Brukeren peiler også retningen til ”skiltet”

33. «giraff-roboten» http://www.giraff.org/ Opprinnelig utviklet for videokonferanser, men man ser også anvendelse i hjemmet: Sosial kontakt og kontakt mellom hjemmeboende og helsevesenet Den aktiveres ved oppringing og den som har den bestemmer derfor når den skal kunne gis ”innsyn” Ved at den er mobil og har kamera kan den brukes til oppgaver som å ”se over situasjonen”, hjelpe til med å finne ting osv. • Robotassistanse «My Spoon» En japansk robotløsning som kan assistere en funksjonshemmet med å spise.

34. Inkontinenshjelpemidler Internasjonalt er inkontinensproblemer den nest viktigste årsaken til at personer havner i institusjon. Den viktigste er demens. • Blæreskannere • Sensorteknologi

35. 2.3 Omgivelseskontroll – Klima • Styre belysning, gardiner, solavskjerming, varme osv. med hjelp av fjernkontroller eller sensorteknologi. • Enkle hjelpemidler

36. Hue: 2.4 Fjernkontroll av multimediautstyr

37. 2.4 Fjernkontroll av multimediautstyr • Universalfjernkontroll • Armbånd fra Thalmic labs

38. 2.5 Teknologisk assistanse i boligen • Innredning • Hev og senkbar vask, kjøkkenbenk, kokeplater osv. • Tilpasset baderom (f.eks. BANO)

39. Toaletthjelpemidler • Hev og senkbar toalett • Spyl og tørk toalett • Robotteknologi • Robot rengjøringsmaskiner, f.eks. robotstøvsuger

40. 2.6 Fysisk og kognitiv trening • Fysisk trening Hjernetrim – spillteknologi • Rehabilitering

41. 2.7 Huskehjelp • Lokalisere ting • Medisindosetter med påminnelsesfunksjon • Aktivitetspåminnelse • Tidspåminnelse

42. 3. Teknologi for sosial kontakt • 3.1 Videokommunikasjon • Bildetelefon • PC med kamera • Skype • Nettsamfunn • Tekniske kjæledyr • Kommunikasjonsrobot «Giraff robot»

43. 4. Teknologi for behandling og pleie • 4.1 Kommunikasjon med helsepersonelL • 4.2 Journal, individuell plan, helsedagbok • 4.3 Behandlingsutstyr: f.eks. Hjemmedialyse • 4.4 Medisinering: Medisineringsautomat

44. 4.5 Hjemmeanalyser • Egenregistrering av kliniske data • Bruk av sensorteknologi • Kroppsvekt, EKG, blodtrykk, blodsukker, O2 metning i blodet, respirasjon.

46. Har du tenkt på……….?

47. Hjelpemiddeloversikt. • http://www.hjelpemiddeldatabasen.no/ • https://www.mineresepter.no/MineResepter/velkommen.jsp Mine resepter

48. TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!