80 likes | 153 Views
NETTNØYTRALITET. - betydningen for ytringsfriheten. Advokat Jon Wessel-Aas jwa@binghodneland.no. Hva? Hvordan?. Ingen universell definisjon – men grovt sagt: Tilstand hvor Internett er en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle former for kommunikasjon og innholdsdistribusjon.
E N D
NETTNØYTRALITET - betydningen for ytringsfriheten Advokat Jon Wessel-Aas jwa@binghodneland.no
Hva? Hvordan? • Ingen universell definisjon – men grovt sagt: • Tilstand hvor Internett er en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle former for kommunikasjon og innholdsdistribusjon. • Hva fryktes? (enkel videofremstilling) • Åpenbart at slike scenarier kan være/bli problematiske for ytringsfriheten – både direkte (fysisk) og indirekte (”chilling effect”) pga innsynet i datatrafikken/innholdet • Stor debatt, både i Europa og i USA de seneste ti år – i hvilken grad bør nettnøytralitetsregler som sådanne lovfestes?
EU i dag – grov oversikt • E-kommunikasjonspakken • Direktiv 2002/19/EC om tilgang til og samtrafikk mellom kommunikasjonsnett og tilhørende ressurser (tilgangsdirektivet) • Direktiv 2002/20/EC om tillatelse for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (autorisasjonsdirektivet) • Direktiv 2002/21/EC om felles rammeregler for elektronisk kommunikasjonsnett og -tjenester (rammedirektivet*) • Direktiv 2002/22/EC om universell tjeneste og brukerrettigheter i forbindelse med elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (universaltjenestedirektivet*) • Direktiv 2002/58/EC om behandling av personopplysninger og personvern i sektoren for elektronisk kommunikasjon (Direktiv om personvern og elektronisk kommunikasjon) • Direktiv 2002/77/EC om konkurranse på markedene for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (konkurransedirektivet) • I Norge gjennomført hovedsakelig i ekomloven • *Pakken revidert i 2009 -> nøytralitetsfremmende
(Forts.) • Etter dagens regler er nøytralitet først og fremst søkt fremmet indirekte gjennom: • Konkurranseprinsippene – mellom aktørene (jf f eks tilgangsregler m v) • Begrense «innlåsing» av brukere (jf f eks maksimaltid for abonnementsbinding, nummerportablititet m v) • Økte krav til transparens om vilkår m v – for å gi «markedet», brukerne, nødvendig informasjon om reelle vilkår • Ellers inneholder revidert rammedirektiv i artikkel 8(4)(g) plikt til å fremme «the ability of end users to access and distribute information or run applications and services of their choice» • Fremdeles overlatt til markedskreftene, innenfor disse rammene • Utvikling…..
Ytterligere lovfesting? • EU-kommisjonens melding COM(2011)222 «The open internet an net neutrality in Europe» • Oppsummerer dagens rettslige og faktiske situasjon, samt debatten – samler stadig inn erfaringer og innspill; «ser det an» • Identifiserer de to (overlappende) hovedformene for handlinger hos ISP’er og/eller teleselskaper som kan være problematiske med hensyn til ytringsfriheten (og personvernet): • Blokkering – enten av bruk av bestemte applikasjoner (f eks VoIP – Skype o.l.) eller bestemt innhold (f eks en nettside) • Datatrafikkadministrasjon – enten i form av datapakkedifferensiering, IP-routing og/eller filtrering • Blokkering i prinsippet alltid en begrensing i ytringsfriheten • Trafikkadministrasjon er både-og. Noe er nødvendig for å gjøre nettet funksjonelt/smidig, men kan òg misbrukes negativt
(Forts.) • I utgangspunktet intet hinder for å lovfeste ytterligere nasjonalt (jf nylig Nederland) • I Norge har Post- og teletilsynet sammen med toneangivende aktører utarbeidet retningslinjer, som kunne danne utgangspunkt – 3 hovedprinsipper for brukerrettigheter: • Rett til nettilknytning med spesifisert kapasitet og kvalitet • Rett til nettilknytning som gir adgang til • Å hente og levere innhold etter eget ønske • Å bruke tjenester og applikasjoner etter eget ønske • Å koble til utstyr og bruke programvare – som ikke skader nettverket – etter eget ønske • Rett til nettilknytning fri for diskriminering mht applikasjonstype, tjenestetype, innholdstype og identiteten til avsender og mottaker
(Forts.) • Ville gi brukerne et rettskrav – i dag kan det være vanskelig å saksøke en tjenesteleverandør som «sensurerer» kommunikasjonen din • Grunnloven § 100 sjette ledd: «Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale» (Infrastrukturkravet) • I tillegg mer i tråd med ”e-privacy”-direktivet, jf fortalen avsnitt 30: • ”[S]ystemer til levering af elektroniske kommunikationsnet og kommunikationstjenester bør konstrueres, så de begrænser mængden af nødvendige personoplysninger til et absolut minimum.” • Jf også nyere rettsavgjørelser om filtrering/blokkering, f eks EU-domstolen i C-70/10 - Scarlet Extended v SABAM (ISP pålagt å filtrere all trafikk for å stanse evt opphavsrettskrenkelser -> i strid m/komm.frihet)
Noen sluttrefleksjoner • Myndighetenes egen «schizofreni» mht nøytralitet og fri kommunikasjon – jf bl a datalagring, filtrering, blokkering • Utviklingen, hvoretter stadig mer av folks kommunikasjon/tjenestebruk skjer gjennom tredjeparters applikasjoner som i seg selv bedriver «sensur» - og som ikke nødvendigvis omfattes av dagens ekomregulering