350 likes | 550 Views
Sammenligningsmetoder. Professor Tor Medalen Institutt for by- og regionplanlegging NTNU 07.11.2001. Forutsetninger for sammenligning. Prosjektene/alternativene må være beskrevet - en må ha opplysninger Opplysningene bør være presise, kontrollerbare og på samme nivå
E N D
Sammenligningsmetoder Professor Tor Medalen Institutt for by- og regionplanlegging NTNU 07.11.2001
Forutsetninger for sammenligning • Prosjektene/alternativene må være beskrevet - en må ha opplysninger • Opplysningene bør være presise, kontrollerbare og på samme nivå • Beskrivelsen/opplysningene bør være kategorisert på en ensartet måte
Hensikten med sammenligningen • Forenkle en komplisert situasjonsbeskrivelse • Gi en helhetlig beskrivelse • Legge til rette for en beslutning • Peke ut det beste alternativet - prioritere • Vurdere lønnsomheten av alternativet
Situasjonsbeskrivelser • Kvalitativ • Kvantitativ • Økonomisk
Enkeltstående prosjekt Utvalgte konsekvenser Eget plandokument Offentlige myndigheter sier Ja/Nei til prosjektet Prosjekt som er et av mange Alle vesentlige konsekvenser - samme kategorisering Planen inngår i en helhet (eks. NVVP) Offentlige myndigheter skal prioritere prosjektet blant mange andre To hovedsituasjoner
Beskrivelsesnivå • Nominal skala • ren opplisting (av kjennetegn ved alternativene) • Ordinal skala • Enkel rangering • Intervall skala • Rangering av gradsforskjeller • Vilkårlig nullpunkt • Forholdsskala • Absolutt mål på kvalitet • Bestemt nullpunkt
Problemstillinger i sammenligning • Beskrivelsen dekker det meste (”alt”) • Kategoriene ikke overlapper (dobbelt-telling) • Beskrivelsen omfatter forhold vi har preferanser knyttet til • Sammenligner forhold på samme nivå i mål/middel-strukturen • Hva er intersubjektive/objektive fakta (støynivå) og hva er mer usikre, verdiavhengige (subjektive) kunnskaper
Problemstillinger i sammenligning • Verdsetting av fordeler og ulemper som påvirker ulike mål • Verdsetting av konsekvenser som realiseres på ulike tidspunkt • Verdsetting av alternativ med ulik risiko / usikkerhet • Verdsetting av virkninger som berører ulike grupper
Faktor Alt.0 Alt.1 Alt.2 Alt.3 Alt.4 > > > >> Støv > > >> = Støy Ulykker = > = << < >> = = Visuellt Uttrykk < < > > Tilgjengelighet Sammenligning som argumentasjon for anbealing < < < < > > Bedre enn en oppgitt standard < Dårligere enn en oppgitt standard = Tilsvarende en oppgitt standard >> Mye bedre enn ...
Rangordningsmetoder • Enkel rangordning • J.C.Holmes ordinalmetode • Kombinert sammenligningsmetode • Funksjonsindeks • Beslutningstre • Måloppfyllingsmatrisen
Enkel rangordning • Alternativene rangeres mht hvert forhold som inngår i konsekvensanalysen • En velger å arbeide videre med det alternativet som oppnår best skåre • Ulempe: En kan sjalte ut alternativ som er praktisk talt like gode som det beste for tidlig • Fordel: Enkel måte å sjalte ut de dårligste alternativene i en tidlig fase
Faktor Alt.0 Alt.1 Alt.2 Alt.3 Alt.4 2 2 2 1 Støv 2 2 1 3 Støy Ulykker 3 2 3 5 4 1 3 3 Visuelt Uttrykk 4 4 2 2 Tilgjengelighet Sammenligning som argumentasjon for anbealing 4 4 4 4 2 18 15 11 11 14
J.C. Holmes ordinalmetode • De ulike forholdene som inngår i sammenligningen rangeres etter viktighet • En velger det alternativ som har de beste plasseringene • Ulempe: En kan få et godt alternativ mht det viktigste rangert etter et gjennomsnittlig godt alternativ • Fordel: En må diskutere hva som er det viktigste målet
Faktor 1.pl 2.pl 3.pl 4.pl 5.pl A1/A2 /A3 A0 Støv A1/ A2 A4 A0 Støy Ulykker A2 A1/A3 A0 A4 A2 A3/ A4 A0/ A1 Visuelt Uttrykk A0/ A3/A4 A1/ A2 Tilgjengelighet Sammenligning som argumentasjon for anbealing I II III A4 A3 A3 er best fordi det alternativet har flere 2.plasser enn A4 A2 er tredjebest fordi det har flest 2.plasser
Kombinert metode • Konkrete data overføres til ordinal skala • Forholdene som vurderes tillegges ulik vekt • Parvis sammenligning av alternativene
Funksjonsindeks • De ulike forholdene tildeles vekter innenfor en totalt gitt mengde, for eksempel 10 • Måloppnåelsen rangeres på en skala fra 0 til 10. Skalaen må i størst mulig grad presiseres slik at minimums- og maksimumspunktene får et reelt innhold • Summen av vekt*måloppnåelse for de ulike forhold gir total funksjonsindeks.
Funksjonsindeks (I) F-indeks: 2*9+2*3 osv = 54
Verdifunksjonen Maks. 1,0 Minimum 0 Skåre 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Beslutningstre • Utvidet i forhold til funksjonsindeksen i og med at målene er splittet opp i hovedmål, delmål, undermål osv • Summen av vekter for hvert nivå = 1 • Nederste nivå kalles ”løvet”. For disse forholdene fastsettes måloppnåelsen slik som i funksjonsindeksmetoden • Fordel: Kan takle komplekse beslutningssituasjoner • Ulempe: En kan miste oversikten. Detaljering kan bli avhengig av profesjon
Beslutningstre (I) Gatebruksplan for Midtbyen 0,33 0,33 0,33 Tilgjengelighet Arealbruk Nærmiljø 0,2 0,4 0,4 Biltrafikk 6 Skåre/måloppnåelse mellom 1 og 10 Biltrafikkens bidrag: (6*0,2)*0,33= 0,396
Verdsettingsmetoder • Nytte-kostnadsanalysen • Kostnads-effektivitetsanalysen • Planleggingens balansekonto
Nytte-kostnadsanalysen • Samfunnsperspektiv • Realøkonomi • Sammenlignbare konsekvenser (kommensurabilitet) • Aggregering • Om et prosjekt skal gjennomføres • Når prosjektet skal gjennomføres • ”Alle” fordeler og ulemper prissettes i de tidspunkt de inntreffer - deretter diskonteres nytten/kostnaden til et beregningsår
Kostnads-effektivitetsanalysen • Videreutvikling av NKA • Kombinasjon NKA og ordinal metode • Ikke prissatte konsekvenser holdes opp mot kostnadene EFFEKT x (2) x (1) x (3) KOSTNAD
Planleggingens balansekonto • Videreutvikling av NKA • Kombinasjon NKA og nominal metode • Virkningstyper: • Pengeenheter • Fysiske enheter • Kvalitative forhold (kan rangeres) • Regnskap • Anleggs-/driftssektoren (tiltakshaver(ne)) • Brukerne • Anbefalt løsning = f (hvilke mål som nås for hvilke grupper)
Planleggingens balansekonto N: Engangsstørrelser, nåverdi av investeringer Å: Årskostnader
Hvem bestemmer? • RIT 2000 • Politikerne • Brukerne • De ansatte
Hva er viktigst for beslutningstakeren? • Kostnadene? • Miljøet? • Tilgjengeligheten for pasienter, besøkende og ansatte? • For ca. 100 mill.kr. mer enn billigste alternativ får en best tilgjengelighet og miljø. Det tilsier en kostnad X (3 kr) pr pasient+ansatt+besøkende pr dag de neste 25 årene