Trening og metabolsk syndrom

1. Trening og metabolsk syndrom Dorthe Stensvold, Post Doc K.G. Jebsen- Senter for hjertetrening, Department of Circulation and Medical Imaging Norwegian University of Science and Technology, NTNU

2. K.G. Jebsen Center of Exercise in Medisin

3. Forandring i BMI Fedme (BMI >30), Menn (30-69 år) i Nord-Trøndelag 2 av 3 voksne er overvektige HUNT 32006-2008 HUNT 21995-1997 HUNT 11984-1986 HUNT NTNU Kristian Midthjell, Jostein Holmen, Steinar Krokstad, 2010

4. Midthjell K, 2001

5. Metabolsk syndrom • Midjeomkrets • ♂≥ 94 cm og ♀ ≥ 80 cm • HDL-C • <1.00/1.3 mmol/L • Triglyserider • ≥1,7 mmol/L • Fastende glukose • ≥ 5,6 mmol/L • Distolisk blodtrykk • ≥ 85 mmHG • Systolisk blodtrykk • ≥ 130 mmHG Alberti et al. Circulation, 2009 • Endotel dysfunksjon (Hamburg et al. Circulation, 2008 • Ugunstig kroppssammensetning (Stewart et al. Am J Prev Med, 2005) • Lav kondisjon (Finley et al. J Am Diet Assoc, 2006) • Inflammasjon (Esposito K & Giugliano. Nutr Metab Cardiovasc Dis, 2004)

6. Helserisiko • Metabolsk syndrom øker risikoen for hjerte- og karsykdom • Metabolsk syndrom øker risikoen for tidlig død Sattar et al. Circulation. 2003 Kip et al. Circulation, 2004 McNeill et al. Diabetes Care, 2005 Bonora E, Ann Med, 2006 Galassi et al. Am J Med, 2006 Lakka et al. Jama, 2002 Malik et al. Circulation, 2004 Ford et al. Diabetes care, 2005 Gami et al. Journal of the American college of cardiology, 2007 Hildrum et al. Diabetologica, 2009 Mottillo S et al. Journal of the American college of cardiology, 2010

7. Hver tredje person mellom 50-60 år har metabolsk syndrom Hildrum et al. BMC Public Health, 2007

8. Fysisk aktivitet • Fysisk aktivitet er viktig for å forhindre metabolsk syndrom • Laaksonen et al. Diabetes care, 2002 • Holme I et al. BMC public health, 2007 • Sisson et al. Metab Syndr Relat Disord. 2009 • Katariina et al. Prev Med, 2010

9. Høy kondisjon reduserer risikoen for tidlig død Katzmarzyk et al. Arch Intern Med, 2004

10. “”Randomizedcontrolled trials withthetreatmentofthe MetS as the main outcome have not beenpublished ” Lakka & Laaksonene, Appl Physiol Nutr Metab., 2007

11. Tjønna et al. Circulation. 2008

12. Artikkel I J ApplPhysiol108: 804–810, 2010. Strength training versus aerobic interval training to modify risk factorsofmetabolicsyndrome. Dorthe Stensvold1, Arnt Erik Tjønna1,Eli-Anne Skaug1,2, Stian Aspenes1, Tomas Stølen1, Ulrik Wisløff1, and Stig Arild Slørdahl1. 1Department ofCirculation and Medical Imaging, Norwegian UniversityofScience and Technology, and St. Olavs University Hospital, Trondheim, and 2Department ofPhysicalMedicine and Rehabilitation, St.OlavsUniversityHospital,Trondheim, Norway. Submitted 3 September 2009; accepted in final form 15 January 2010

13. MÅL Undersøke effekten av for å finne ut hvilken type trening som var mest gunstig for risikofaktorene som definerer metabolsk syndrom. 1 2 3 + AIT ST COM

14. DESIGN AIT (n=11) ST (n=10) COM (n=9) Control (n=10) Max 8-12 rep (80% av 1 RM) 3 Sets 4 x 4 minutter intervall, ~ 90% HRmax + 8-12 rep 80% of 1 RM 3 Sets 4 x 4 minutter intervall, ~ 90% av HRmax Fortsette som før 3 ganger i uken i 12 uker

15. TESTER • VO2 maks • Maks styrke (1 RM) • Blodprøver • Endotelfunksjon • Blodtrykk • Vekt

16. RESULTATER Aerob kapasitet Maks styrke Endotelfunksjon

17. RESULTATER

18. Artikkel II Effect of exercise training on the inflammation status among people with metabolic syndrome Stensvold Dorthe1,2, Slørdahl Stig Arild1,2,Wisløff Ulrik1,3 1Department of Circulation and Medical Imaging, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway, 2St. Olav’s University Hospital, Trondheim, Norway, 3The K.G. Jebsen Center of Exercise in Medicine, Department of Circulation and Medical Imaging, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway.

19. LAVGRADIG INFLAMMASJON Kronisk lavgradig inflammasjon er en tilstand hvor proinflammatoriske markører i blodet er to til tre ganger høyere enn normalt, uten de tradisjonelle tegnene på betennelse. Direkte involvert i: • Ateroskelerose (Libby P. NATURE, 2002) • Insulinresistens (Dandona P, TRENDS in immunology, 2004) Markører : CRP, IL 6, TNF- α, IL 18

20. METODE • Blodprøver • ELISA (Enzyme-linkedimmunosorbentassay ) • DXA • Matregistreringsskjema

21. Resultater 43%

23. AIT KOMBI KONKLUSJON ARTIKKEL STYRKE Redusert midjeomkrets Økt kondisjon Økt styrke Forbedret endotelfunksjon Økt muskelmasse Redusert midjeomkrets Redusert SBT Redusert DBT Økt kondisjon Forbedret endotelfunksjon Redusert fettmasse Gunstig effekt på lavgradig inflammasjon Redusert midjeomkrets Økt styrke Forbedret endotelfunksjon Redusert fettmasse

24. Artikkel IIIPhysical activity and mortality in people with metabolic syndrome, a population based study (the HUNT 2 study, Norway). BMC Med. 2011 Sep 29;9:109. Stensvold Dorthe1,2, Nauman Javaid1,2,Lund Nilsen Tom Ivar3, Wisløff Ulrik1,2, SlørdahlStig Arild1,2, Vatten Lars 2,4. 1Department ofCirculation and Medical Imaging, Norwegian UniversityofScience and Technology, and St. Olavs University Hospital, Trondheim, 2Department ofPhysicalMedicine and Rehabilitation, St.OlavsUniversityHospital,Trondheim, Norway.3Human Movement Science Programme, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway, and4Department of Public Health, Norwegian University of Science and Technology,Trondheim, Norway.

25. MÅL Undersøke assosiasjonen mellom metabolsk syndrom og dødelighet hos yngre og eldre Undersøke assosiasjonen mellom fysisk aktivitet og dødelighet hos folk med metabolsk syndrom

26. HUNT 2 (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 2) • HUNT II (1995-1997) • Deltakelse 70.7% (65,215) • Utvalg 13, 448 med MetS • Utvalg 36,890 uten MetS • Data • Spørreskjema • Kliniske undersøkelser • Statistikk • Cox Proportional Hazard Regression Analyses Holmen J et al. Norsk Epidemiologi, 2003

28. Inactive Low Moderate High Ingen Lett + Ingen hard > 3 t. lett + ingen hard ≥3 t. lett + ingen hard ≥3 t lett + <1 t. hard <3 t. lett + <1 t. hard ≥3 t. lett + ≥1 t. hard <3 t. lett + ≥1 t. hard Inaktiv Mindre enn dagens anbefaling Lik dagens anbefaling 30 min. aktivitet med moderat intensitet hver dag eller 20 minutter med hard fysisk aktivitet 3xuken Mer enn dagens anbefaling Haskell et al. Circulation, 2007

29. Resultater

30. Resultater 29% 25%

31. KONKLUSJON I ARTIKKEL III • Metabolsk syndrom er assosiert med økt dødelighet hos yngre, men ikke eldre individer. • Det er et dose-respons forhold mellom mengde fysisk aktivitet og reduksjon i dødelighet. • Den største risikoreduksjonen var mellom dem som rapporterte ingen fysisk aktivitet og dem som rapporterte lav fysisk aktivitet.

32. SAMLET KONKLUSJON • Både styrketrening, intervalltrening og en kombinasjon av disse hadde en positiv effekt på risikofaktorer knyttet til metabolsk syndrom. • AIT var mest effektiv for en forbedring av risikoprofil hos folk som har metabolsk syndrom. • Metabolsk syndrom var assosiert med tidligere død hos yngre. • Fysisk aktivitet var assosiert med redusert risiko for prematur død hos folk med metabolsk syndrom. • Sammenlignet med å være inaktiv var relativt lite fysisk aktivitet assosiert med en betydelig reduksjon i dødelighet.

33. Fysisk aktivitet er svært viktig for den kardiovasklære helse, og for å redusere risikoen for tidlig død hos folk med metabolsk syndrom

34. TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN Dette prosjektet ble finansiert ved et samarbeid mellom NTNU og Helse Midt-Norge. I tillegg har vi fått midler fra Olav Raagholt og Gerd Meidel Raagholts stiftelse.

35. MÅL • Undersøke hvordan ulike typer trening påvirker risikofaktorer ved metabolsk syndrom • Undersøke assosiasjonen mellom fysisk aktivitet og dødeligheten hos folk med metabolsk syndrom