1 / 8

NETTNØYTRALITET

NETTNØYTRALITET. - betydningen for ytringsfriheten. Advokat Jon Wessel-Aas jwa@binghodneland.no. Hva? Hvordan?. Ingen universell definisjon – men grovt sagt: Tilstand hvor Internett er en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle former for kommunikasjon og innholdsdistribusjon.

najila
Download Presentation

NETTNØYTRALITET

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. NETTNØYTRALITET - betydningen for ytringsfriheten Advokat Jon Wessel-Aas jwa@binghodneland.no

  2. Hva? Hvordan? • Ingen universell definisjon – men grovt sagt: • Tilstand hvor Internett er en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle former for kommunikasjon og innholdsdistribusjon. • Hva fryktes? (enkel videofremstilling) • Åpenbart at slike scenarier kan være/bli problematiske for ytringsfriheten – både direkte (fysisk) og indirekte (”chilling effect”) pga innsynet i datatrafikken/innholdet • Stor debatt, både i Europa og i USA de seneste ti år – i hvilken grad bør nettnøytralitetsregler som sådanne lovfestes?

  3. EU i dag – grov oversikt • E-kommunikasjonspakken • Direktiv 2002/19/EC om tilgang til og samtrafikk mellom kommunikasjonsnett og tilhørende ressurser (tilgangsdirektivet) • Direktiv 2002/20/EC om tillatelse for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (autorisasjonsdirektivet) • Direktiv 2002/21/EC om felles rammeregler for elektronisk kommunikasjonsnett og -tjenester (rammedirektivet*) • Direktiv 2002/22/EC om universell tjeneste og brukerrettigheter i forbindelse med elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (universaltjenestedirektivet*) • Direktiv 2002/58/EC om behandling av personopplysninger og personvern i sektoren for elektronisk kommunikasjon (Direktiv om personvern og elektronisk kommunikasjon) • Direktiv 2002/77/EC om konkurranse på markedene for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (konkurransedirektivet) • I Norge gjennomført hovedsakelig i ekomloven • *Pakken revidert i 2009 -> nøytralitetsfremmende

  4. (Forts.) • Etter dagens regler er nøytralitet først og fremst søkt fremmet indirekte gjennom: • Konkurranseprinsippene – mellom aktørene (jf f eks tilgangsregler m v) • Begrense «innlåsing» av brukere (jf f eks maksimaltid for abonnementsbinding, nummerportablititet m v) • Økte krav til transparens om vilkår m v – for å gi «markedet», brukerne, nødvendig informasjon om reelle vilkår • Ellers inneholder revidert rammedirektiv i artikkel 8(4)(g) plikt til å fremme «the ability of end users to access and distribute information or run applications and services of their choice» • Fremdeles overlatt til markedskreftene, innenfor disse rammene • Utvikling…..

  5. Ytterligere lovfesting? • EU-kommisjonens melding COM(2011)222 «The open internet an net neutrality in Europe» • Oppsummerer dagens rettslige og faktiske situasjon, samt debatten – samler stadig inn erfaringer og innspill; «ser det an» • Identifiserer de to (overlappende) hovedformene for handlinger hos ISP’er og/eller teleselskaper som kan være problematiske med hensyn til ytringsfriheten (og personvernet): • Blokkering – enten av bruk av bestemte applikasjoner (f eks VoIP – Skype o.l.) eller bestemt innhold (f eks en nettside) • Datatrafikkadministrasjon – enten i form av datapakkedifferensiering, IP-routing og/eller filtrering • Blokkering i prinsippet alltid en begrensing i ytringsfriheten • Trafikkadministrasjon er både-og. Noe er nødvendig for å gjøre nettet funksjonelt/smidig, men kan òg misbrukes negativt

  6. (Forts.) • I utgangspunktet intet hinder for å lovfeste ytterligere nasjonalt (jf nylig Nederland) • I Norge har Post- og teletilsynet sammen med toneangivende aktører utarbeidet retningslinjer, som kunne danne utgangspunkt – 3 hovedprinsipper for brukerrettigheter: • Rett til nettilknytning med spesifisert kapasitet og kvalitet • Rett til nettilknytning som gir adgang til • Å hente og levere innhold etter eget ønske • Å bruke tjenester og applikasjoner etter eget ønske • Å koble til utstyr og bruke programvare – som ikke skader nettverket – etter eget ønske • Rett til nettilknytning fri for diskriminering mht applikasjonstype, tjenestetype, innholdstype og identiteten til avsender og mottaker

  7. (Forts.) • Ville gi brukerne et rettskrav – i dag kan det være vanskelig å saksøke en tjenesteleverandør som «sensurerer» kommunikasjonen din • Grunnloven § 100 sjette ledd: «Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale» (Infrastrukturkravet) • I tillegg mer i tråd med ”e-privacy”-direktivet, jf fortalen avsnitt 30: • ”[S]ystemer til levering af elektroniske kommunikationsnet og kommunikationstjenester bør konstrueres, så de begrænser mængden af nødvendige personoplysninger til et absolut minimum.” • Jf også nyere rettsavgjørelser om filtrering/blokkering, f eks EU-domstolen i C-70/10 - Scarlet Extended v SABAM (ISP pålagt å filtrere all trafikk for å stanse evt opphavsrettskrenkelser -> i strid m/komm.frihet)

  8. Noen sluttrefleksjoner • Myndighetenes egen «schizofreni» mht nøytralitet og fri kommunikasjon – jf bl a datalagring, filtrering, blokkering • Utviklingen, hvoretter stadig mer av folks kommunikasjon/tjenestebruk skjer gjennom tredjeparters applikasjoner som i seg selv bedriver «sensur» - og som ikke nødvendigvis omfattes av dagens ekomregulering

More Related