Byr kratisk renessanse

1. Byråkratisk renessanse? Innlegg på NEON 2007 Haldor Byrkjeflot

2. Innhold Byråkratikritikken Kritikken av byråkratikritikken: Byråkratisk renessanse Byråkratibegrepet; fra Parsons-Weber til institusjonell teori og weber-renessanse Post-byråkrati i Norge? Noen mulige forskningstema og hypoteser

3. A am no longer a captive to history Whatever I can imagine, I can accomplish I am no longer a vassal in a faceless bureaucracy. I am an activist, not a drone   I am no longer a foot soldier In the march of progress   I am a revolutionary

4. Gary Hamel; leading the revolution (2000:29) Peters/Waterman: In search of excellence (1982) Rosabeth Kanter ; Change masters (1983) Osborne/ Gaebler: Reinventing government (1992) Heckscher: postbureaucratic organization (1994)

5. Teoretisk-normativ renessanse: In praise of bureaucracy (du Guy 2000) Kritikk av ”antibyråkratene”. Forsvar for byråkratiske institusjoner og verdier. To typer romantisk heroisme; den totale moralske person mot byråkratiet (McIntyre, Bauman) ledelse som religion (entreprenøren mot byråkratiet)

6. In praise of bureaucracy Kritikerne misrepresenterer Weber ved å framstille modernitet som instrumentell totalitarianisme. Er moralsk absolutisme å foretrekke framfor byråkratiet? Nei, enig med Weber; utskilling av verdisfærer (politikk, administrasjon, vitenskap) er nødvendig del av modernisering. Offentlig administrasjon er ikke bare implementering, men permanent styring, noe annet enn management og ”value for money”; b. skal tjene offentlige interesser = ”det offentlige etos”. den byråkratiske form forutsetter at folk opptrer på en måte som er regnet som lite human den totale kritikken av byråkratiet som settes fram av bauman osv misforstår fullstendig at byråkratiet er en rolle ikke en komplett person byråkrati dreier seg om kontinuerlig styring, ikke bare implementering, som Goodsell viser  klienten er den som tilfredstiller kriterier satt opp på forhånd. den byråkratiske form forutsetter at folk opptrer på en måte som er regnet som lite human den totale kritikken av byråkratiet som settes fram av bauman osv misforstår fullstendig at byråkratiet er en rolle ikke en komplett person byråkrati dreier seg om kontinuerlig styring, ikke bare implementering, som Goodsell viser  klienten er den som tilfredstiller kriterier satt opp på forhånd.

7. Byråkratiske verdier(Goodsell + Hoggett) Fokus på byrået eller kontoret som institusjon; ”Rule”: byråkratiet dreier seg ikke bare om administrasjon/ implementering, det angir også retning og bidrar til mening ”Respons”: byråkratiet koordinerer og avveier i forhold til interessenter. Slik sett er det fleksibelt og innovativt, men lojalt Byråkratiets betydning øker med økende kompleksitet i samfunnet. Byråkratiet tjener mange formål!

8. Fokuserer på at byråkratiet er en ”changing mix of fairly endurable and legitimate organizational forms”. Basert på tre ulike prinsipper; hierarkisk autoritet, regelbasert autoritet og ekspertise. Bør ikke oppfattes som bare et instrument. Innvevd i et sett av samfunnsmessige institusjoner og relasjoner. Felles; kritikk av byråkratikritikken, oppfatter byråkratiet som en sammensatt institusjon, reintrodusere Weber

9. 2. Politisk renessanse? Byråkratisk organisering er viktig for å skape vekst i utviklingsland Verdensbanken er blitt mer positiv til byråkratiske verdier Annen-generasjons post New Public Management reformer? OECD er blitt mer opptatt av politisk koordinering Skandaler i privat (ENRON) og offentlig sektor (korrupsjon) i rike stater; men tilsynseksplosjon, og kontrollregimer ser ikke ut til å ha løst noen grunnleggende problemer. Uintenderte konsekvenser av antibyråkratireformer = ”post-NPM”

10. 3. Renessanse i organisasjonsteorien? Refortolkning av utvikling i arbeidslivet; det dreier seg ikke om post-byråkratisk organisering (Alvesson/Thompson 2004) Refortolkning av kunnskapsorganisering; byråkratiske org er ofte de mest kunnskapsintensive! kunnskapsorg = byråkratiske! Refortolkning av nettverk; de er ofte hierarkiske! (Og hierarki er ikke det samme som byråkrati!) Neo-byråkrati, hyper-byråkrati osv.

11. Byråkratibegrepet Fra sykdommen ”byråmania” til ulike typer forvaltningslære

12. Webers idealtype forts.. Livslang karriere, heltidsyrke Faglig kompetanse som utg.pkt for rekruttering men også: Forutsigbarhet og standsære (Sennett) Lojalitet og nøytralitet: ”byråkratisk etos” (du Guy) 1)     a fixed division of labor among participants 2)     a hierarchy of offices 3)     a set of general rules which govern performance 4)     a separation of personal from official property and rights 5)     selection of personnel on the basis of technical qualifications employment viewed as career by participants 1)     a fixed division of labor among participants 2)     a hierarchy of offices 3)     a set of general rules which govern performance 4)     a separation of personal from official property and rights 5)     selection of personnel on the basis of technical qualifications employment viewed as career by participants

13. Kritikken av byråkratikritikken

14. Weber-renessanse: ulike kilder

15. Konstruksjonen av Weber’s ”byråkratiteori” Merton (1940

16. Weber i amerikansk OT Gouldner (1954): Straffesentrert byråkrati Liksom-byråkrati Representativt byråkrati Stinchcombe (1959): To typer rasjonell administrasjon: ”Craft” + Masseproduksjon Mintzberg (1979): Maskinbyråkrati og profesjonelt byråkrati

17. Weber i Europeisk O.T. Renate Mayntz (1964) Luhmann (1964) 1980-tallet ++: Neo-weberianisme og postmodernisme (Clegg, Reed, Wilmott) til Courpasson ( liberal bureaucracies, soft constraints ), du Guy (In praise of...) til Johan P. Olsen (reconsidering...)

18. Spørsmål i forbindelse med byråkratiteori

19. Forskningstema i tilknytning til byråkratiet Hva slags modernisering? f.eks. enkel vs. refleksiv modernisering. NPM; er det anti-byråkrati? Governance; er det self governing networks? Hva slags kontroll? Post-byråkrati eller Neo-byråkrati. Audit society? Hva slags frihet/identitet?; Craftmanship vs potensiale/commitment, (Alvesson, Sennett, Maravelias)

20. Modernisering = anti-byråkrati?

21. ”Fra nær politisk kontroll i fylkesmodellen har utviklingen gitt styresmaktene unike muligheter til å få innsikt i de fleste aspekter av produksjonen av helsetjenester. Det er dermed blitt mulig for en i utgangspunktet perifer eier å utøve detaljert kontroll” ..... Source: LECTURE By, Paul Hellandsvik, Vice President, Research, Sintef Unimed, Norway Nordic Meeting for Deans and Teaching Hospitals, Reykjavik31 August 2001 New Health Organization in Norway. Government Run Hospitals. Consequences for research and health services. Source: LECTURE By, Paul Hellandsvik, Vice President, Research, Sintef Unimed, Norway Nordic Meeting for Deans and Teaching Hospitals, Reykjavik31 August 2001 New Health Organization in Norway. Government Run Hospitals. Consequences for research and health services.

22. Hyperbyråkrati? Torvatn et al: 150 mndlige rapporter for kapteiner i skipsfart, 65% i oljen oppfatter ”byråkratisering” som hovedproblem Kvalitetsstandarder, ISO, tilsyn osv. på vei inn i hele offentlig sektor; hvorfor og hva betyr det? Neobyråkratisering = institusjonalisert mistillit til profesjoner?

23. Modernisering = Avbyråkratisering? *Moderniseringsindeks. Høy grad av modernisering dersom Privat organisering, dvs. samme praksiser og modeller innføres i offentlige virksomheter som i private Høy endringstakt: Reformer implementeres raskt og hyppig og stadige teknologiske framskritt Høy kunnskapsintensitet: Høy bruk av konsulenter, org.oppskrifter, mange konferanser, ledelseskurs osv. *Byråkratiseringsindeks. Byråkratisering dersom økning i: omfang av regler, rapporter instrukser og indikatorer skriftlighet og grad av sentralisert kommunikasjon, f.eks. omfang av dokumentasjon og språk i dokumentene (bør/skal) antall nivåer, yrkestitler, antall ansatte vs. ledere mer fulltid versus deltid *Moderniseringsindeks. Høy grad av modernisering dersom Privat organisering, dvs. samme praksiser og modeller innføres i offentlige virksomheter som i private Høy endringstakt: Reformer implementeres raskt og hyppig og stadige teknologiske framskritt Høy kunnskapsintensitet: Høy bruk av konsulenter, org.oppskrifter, mange konferanser, ledelseskurs osv. *Byråkratiseringsindeks. Byråkratisering dersom økning i: omfang av regler, rapporter instrukser og indikatorer skriftlighet og grad av sentralisert kommunikasjon, f.eks. omfang av dokumentasjon og språk i dokumentene (bør/skal) antall nivåer, yrkestitler, antall ansatte vs. ledere mer fulltid versus deltid

24. 2. Postbyråkratiske organisasjoner? ”Vi ser nemlig et mønster der tilsynelatende motstridende idestrømmer som avbyråkratisering (i form av utstrakt anvendelse av temporære org-former , kontinuerlig omstilling, samt sammentrekking av org-strukturer i det horisontale og vertikale planet), og re-byråkratisering (i form av økt vektlegging på indirekte, upersonlig påvirkning gjennom oppbygging av formaliserte styringssystemer), i vår tid populariseres og sirkulerer samtidig (Røvik 2007:152) Vi ser nemlig et mønster der tilsynelatende motstridende idestrømmer som avbyråkratisering (i form av utstrakt anvendelse av temporære org-former , kontinuerlig omstilling, samt sammentrekking av org-strukturer i det horisontale og vertikale planet), og re-byråkratisering (i form av økt vektlegging på indirekte, upersonlig påvirkning gjennom oppbygging av formaliserte styringssystemer), i vår tid populariseres og sirkulerer samtidig. 152 Vi ser nemlig et mønster der tilsynelatende motstridende idestrømmer som avbyråkratisering (i form av utstrakt anvendelse av temporære org-former , kontinuerlig omstilling, samt sammentrekking av org-strukturer i det horisontale og vertikale planet), og re-byråkratisering (i form av økt vektlegging på indirekte, upersonlig påvirkning gjennom oppbygging av formaliserte styringssystemer), i vår tid populariseres og sirkulerer samtidig. 152

25. Røvik: tvetydig tendens Avbyråkratisering: fleksibilisering kontraksjon utflating Hierarkisering (rebyråkratisering): mer sentraliserte personinnrettede, formaliserte kontrollformer i organisasjoner kan godt være avhierarkisering og rebyråkratisering på samme tid 149 Weber’s ”byråkratiske byggverk” (formell struktur, arbeidsdeling/hierarki, varighet) undermineres av fleksibilisering, kontraksjon, utflating s. 152 webers idealtype er rotet til, men det er i virkeligheten en utvikling i retning mer sentralstyrte organissasjoner Hva er viktigst? kan godt være avhierarkisering og rebyråkratisering på samme tid 149 Weber’s ”byråkratiske byggverk” (formell struktur, arbeidsdeling/hierarki, varighet) undermineres av fleksibilisering, kontraksjon, utflating s. 152 webers idealtype er rotet til, men det er i virkeligheten en utvikling i retning mer sentralstyrte organissasjoner Hva er viktigst?

27. Foreløpige hypoteser Modernisering ja, men hva betyr det.... NPM: Fragmentering av det offentlige byråkratiet? Ikke avbyråkratisering, men neobyråkratisering. Dvs. nye kontrollformer og identiteter; prosjekter, team, omdømmestyring, resultatmålinger osv. Ny definisjon av ”det frie mennesket”; (I am a revolutionary).... potensiale i sentrum, ikke selvråderett og integritet? Modernisering ja, men ....i stor grad i henhold til tradisjonelle prinsipper; industrialisering, stordrift, standardisering, etc.Modernisering ja, men ....i stor grad i henhold til tradisjonelle prinsipper; industrialisering, stordrift, standardisering, etc.