Dramaets kommunikasjonssituasjon

1. Dramaets kommunikasjonssituasjon

2. Hva må til for at teater skal kunne eksistere? • skuespillerne • publikum • det dramatiske verket • teateret (huset, bygget, stedet) • teateret oppstår og utvikler seg i en vekselvirkning mellom alle disse faktorene • de fire faktorene danner mening sammen Den Nasjonale Scene i Bergen

3. Kommunikasjonsmodell • communicare = gjøre noe til noe felles • den som formidler noe = ekspedient (sender) • den som blir meddelt noe = persipient (mottaker) • det som blir utvekslet • forfatter – drama – leser • teaterapparat – dramaoppførelse - tilskuer

4. forfatter – drama - leser • tekstproduksjon og tekstkonsumpsjon er atskilt fra hverandre • forbindelsen mellom forfatter og leser er lineær • dramateksten er et objekt • stoppe, ta pauser, repetere…

5. teaterapparat – oppførelse - tilskuer • produksjon og konsumpsjon henger tettere sammen • spill og opplevelse skjer samtidig • ikke-lineær kommunikasjon • tilbakekoblingsprinsipp • piping, tilrop, latter, applaus • gruppeteater • umiddelbarhet, samtidighet • prosesskarakter: ”Et drama er ikke, det skjer” (Friedrich Dürrenmatt) • knapphet, klarhet, samstemthet, levende, avrundet

6. Hva med film? • ikke den samme kretsløpliknende interaksjonen mellom sender og mottaker • forholdet ensidig • film lar seg realisere så godt som uavhengig av publikum

7. Ekspedient-problematikken • hvem er den egentlige senderen i en teateroppsetning? • forfatteren (den skriftlige teksten, kan forkynne, bekrefte noe bestående, utfordre/kritisere, underholde…)) • teaterensemblet (realiseringen; kropp, stemme, mimikk, menneskelighet) • regissør (tolkning, tekstbearbeidelse, prøver, planlegging, dramateoretisk posisjon, koordinering, kan forfalske eller klargjøre…) • teateradministrasjonen (budsjett…) • teknisk avdeling (scenebilde, lys…)

8. Persipient-problematikken • umulig uten mottaker: dramatisk ironi • leseren opplever dramaet alene • teaterpublikumet utgjør et kollektiv • leseropplevelsen er primært mental • tilskuerens er både mental og sanselig • tilskueren er avhengig av andres avkoding, og kan heller ikke bestemme tempo selv, avstand til rampen, andre tilskueres oppførsel osv.

9. Publikums sammensetning • publikums kulturelle, politiske og religiøse forestillinger spiller en rolle • Shakespeare regnet med sosiale skiller blant publikum, og la inn både intellektuelle subtiliteter og grov humor for å treffe alle • virtuelt publikum: når dramatikeren beveger seg forut for samtidens smak, og publikum først litt etter litt opplever stykket som relevant for dem (absurd drama) • teaterpublikums atferd: noe mellom kollektiv og individualitet • kollektivet er lettere å påvirke følelsesmessig, framfor alt komediens latterreaksjoner • russen?

10. Dramaets absolutthet • Dramaet eksisterer selvsagt i forhold til tilskuere, forfatter osv., men har også et indre kommunikasjonssystem for seg selv • skuespillerne kommuniserer med hverandre • slik kan vi si at dramaet eksisterer uavhengig av både forfatter og tilskuere • forfatteren har ikke noe direkte talerør eller en forteller til å formidle tankene sine • når stykket oppføres, vil man få inntrykk av at dialogen oppstår i handlingens hete fra enkeltpersonene selv, og ikke fra forfatteren

11. Dramaets absolutthet utfordres av… • implisitt i hver dramatisk kommunikasjon ligger det en metakommunikasjon til publikum • tilskueren er en underforstått adressat • Ibsen forsøker å opprettholde et inntrykk av en totalt selvstendig handlingsverden (titteskapsscenen)

12. Formidlende kommunikasjonssystem • tar tilskuerens eksistens eksplisitt i betraktning • direkte henvendelser til publikum • i forhold til dramaets absolutthet: illusjonsbrudd • slike teknikker har flere funksjoner: 1. framheve handlingens fiksjonskarakter (prolog, epilog, spilleder) 2. informasjonsformidling for å lette forståelsen (sidereplikker, monolog (refleksjonsmonolog, beslutningsmonolog, konfliktmonolog…), en felles ”overenskomst” mellom forfatter og publikum) 3. forme tilhørernes mottakelighet og styrke sansen for spillets gang (kommentarfigurer, kor)

13. Publikumskontakt • gresk teater • middelaldersk simultanteater • elizabethansk teater • titteskapsscene • moderne arenascene Titteskapsscenen er den eneste som skaper et skarpt skille mellom tilskuerrom og scene. Dette skillet understrekes av rampe, teppe og belysning.

14. Dramaets intenderte virkning • dramaet skal underholde • dramaet skal belære (avdekking av trekk ved menneskets væren og av sosiale forhold til hjelp for tilskueren i å finne ut av sin egen eksistens) • dramaet skal stimulere intellektuelt og emosjonelt (appellere til følelser og forstand for å vekke til forandring av forholdene; vekke avsky, vekke til etterlikning, tjene forbedringen)

15. For å få denne effekten… • dramatikeren forsøker å styre leserens og tilhørerens reaksjoner ved å legge inn en rekke resepsjonsmønstre: 1. identifisering med en hovedskikkelse 2. innføring av en rådgiver eller fortrolig som publikum slutter seg til 3. handlingsforløpet Effekten sikres av tilskuerens overperspektiv: han har evnen til innlevelse, men bevarer samtidig en distanse. Empati + engasjement, iakttakelse + refleksjon

16. Drama og virkelighet • dramaet er et paradigme på samfunnet? • dramaet gjenspeiler virkeligheten? • dramaet framstiller typiske trekk ved menneskene? • større effekt enn for eksempel en roman?