Ulykker som helseproblem - Strategiplanen

2. Ulykker som helseproblem - Strategiplanen Bent Olav Olsen Folkehelsekoordinator Fredrikstad ”Safe Community”

3. Ulykker som helseproblem • 10 % av sykehussengene er til enhver tid opptatt av pasienter med ulykkesskader • Ulykkesskadene er beregnet å koste oss om lag 25 milliarder kroner årlig (behandling, produksjonstap og materielle kostnader) • Medisinske behandlingskostnader inntil et år etter skaden er beregnet til 1,55 milliarder kroner årlig

4. Noen fakta om ulykker i Norge • 400 000-450 000 ulykker krever legebehandling hvert år • Ca. 53 000 av disse krever sykehusinnleggelse • I 2002 døde 1715 av ulykker, 687 var < 65 år • I 2003 døde 1898 av ulykker - 815 var <65 år

5. Forebygging i fokus I St.meld. nr. 37 (1992-93) ”Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid” var forebygging av ulykker ett av fire nasjonale satsingsområder. Handlingsplanen 1997-2002 ”Forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid” hadde som overordnet mål å redusere antall skader som fører til dødsfall, sykehusinnleggelser og legebehandling på grunn av ulykker. Stortingsmelding nr. 16- (2002 – 2003) "Resept for et sunnere Norge” dokumenterer at skader og ulykker fortsatt er en vesentlig årsak til lidelse og død, uførhet etterlyser en landsdekkende registrering av skader og ulykker innenfor et personentydig register.

6. Strategiplan fra 2005 • Forebygging av skader og ulykker: En strategiplan for sektorovergripende samarbeid • Selv om skader etter ulykker er et helseproblem og helsetjenestenes problem, er det i liten grad den sektoren som har løsningene • Utdanningsdirektoratet, Kultur og kirkedep., SFT, Statens bygningstekniske etat, Sjøfartsdirektoratet, Forsvarsdepartementet, Statens Vegvesen, DSB og SHdir

7. Strategiplan – et supplement • Ikke en ”total” plan, men et ”supplement” • Samarbeid mellom etater om forbyggende tiltak, eksisterende og nye • Utvikle skadeovervåking • Forbedre faktagrunnlaget – og gjøre det kjent • Støtte lokalt forebyggende arbeid • - fordele tiltaksmidler

8. Fire fokusområder 2005-2007 • Etatssamarbeid – overordnet • Samlet skade-og ulykkesstatistikk • Lokalt skadeforebyggende arbeid • Forskning, utvikling og informasjon

9. Styrke lokalt arbeid • Skadetall fra sykehusene • Mal og manual for skaderegistrering i primærhelsetjenesten • Sekretariatet for Trygge lokalsamfunn • Oppstartsbok for lokal skadeforebygging • Skafor sekretariat for Nettverksrådet for Trygge lokalsamfunn • Prøveprosjekt eldresikkerhetsaksjonen • Andre sektorers lokale modeller • Ekstra innsats i kommuner med god evaluering

10. Lokalt arbeid • Veiledning i hvordan bygge opp kommunal handlingsplan • Samarbeid om konferanser • Nyhetsbrev • Tilskudd • Tilskudd til evaluering • Tematisk satsing partnerskap

15. Rutineregistreringog -rapportering Felles minimum datasett(FMDS) Minimumsdatasett som gjelder for alle typer skader Prosjektbasert produktskader trafikkskader arbeidsskader FMDS + Minimumsdata spesifikk fortrafikkskader (SMDS) FMDS + Minimumsdata spesifikk forproduktskader (SMDS) Minimumsdatasett som gjelder for en gitt type skader FMDS+ SMDS arbeidsskader Forskningsbasert FMDS + SMDS for trafikkskader + Forskningsdata FMDS + SMDS for produktskader + Forskningsdata … Data som trengs i ulikeforskningsprosjekter Grunnmodellen

16. Lokal registrering • For lokalt forebyggende arbeid har god lokal statistikk vist seg å være en av de viktigste suksessfaktorene for skadeforebyggende program, samtidig som det har vist seg å være vanskelig å få gode systemer som opprettholdes over tid. • Utvikling av riktige og gode registrerings- og analysemetoder er en sentral faktor for å kunne lykkes i det skadeforebyggende arbeid. • Skaderegistreringen har hittil ikke vært landsdekkende og ikke basert seg på samme datasett. • Systemet er egnet til lokal bruk

17. Hva får man ut av systemet? • Alder og kjønn • Skadetidspunkt • Alvorlighetsgrad • Aktivitet eks: • Inntektsgivende arbeid • Sport, idrett, mosjon • Lek, hobby og annen fritidsaktivitet

18. Mer ut av systemet • Mekanisme eks • Slag, støt som en følge av fall • Slag, støt som en følge av kontakt med annen gjenstand, menneske eller dyr • Knusing, kutting, skjæring og stikk • Kjemisk påvirkning • Bransje • Fremkomstmiddel eks • Til fots • Sykkel • Moped • Personbil/Varebil

19. Arendal - mekanisme

20. Arendal- Fritekst • Fått do over foten • Pas kuttet seg i hånden med en brødkniv • Pas falt ned fra øvreloft. Pådro seg radiusfractur h hånd • Pas fikk fingeren i en høvelmaskin, og rev av neglen • Skulle reise seg opp av stolen, falt så bakover, fikk brudd i hofta • Ramlet på badegulv, lårhalsbrudd ? • Fall på badet i hjemmet • Skulle løpe å ta tlf hjemme.sparket til en dør • Lek med søster-fall • Skulle gå over tunet for å hente ved. Falt på is og slo ryggen • Fall hjemme på kjøkkengulv-fikk vridning på kneet fordi hun satt foten fast under en dør

21. Oppsumering • Samarbeid mellom etatene • Statistikk som kan brukes av kommunene • Informasjon som er relevant og regelmessig • Penger til forebyggende tiltak • Midler til evaluering av tiltak • Styrke Nettverksrådet for Trygge lokalsamfunn og styrke nettverket • Partnerskap for folkehelse – tematisk satsing • Blir bra dette!