400 likes | 615 Views
Utdanningsdirektoratet. Landskonferanse eksamensnettverk fylkeskommuner Steinkjer. Kompetansebegrepet. Kompetansebegrepet i LK06. Definisjon : Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer
E N D
Utdanningsdirektoratet Landskonferanse eksamensnettverk fylkeskommuner Steinkjer
Kompetansebegrepet i LK06 • Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer • Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver • Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan.
Kompetansebegrepet i LK06 • Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer • Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver • Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan.
Mestre komplekse utfordringer • Kompetanse kan være noe mer enn én ferdighet eller én kunnskap • Ofte må kunnskaper og ferdigheter kombineres og brukes sammen fordi en konkret oppgave eller situasjon ofte er kompleks • Ulik kompleksitet i kompetansemål
Eksempler Fra læreplan i matematikk • Etter 2 årstrinn skal eleven kunne • nemne dagar, månader og enkle klokkeslett Fra læreplanen i samfunnsfag • Etter 10. årstrinn skal eleven kunne • finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom dessehendingane hadde utvikla seg annleis
Mestre komplekse utfordringer • Kompetansemål kan altså bestå av både kunnskaper og ferdigheter • i den konkrete opplæringen kan dette noen ganger måtte oppøves hver for seg • Kompetansemålene må ikke deles opp på en slik måte at helheten blir borte
Hva kan dette bety i arbeidet med lokalt gitt eksamen? • Vurdere hva ett/flere kompetansemål uttrykker av kunnskaper, ferdigheter og kompleksitet • Den helhetlige kompetansen som kompetansemålet uttrykker, må ikke mistes av syne!
Kompetansebegrepet i LK06 • Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer • Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver • Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan.
Kompetanse og skolens brede samfunnsmandat • Kompetansemål er formulert med tanke på at elevene trenger visse kompetanser i nåværende og framtidig utdanning, yrke, samfunnsliv og personlig plan • Kompetansemål uttrykker en kompetanse i seg selv, men kan også være del av en «større kompetanse» • Kommer for eksempel til uttrykk i Generell del, Prinsipper for opplæringen, fagenes formålsbeskrivelser og beskrivelser av hovedområder og grunnleggende ferdigheter
Kompetansebegrepet i LK06 • Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer • Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver • Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan.
Anvendelsesaspektet • Anvendelsesaspektet er en del av kompetansebegrepet: • Eleven kan anvende kunnskaper og ferdigheter i møtet med en konkret utfordring, • Det er ikke nok å mene at eleven kan, eleven må kunne vise sin kompetanse
Hva kan dette bety i arbeidet med lokalt gitt eksamen? • Synliggjøre situasjoner i utdanning, yrke, samfunnsliv og det personlige planet hvor kompetansen anvendes • Finne situasjoner og relevante utfordringer der elevene viser kompetansen
Hva skal styre vurderingen? • Forskrift til opplæringsloven • § 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag • § 3-4 Karakterbeskrivelsene • § 3-17 Sluttvurdering i fag • § 3-25 Eksamen • Kompetansemålene i læreplanen • Eksamensveiledningen (med kjennetegn) • Faglig profesjonelt skjønn («magefølelsen kommer fra hodet») • Tolkningsfellesskapet
§ 3-17 • § 3-17 om sluttvurdering gjelder også for eksamen • Sluttvurderingen skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget. • For eksamens del betyr det at eksamen skal gi uttrykk for kandidatens kompetanse i faget på eksamenstidspunktet.
§ 3-3 Grunnlag for vurdering i fag • Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket
Grunnlaget for vurdering i fag • §3-3 • De samlede kompetansemålene i læreplanen for faget i LK06 • Målrelatert vurderingsprinsipp • Hva kan trekkes inn i grunnlaget for vurdering og ikke? • Forholdet mellom høy måloppnåelse og god kompetanse i faget • Kompetanse i faget: hva kan eleven og lærlingen - ikke hva eleven/lærlingen har gjort
Eksamen (sluttvurdering) § 3-25, tredje ledd: Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten kan få vist kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven eller privatisten slik den kjem fram på eksamen.
Kompetanse er i denne sammenhengen definert som evnen til å møte en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave. • Eksamensoppgavene blir utformet slik at de prøver denne kompetansen. • Grunnlaget for å vurdere kompetansen elevene viser i eksamensbesvarelsene, er kompetansemålene i læreplanen for fag.
Sentralt gitt skriftlig eksamen kan prøve elevenes kompetanse innenfor alle de hovedområdene i læreplanen, men ikke alle kompetansemålene blir prøvd i hvert eksamenssett. • Oppgavene vil åpne for at flere ulike kompetansemål kan prøves samtidig.
Vurdering av eksamensbesvarelser og kilder • I de fleste fag er det ikke et krav at elevene har brukt kilder for å få beste karakter til eksamen • Hvis elevene har brukt kilder, må sensor vurdere kildenes relevans. Er kildene lite relevante, kan dette gjøre innholdet upresist • Kildebruk skal være etterrettelig. Men i utgangspunktet er det ikke et vurderingskriterium om de har oppgitt kildene på en korrekt måte • Det er innholdet i besvarelsene som skal vurderes.
Hjelpemidler • Alle hjelpemidler er tillatt på eksamensdagene, jf. http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen/Hjelpemidler-til-eksamen/ • Unntak er Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon • For norsk, samisk, finsk som 2. språk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt • Fusk til sentralt gitt eksamen defineres som bruk av Internett, kommunikasjon med andre og bruk av oversettelsesprogrammer. Annet vurderes som en del av elevens kompetanse.
Fusk § 3-37 (4) • Dersom sensorene oppdager fusk eller forsøk på dette, skal rektor varsles for elever og fylkeskommunen for privatister • Kandidaten skal ha mulighet til å forklare seg • Sensorene skal kontakte fylkesmannen på fellessensuren ved mistanke om fusk • Sensor skal uansett vurdere alle besvarelser slik de foreligger
Plagiatkontroll (Ephorus) • Plagiatprogrammet Ephorus er tilgjengelig for sensorene i PAS. • En besvarelse kan ikke sendes to ganger til plagiatkontroll. Hvis 1. sensor gjør dette, blir rapporten også tilgjengelig for 2. sensor. • Plagiatkontroll kan benyttes dersom sensor er i tvil om en besvarelse inneholder kopiert tekst.
Plagiatkontroll er ikke et vurderingsverktøy • Dersom deler av en tekst inneholder mye avskrift, må sensor vurdere i hvilken grad dette er selvstendig bruk av kilder. For eksempel kan sitater være: • etterfulgt av drøfting • satt i sammenheng med problemstillingen for øvrig • Plagiatkontrollen erstatter ikke sensors faglige skjønn
Hvordan lager vi sentralt gitte skriftlige eksamensoppgaver?Bruker fremmedspråk som eksempel, men samme prinsipper gjelder for alle fag
Eksamen i fremmedspråk • 39 fremmedspråk, 3 nivåer, vår og høst • albansk, amharisk, arabisk, bosnisk, dari, estisk, filipino, finsk, fransk, hebraisk, hindi, islandsk, italiensk, japansk, kantonesisk, kinesisk, koreansk, kurdisk (sorani),latvisk, lulesamisk, nederlandsk, nordsamisk, oromo, panjabi, pashto, persisk, polsk, portugisisk, russisk, somali, spansk, sørsamisk, tamil, tegnspråk, tigrinja, tyrkisk, tysk, urdu, vietnamesisk • Obligatorisk muntlig og skriftlig eksamen for privatister
Fagnemndene • 2 til 4 nemndmedlemmer • 1 ekstern fagkonsulent • 1 språkkonsulent • Utarbeider eksamensoppgaver • Utarbeider ev. forberedelsesmateriell • Utarbeider ev. eksamensveiledninger og sensorveiledninger
Fagnemndene • Fagpersoner fra utdanningssektoren, stort sett fra skoleverket • Nemnda bør være variert med hensyn til kjønn, alder, geografi, målform, arbeidsplass der det er mulig
For å være oppnevnt: • Skal ha fagkompetanse • Flertallet av nemnda skal ha opplæringserfaring fra det trinnet de skal lage eksamensoppgaver for (nivå III) • Må kjenne LP godt, i tillegg til aktuelle lov- og forskriftsbestemmelser • Bør sensurere minst én gang i året • Skal ha nært kjennskap til norsk grunnopplæring • Skal beherske norsk
Viktig at nemndene fungerer, at det er bra samarbeidsklima • respekt for andres læringssyn og erfaringer • hovedfokus: hvordan skal vi lage oppgaver som gjør at elevene viser kompetansen sin, uansett hvilket nivå de er på (2 eller 6)
Hvordan bestemmer vi innholdet? • Muntlig orientering
Eksempel på fremdriftsplan • For oppgaver til våren 2014 (mai) • Nemndsamling – august/september • Oppgavene til ekstern konsulent • Koordineringsmøte – tidlig oktober • 1. utkast fra nemnd – 1. november • 1. redigering fra oss – 1. desember • 2. utkast fra nemnd – 18. januar
Oppgavene til språkvask/omsetting • Nemndsamling for oppgaver høsten14 jan/feb • 2. redigering fra oss – 13. februar • Målspråkvask – 20. februar • Siste sjekk fra nemnd – 25. februar • Oppgaver sendes til trykking – 4. mars
Høringer • Opplæringsloven kap. 6 (inntak og formidling) • Muntlig eksamen • Fremmedspråk nivå I
Særlig tilrettelegging av fag-/sveineprøva • Forskrift til opplæringsloven §3-64 • vurderinger som må gjøres • hvilke saksbehandlingsregler som regulerer dette • langt på vei samme formulering som §3-32 som gjelder for elever
Klagebehandling • Ulike embeter • Ulike størrelse på fag / antall klager i fag • Gjennomgang av rutiner med arbeidsgruppen. Blir ferdig februar 2014.