Pikareskromanen og Cervantes

1. Pikareskromanen og Cervantes ABI – 21.03.14 – HR

2. Svartedauen midt på 1300-tallet: sannsynligvis en fjerdedel av Europas befolkning død

3. «renessanse» = «gjenfødelse» Ca. 1350-1600 Renessansen sprer seg som en bølge fra Italia utover Europa Hva er middelaldersk? Tro på sjøormen Tro på hekser Alkymi

4. Krutt, kanoner og geværer Urverk Kompasset -> navigasjonstabeller og mer nøyaktige kart Trykkekunsten De store geografiske oppdagelsene: betydning for økonomi og mentalitet (global imperialisme)

5. Bartolomé de las Casas: Indianermassakren (1552)

6. Kapitalismen som samfunnssystem Handelsfolk som Investerer Foretaksomhet, pågangsmot Bysamfunn med et rikt borgerskap Sekularisering

7. Machiavelli: Fyrsten (1513) Total profanitet i politikken Hvordan få og holde på makten Mennesker er asosiale egoister

8. Shakespeare: Richard 3.

9. Roman-sjangeren Handler om det moderne mennesket som et «problematisk individ», med et komplekst forhold til samfunnet (Strosetzki 1996 s. 256) Romanen kan oppfattes som et anti-epos ved at det skildrer en verden uten mytisk enhet (Smuda 1992 s. 117) Romanen handler om «individets eksistens og dets identitet i en verden i forandring» (Meyer 1999 s. 319) Individets problemer og individet som problem er sentralt

10. Romanen oppstod samtidig med kapitalismen, og ble en vare som skapte stadig større kommersielle bestselgere på et internasjonalt marked Lucien Goldmann: romanen er den sjangeren som er tettest knyttet til kapitalistisk økonomi med produksjon for et marked (1964 s. 288) Underholdning, mer enn belæring Trykkekunsten øker spredningsmulighetene

11. Romansjangerens tilblivelse I Spania: pikareskromaner pícaro: en omflakkende tigger, desperat overlever, svindler, bløffmaker og tyv Soldater som deserterte Det «ekskluderte» menneske

12. Gullet fra Latin-Amerika forårsaket sterk inflasjon og utarmet de lavadelige og borgerskapet Den spanske kongen Filip 2. brukte de fleste ressurser på krig og fikk stor gjeld Store utenlandske banker gjorde Spania til sin koloni – «vi er deres Amerika» sa samtidens spanjoler

13. «Spania nektet hardnakket å tilpasse seg den nye kapitalismen og isolerte seg fra resten av Europa.» (Molho og Reille 1968 s. xvii) I årene 1540-50 var det flere perioder med hungersnød Perioder med pest Ingensolidaritet

14. M. Mollat: De fattige i middelalderen (1978): Et foreldrepar stakk ut øynene på ett av sine barn og ødela beina på et annet – for at barna skulle innbringe mer penger som tiggere

15. Fattigdom og hjemløse barn Pikareskromanen: «Rotteperspektiv»

16. Omflakking for å overleve Episodisk Minner om en selvbiografi (jeg-fortelling og gjenkjennelig geografi) Hovedpersonen gjør opp status over livet sitt (à la «hva livet lærte meg») etter å ha gjennomstreifet på kryss og tvers en hard og nådeløs verden

17. Lille Lasarus fra Tormes (1554), ukjent forfatter «Livet til …» En omvendt hagiografi? Innleder en selvbiografisk tradisjon innen roman- sjangeren

18. Det spanske samfunnet framstilles som korrupt og skaper korrupte sjeler Hovedpersonen som ikke har «råd» til å oppføre seg moralsk godt Lasarus kommer til en munk som driver handel med avlatsbrev og som arrangerer et falsk mirakel for å få de troende til å punge ut Flere ganger ønsker han å dø

19. «Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som hette Lasarus, full av verkende sår. Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Og hundene kom og slikket sårene hans.» (Lukasevangeliet kap. 16, vers 20-21)

20. Utnytting, smerte og lidelse framstilles som det normale Håpløshet, nådeløshet Samfunnskritikk – sosialt og kirkelig Avlatshandleren diskrediterte den katolske kirken (og underbygde klasseskiller) Ingen gjør seg selv til pikaro – det er en offerposisjon som samfunnet skaper

21. Nøden gjør pikaroen oppfinnsom og utspekulert Falskhet blir en livsstil Også en spøkefugl – innslag av humor God til å spille/simulere – utnytter naivitet Lazarillo sverger ved alterbrødet at han ikke blir bedratt av presten og sin kone «Lasarus har ikkjesjølvåndeleg utstyr til å dra allmenne slutningar av denne livssogasi» (Sigmund Skard) En tendens til å gruble over sin skjebne – introspeksjon

22. Ingen fantastiske eller magiske innslag – realisme Primært underholdning Forordet: Lære de mektige å være ydmyke – lykke og ulykke i livet Håper at hans far er i paradiset (anstendighet i nedskrivingssituasjonen) Skinnhellighet i Lazarillo? En rolle? En upålitelig forteller

23. Sterk antikirkelig tendens Unngå sensur? Hovedpersonen er på bunnen av samfunnet Boka plassert på katolsk index i 1559 Ulovlig import fra utlandet Fortsettelser av andre (anonyme) forfattere Én er en fantastisk fortelling som foregår på havbunnen

24. I Francisco de Quevedo: BuscónIlamado Don Pablos’ liv og eventyr (1626; oversatt til engelsk med tittelen The Swindler) De store kjeltringene (samfunnsstøttene) straffer de små kjeltringene – for å bli kvitt sine konkurrenter Leveregelen er: Den enes død, den andres brød (Quevedo 1969 s. 121) Latterliggjøring av religiøse relikvier

25. BuscónIlamado Don Pablos’ liv og eventyr gir leseren inntrykk av at hovedpersonen beveger seg gjennom et galehus Fortelleren sammenligner sine personer med skikkelsene i bildene til den nederlandske maleren Hieronymus Bosch («Bosco» på spansk)

26. Romanene viser hva fattigdommen gjør med mennesker når den griper dem helt inn i margen Pikaroen mangler en personlig kjerne og justerer seg alltid etter situasjonen Justerbar identitet og justerbar moral Subjektet skifter med tid og omstendighet, jeget er løst og episodisk, fragmentert og amoralsk

27. «Et utvidet pikareskbegrep» Wikipedia: Pikareskromaner = de opprinnelige spanske) Pikareske romaner = etterfølgere som følger noenlunde de samme fortellerstrategiene

28. MateoAlemán: Guzmán de Alfarache (1599 og 1604) López de Úbeda: Justina, den kvinnelige pikaro (1605) Daniel Defoe: Moll Flanders (1722) Henry Fielding: Tom Jones (1749) Saul Bellow: The Adventures ofAugie March (1953) John Barrington Wain: Hurry on Down (1953)

29. Cervantes: Eksemplariske noveller (1613; på norsk 1995) «Hundenes samtale»: Hunder forteller som sine erfaringer med forskjellige korrupte og skurkaktige eiere

30. KjartanFløgstad: Dalen Portland (1977) Stig Holmås: Kondoren (1994)

31. Miguel de Cervantes: Don Quijote (første bind 1605, andre bind 1615)

32. «Knoppskytning» - episodisk, additiv struktur Romansjangerens fleksible og integrerende egenskaper

33. D.Q. forholder seg mer til litteratur enn til virkeligheten «Beruset» av litteratur – begeistring og imitasjonstrang

34. Metafiksjon: Lek med fiksjonen: teksten peker på seg selv som tekst Illusjonsbrudd Spill med sannferdighet

35. Fiksjon skulle skrives på vers Tvinger omgivelsene til å leve med i fiksjonen I kamp med speilridderen:

36. Parodi på en ridderroman Det skal ha vært Don Quijote som ga de heroiske romanene og ridderromanene nådestøtet (Souiller 1988 s. 225)

37. Realisme? Mange tilfeldigheter og slumpetreff Alt tilsynelatende overnaturlig gis naturlige forklaringer – mye dramatisk ironi SanchoPanza: sunt bondevett

38. Perspektivisme og pluralisme Sammenstøt mellom det gamle Spania (inkvisisjonens og fanatismens Spania) og det nye (renessansens og humanismens Spania) D.Q. er både sinnssyk og klok Kirken: det er bare én sannhet Humanismens virkelighet = mange-fasettert og med gradvise overganger

40. Det er ikke enkelt å vite hvem som er dum og klok, komisk eller tragisk, ekte og uekte Et underfundig og lekende forsvar for pluralisme og perspektivisme, mot kirkens skarpe skillelinjer Fiksjonen angriper fanatismen

41. Litteraturforskeren Francisco Rodriguez Marin fant i 1911 ut at ca. 1500 eksemplarer av første bind av Don Quijote ble sendt over Atlanteren til de den gang nyerobrede spanske områdene Grunnen var at ridderromaner var mer populære i de «tilbakestående» koloniene enn i Spania Fernando Basurto: Don Florindo (1526) Bernardo de Vargas: CirongiliofraTracia (1545) Jéronimo de Huerta: Florandofra Castilla (1588)

42. D. Q.s venner prøver å kurere hans riddergalskaper ved å brenne mange av bøkene hans Autodafé Da Martin Luther var på reise til Worms i 1521, så han i alle tyske byer han kom igjennom plakater som oppfordret til å brenne bøkene hans Religiøs fanatisme

43. Baruch de Spinoza (1632-77), nederlandsk filosof

44. «Forbannet skal han være om dagen og forbannet om natten, forbannet når han legger seg ned og forbannet når han reiser seg opp, forbannet når han går ut og forbannet når han kommer inn; Gud vil ikke tilgi han; Guds vrede og raseri vil tennes mot denne mannen og nedbringe over han alle forbannelser som er skrevet i Lovens bok; og Gud vil ødelegge hans navn under himmelen; og til hans forderv vil Gud kutte han av fra Israels stammer, med alle firmamentets forbannelser som er nedskrevet i Lovens bok; men dere som holder fast ved Gud Herren skal leve videre! Vi fastsetter at ingen skal kommunisere med han muntlig eller skriftlig, eller gjøre han noen tjeneste, eller befinne seg under samme tak som han eller være nærmere enn fire alen fra han, eller lese noe som er forfattet eller skrevet av han.»

45. Tyskeren Oskar Loerke, som arbeidet for Fischer Verlag, noterte i sin dagbok 27. april 1933: «Den 10. mai skal bøker brennes offentlig, symbolsk forfatterne.»

46. 10. mai 1933 Ca. 25.000 bøker ble brent Verk av både tyske og utenlandske forfattere, og både av jøder og ikke-jøder Mange av bøkene representerte enten humanisme, pasifisme eller marxisme

47. Goebbels ropte ut navnene på 24 tyske forfattere som fikk sine bøker brent En av disse 24, Erich Kästner, var til stede blant tilskuerne En byste av Magnus Hirschfeld, leder av Institutt for seksualvitenskap i Berlin og dessuten av jødisk avstamning, ble båret til flammene

48. På dagen ett år etter det store bokbålet i Berlin ble det grunnlagt et Tysk frihetsbibliotek i Paris, der eksemplarer av verk som hadde blitt brent året før, var tilgjengelig for publikum

49. Forlag grunnlagt 10. mai 1939

50. Nøyaktig sju år etter at bokbrenningene begynte, innledet den 10. mai 1940 Wehrmacht blitz-offensiver mot Nederland, Belgia og Frankrike