Fra høvdingdømme til kongedømme av Guds nåde

1. Fra høvdingdømme til kongedømme av Guds nåde Politisk utvikling, ca. 900-1300 HIS1110, høst 2008 Forelesning 2

2. Rikssamling: Harald hårfagre (d. 930) • Samlingstendenser før Harald hårfagre • Folkland fra 500-tallet • Rundt 20 høvdingsentra i merovingertid • Ottar - Kaupang - handelsinteressene viktigere? • Harald hårfagres rikssamling • Bakgrunn fra Oppland/Vestfold/Sogn • Hafrsfjord – vinner over småhøvdinger i kystområdet fra Sør- og Vestlandet • Haralds maktgrunnlag tradisjonelt • Årsaksmodeller • Interessefelleskap om handel • mot dansk ekspansjon • Hårfagre en av flere høvdinger

3. Rikssamling: ca. 930-1030 • Etter Haralds død: • territoriet deles mellom sønnene • samkongedømme • ”Norge” må erobres på nytt • ingen selvfølge at ”Norge” blir samlet • På 900-tallet er det fire sentrale politiske aktører: • etterkommerne etter Harald hårfagre • Ladejarlene • danske konger • storbønder

4. Rikssamling: ca. 930-1030 • Norge må ”samles” på nytt • Håkon Adalsteinsfostre (d. 961) – leidang, ting, samarbeid med bønder og jarler • Harald Gråfell (d. o. 970) - hærmakt, handel, mot danskekongen • Håkon jarl (o.970-995) – allianse og brudd med dansk konge, blir upopulær blant bønder • Olav T (995-1000) – internasjonale allianser, kristendom

5. Rikssamling: ca. 930-1030 • Etter Olav T: danskekongen i sør, jarler i nord – landet må samles på nytt • Olav Haraldsson gjør aristokrati til lendmenn • Årmenn i lokalstyret • Større inntekt gjennom landskyld og bøter • Vendepunkt rundt 1025 – mister støtte fra nettverket av aristokratiet og bønder

6. Rikssamling: ca. 930-1030 • Viktige utviklingstrekk i senere vikingtid: • Årmann • Lendmann • Leidang • Regionale ting • Veitsle – jord blir viktigere • Europeisk kongeideologi • Personlige bånd fortsatt viktig – svak sentralinstitusjon

7. Ytre strid og indre fred, 1030-1130 • Dansk styre etter kong Olav Haraldssons fall • Upopulært på grunn av uvante, høye skatter? • Olavs hellighet – grunnlag for kristen ideologi rundt kongemakten • Magnus den gode (1035-1047) – demper trykket på bøndene, gjør krav på Danmark • Harald hardråde (1046-1066) – øker hirdens rolle, kuer motstand på Opplandene, faller i England • Olav kyrre (1066-1093) – fredsskaper, byutvikling, støtter kirken • Magnus berrføtt (1093-1103) – den siste ”vikingkonge” • Sigurd Jorsalfare (1103-1130) – europeisk fyrste • Oppsummerende: Etablerende fase for det norske kongedynasti

8. Borgerkrigstida, 1130-1240 • Transformasjonsfase: • Fra samkongedømme til enekongedømme • Fra flokkstrid/allianser til sterkere kongemakt • Herjinger, men likevel vekst og statsutvikling • Kirken som selvstendig maktfaktor • Ideologi: Tronfølgeloven, Privilegiebrevet

9. Borgerkrigstidens retorikk:Pave Innocens III om kong Sverre • Hva skal vi si om manndrap, innebrenning og horing, og om dette at dere våger å holde lag med slike som er bannlyst, da særskilt med Sverre, den bannlyste gudssvikeren, han som med sine gjerninger er en fiende av Gud og hans hellige? • Vi tror at det med Guds tillatelse har hendt til straff for deres og alle nordmennenes synder at Sverres grufulle styre har kommet over dere. • Forbered deg (konge av Danmark) til å støte ned dette monsteret som bare skåner de han ikke kan skade, (…)støtte de som forfølger en så grov urettferdighet, og gjør motstand mot de som følger ham, slik at denne Satans lem ikke lenger kan rase i Norges rike eller vekke mer forfølgelse i kirkene.

10. Borgerkrigstidens retorikk:Sverre mot kirken og kong Magnus • ”Det bannet og den forbannelsen som han [erkebiskop Eirik] vil ha på meg, har nå satt seg i øynene hans, så han er blind. De kan være i bann, som gjør bannsverk; men jeg er kongesønn og rettbåren til dette landet, og jeg slet mye vondt før jeg vant det […] jeg vil ikke bryte den hellige kong Olavs lov for hans skyld” (Sverres saga) • ”Prester narrer andre menns koner og døtre eller andre kvinnelige slektninger til samleie […] Kirken, som burde ha ledet oss, har blitt blind.” (En tale mot biskopene) • ”Nå kan vi tenke oss hvor hellig Erling jarl må være, han som først fikk Magnus tatt til konge, mens han var barn, og siden har støttet og styrket makta hans hele tida fram til nå; nå må visselig forbønnen hans bli en stor hjelp hos Gud – om da ikke erkebispen har vært noe vennekjær i denne verdenen […] Erling jarl, en lendmann, gjorde seg så djerv at han lot gi sønnen sin kongsnavn og slo i hjel kongssønner og kongsætter og dermed brøt kong Olavs lov.” (Sverres gravtale over Erling jarl, d. 1179, fra Sverres saga)

11. Borgerkrigstida, 1130-1240: Institusjonell utvikling • Sysselmann: rettshåndhevning, militærforvaltning, oppebørsel • Lagmenn – dommere • Aristokratiet – noe nær en tjenesteadel • Sentralstyring • Riksmøter fra 1152/53 → riksaristokrati • hirden → rådsmiljø, opplæring for unge aristokrater • Kanselli; regnskap, korrespondanse, arkiv • Juridisk utvikling; landefredsforordninger, subjektiv straffeskyld, bøter til kongen øker • Sverre: personskifte eller systemskifte?

12. Borgerkrigene - forklaringsmodeller • Den gamle tronfølgeordningen • Kongemakt vs. aristokrati • Geografiske + slektsmotsetninger • Holmsens tese: godsdannelse skaper sosiale motsetninger • Bagges tese: Godsmangel skaper kamp om kongedømmets ressurser, kongsemner og lendmenn utnytter nettverk

13. Sverreættens kongedømme, 1240-1319 • Enekongedømme med vekt på arv – tronfølgeloven etterleves i praksis • Kongsideologi – Guds salvede, rex iustus • Høvisk kultur • Utenrikspolitikk – ”Norgesveldet” • Sterkere sentralstyring • Hirdembeter • Kapellorganisasjonen • Fra riksmøter til riksråd • Utvidet og mer systematisk lovgivning • Kongemakten er begrenset, tross alt…