1 / 516

STRAFFERETT - høst 2012

STRAFFERETT - høst 2012. Jo Stigen, UiO Disposisjonen kan bli endret på noen punkter underveis i forelesningene. GENERELT OM STRAFF. Hva er straff? ”Straff er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at han skal føle det som et onde”

nell
Download Presentation

STRAFFERETT - høst 2012

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. STRAFFERETT - høst 2012 Jo Stigen, UiO Disposisjonen kan bli endret på noen punkter underveis i forelesningene

  2. GENERELT OM STRAFF • Hva er straff? ”Straff er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at han skal føle det som et onde” (Andenæs i 1976, Rt. 1977 s. 1207)

  3. Påført av staten - ikke private sanksjoner, - konvensjonalbøter i kontrakt • ”straff” for medlemmer i foreninger

  4. For en begått lovovertredelse • Ikke inngrep for å avverge: • Tvangsinnleggelse • Isolering av smittet • Drukkenskapsarrest • Varetektsfengsling

  5. Et tilsiktet onde - Skiller straffen fra erstatning (men likheter) - Ikke barnevernstiltak (arbeidsskole/u.fengsel) - Ikke tvangsinnleggelse - Skal vise samfunnets misbilligelse - I dag fremheves behandlingsformålet

  6. Straffebegrepet i Grl. § 96 vs. folkeretten • Handlingsregler vs. sanksjonsregler • Straffebudenes oppbygging: ”den som … straffes” • Er straff et kulturelt betinget fenomen - i så fall hvordan? • Et lands strafferett forteller noe om landet

  7. ”Vi behøver blot at vide, at Tyveri af en hest og Forurensning af Drikkevand er de største Forbrydelser i Arabien, for ligesom i et Glimt at se det hele Samfunds Liv og Forhold for os.” (Den danske riksadvokat Goll i 1940.)

  8. STRAFFENS FORMÅL • Hvordan kan straff forsvares? • Absolutte strafferettsteorier: Rettferdighet (gjengjeldelse/soning); Moseloven • Relative strafferettsteorier: Straffens nytte (indirekte gjengjeldelse..) • Grunnleggende prinsipp: straffverdighet

  9. Straff som styringsmiddel • Reglenes autoritet i seg selv er ikke nok • Belønninger og sanksjoner trengs • Alternativer til straff?

  10. Ot.prp. Nr. 90 (2003-2003): • Gjengjeldelse kan ikke være straffens formål • Straffens formål må være å styre atferd i fremtiden, og herigjennom å bidra til et samfunn og en sameksistens som en ut fra gjeldende verdiprioriteringer anser som ønskelig. Selve straffeinstitusjonen har således forebyggelse - prevensjon - som sitt formål. Prevensjonsformålet er dobbelt: å forebygge uønsket atferd og å forebygge sosial uro i kjølvannet av uønsket atferd som likevel måtte skje.

  11. Tankegods kan hentes fra den internasjonale strafferetten: • Preventiv effekt? • Fred og forsoning • Historieskriving – sannhet • Gjenopprette en rettsstat • Verdenssamfunnets perspektiv

  12. Hvem bestemmer hva som skal være straffbart? - Grl. § 96  Stortinget (§ 76) - Nykriminalisering - Avkriminalisering

  13. Betydningen av et samfunns politiske utvikling - Dagens forbrytere – morgendagens helter? • Religions- og sedelighetsforbrytelser, moral - Eks. forbudet mot homofili (opph. 1972)

  14. Norge kan ha en folkerettslig forpliktelse til å straffe - menneskerettigheter - internasjonal strafferett

  15. STRAFFENS VIRKNINGER • Almenprevensjon vs. individualprevensjon • Avskrekking (før: offentlige henrettelser) • Kost- og nyttevurdering • Holdningsskaping (moralpåvirkning); promillekjøring..

  16. Lar vi oss påvirke av straffetrusselen? • Varierer det mellom ulike forbrytelsestyper? • Hva med andre faktorer som påvirker atferden?

  17. Determinisme • Erfaring fra ekstremsituasjoner: • Tyskerne arresterte hele det danske politikorps (”Syv mnd. uden politi”) • Etter naturkatastrofer

  18. Straffens strenghet • Eks. narkotikasmugling • Oppdagelsesrisikoen • Eks. promillekjøring (Engelsk studie) • Variasjoner mellom ulike persongrupper

  19. Individualprevensjon • Avskrekking vs. forbedring (skille 60-årene) • Blir man et ”bedre” menneske etter straff? • Raskolnikov i ”Forbrytelse og straff”

  20. Straffens betydning for ofrene (Baneheia..) • Fred og forsoning • Mentalhygiene for samfunnet • Eks. rettsoppgjørene i Norge etter krigen • Straffen er et signal fra samfunnet

  21. BESLEKTEDE VITENSKAPER • Strafferett • Kriminologi (omfang, årsaker mm.) • Rettssosiologi (hvordan påvirker rettsreglene oss?) - Begrepet ”kriminalvitenskap”

  22. KRIMINALITETENS ÅRSAKER • Miljøfaktorer • Mentale avvik (intelligens, psykopati) • Rusmidler • Kjønnsforskjeller? • Ledighets- og vanekriminalitet • Ungdomskriminalitet

  23. FAGETS STRUKTUR • Alminnelig strafferett • Ansvarslæren • Reaksjonslæren • Fullbyrdelseslæren 

  24. Ansvarslæren • Om systematikken med fire straffbarhetsvilkår • Reaksjonslæren • Reaksjonsformer • Kombinasjon av reaksjonsformer • Strafferammer og –utmåling • Fullbyrdelseslæren

  25. Forholdet til spesiell strafferett • Forholdet til straffeprosessen • Undervisningen – læringskilder

  26. Læringskrav: • God forståelse av de særegne metodiske forhold og problemstillinger på strafferettens område, herunder ved tolking av straffebud • God forståelse av ansvarslæren og reaksjonslæren.

  27. God forståelse av hovedvilkårene for straff • lovstridig handling • fravær av straffrihetsgrunner • subjektiv skyld • personlige forutsetninger for straff - Kjennskap til teorier om straffens formål, begrunnelser og virkninger, fullbyrdelseslæren og til straffelovgivningens virkeområde i tid og rom

  28. STRAFFELOVEN 1902 - 2005 • 1885: Straffelovkommisjonen (Getz) • 1980: Ny kommisjon (Bratholm) • 1983: NOU (Str.lovgivningen under omforming) • 1992: NOU (Ny straffelov – alm. Bestemmelser) • 1994: Ny kommisjon (Høgtveit) • 2002: Innstilling til ny lov

  29. Forholdet til spesiallovgivningen • Straffelovens oppbygging • Del I – alminnelig del; del II – forbrytelser; del III - forseelser • Forbrytelser vs. forseelser

  30. Straffeloven § 1: ”Denne Lovs første Del finder, forsaavidt intet modsat er bestemt, Anvendelse paa alle strafbare Handlinger.

  31. Strl. § 2: De strafbare Handlinger, som omhandles i denne Lovs anden Del, er Forbrydelser. Hvor intet modsat er bestemt, gjælder det samme om de strafbare Handlinger, som omhandles i andre Love… De strafbare Handlinger, som omhandles i denne Lovs tredje Del, er Forseelser; ligesaa de, som omhandles i andre Love, forsaavidt de ikke ifølge det ovenstaaende er Forbrydelser.

  32. Straffeloven av 2005 • Når trer den i kraft? 2017?

  33. NORSK STRAFFERETT OG FOLKERETTEN Strl. § 1 annet ledd: ”Straffelovgivningen gjelder med de begrensningene som følger av overenskomst med fremmed stat eller av folkeretten for øvrig”

  34. Sammenlikn med presumsjonsprinsippet • ”Sektormonisme” • Folkeretten har forrang ved motstrid • Tidligere bestemmelse bare beregnet på spørsmål om immunitet – nå generell regel

  35. menneskerettigheter • internasjonal strafferett • jurisdiksjon og immunitet

  36. Konvensjoner begrenser Norges frihet: • EMK art 3/SP art 7 – forbyr ”umenneskelig eller nedverdigende straff” • Prohibition oftorture No one shall be subjected to torture or to inhuman or degrading treatment or punishment.

  37. Tilleggsprotokoll nr. 6 til EMK – forbyr dødsstraff • EMK art. 6/SP art 10 – minstekrav til behandling av domfelt

  38. EMK art 7/SP art 15 – forbyr tilbakevirkning Art 7. No punishmentwithoutlaw 1. No one shall be held guilty of any criminal offence on account of any act or omission which did not constitute a criminal offence under national or international law at the time when it was committed. Nor shall a heavier penalty be imposed than the one that was applicable at the time the criminal offence was committed.

  39. EMD tolkning av art. 7: Straffebudet må ha et presisjonsnivå som gir forutberegnelighet

  40. EMK art 6/SP art 14 – uskyldspresumsjon Art. 6. Right to a fair trial Everyone charged with a criminal offence shall be presumed innocent until proved guilty according to law.

  41. STRAFFERETTENS METODE • Gjelder en egen metode? • Legalitetsprinsippet – Grl. § 96 • Formell norsk lov; Grl. § 76 flg. • Krav til klar utforming (også EMK art 7)

  42. Strafferettens viktigste rettskilder: • Lovteksten • Forarbeider • Rettspraksis • Reelle hensyn • Folkerett

  43. Avveie rettskildene – har ordlyden forrang? • Uskyldspresumsjonen

  44. Tolkning av straffebud - Krav om klar lovhjemmel - Innskrenkende tolkning - Utvidende og analogisk tolkning

  45. DE FIRE STRAFFBARHETSVILKÅRENE 1. Handlingen må rammes av et straffebud 2. Ingen straffrihetsgrunn 3. Skyld 4. Strafferettslig tilregnelighet Begrunnelser: • Forutberegnelighet • Den som skal straffes, må kunne bebreides

  46. PROSESSUELLE BETINGELSER FOR BEHANDLING VED EN GITT DOMSTOL • Jurisdiksjon • Immunitet • Foreldelse eller annen bortfallsgrunn • Påtale

  47. Bevisbyrden for vilkårene • Påtalemyndigheten har bevisbyrden • Ved tvil om faktum – frifinnelse • Ikke lovfestet, men uomtvistet • EMK art 6; SP art 14

  48. Begrunnelse: ”Bedre at ti skyldige går fri enn at en uskyldig blir dømt” • Tvil ved alle de fire straffbarhetsvilkårene • Annerledes ved tvil om f.eks. foreldelse, jurisdiksjon • Da er det ikke snakk om å dømme en uskyldig

  49. DEN STRAFFBARE HANDLINGEN (lovskravet) • Grl. § 96: Ingen kan dømmes uten etter lov • Atferd = handling eller unnlatelse • Bruker gjerne bare ”handling”

  50. Skadedelikter Strl. § 233: • ”Den som forvolder en annens død straffes med fengsel i minst 6 år”

More Related