340 likes | 467 Views
HUMIT1730 Hypermedier. Digitalisering Uke 38b. Digitalisering av lyd. Lyd er analog d.v.s. kontinuerlige svingninger i luft som fanges opp av øret og derfra oppfattes av hjernen som lyd all lyd er altså i utgangspunktet analog, men vi kan representere lydbølgene digitalt
E N D
HUMIT1730 Hypermedier Digitalisering Uke 38b Kåre A. Andersen
Digitalisering av lyd Lyd er analog • d.v.s. kontinuerlige svingninger i luft som fanges opp av øret og derfra oppfattes av hjernen som lyd • all lyd er altså i utgangspunktet analog, men vi kan representere lydbølgene digitalt • lagring, overføring osv. kan imidlertid skje som digital lyd Kåre A. Andersen
Et kapasitetsproblem • lyd av CD-kvalitet opptar ca. 170KB pr sekund • d.v.s 8 -9 sek. med lyd på en ”gammeldags” diskett • for få år siden var det uvanlig med harddisker over 100MB • idag koster en svært rask maskin under 10000kr, med en harddisk på rundt 80GB (Gigabytes) Kåre A. Andersen
Digital lyd • sampling • oppløsning • plassbehov • lineær pulskodemodulasjon (PCM) • Differential Pulse Code Modulation (DPCM) • Adaptive Differrential PCM (ADPCM) • kompresjon og kvalitet Kåre A. Andersen
Sampling • analog lyd kan representeres ved en kontinuerlig kurve, der høyden på kurven angir lydstyrke, mens avstanden mellom bølgetoppene angir frekvens: • kraftig lyd = store utslag • høy(frekvent) lyd = tette bølgetopper • sampling = måling av lydkurven et visst antall ganger pr. sekund Kåre A. Andersen
Samplingsfrekvens Kåre A. Andersen
Samplingsfrekvens • som det vil framgå av figuren, vil kvaliteten på den digitaliserte lyden være sterkt avhengig av antall målinger pr. sek. • Den såkalte Nyquist-grensen angir at samplingsfrekvensen må være mer enn det dobbelte av den høyeste frekvensen en ønsker å representere • CD-lyd: 44100 Hz, Tale: 11000Hz Kåre A. Andersen
Oppløsning • ved siden av samplingsfrekvensen er det den såkalte “oppløsningen” som er viktig for kvaliteten av digitalisert lyd • oppløsningen angir antall bit som er avsatt til å representere hvert sampel • for CD snakker vi om 16 bits oppløsning for hver kanal, mens det i vår figur bare opereres med 4 bit. Kåre A. Andersen
Plassbehovet gis direkte av representasjonen • CD-lyd: 44100 målinger X 16 bit X 2 kanaler = 1411200 bit = 172 kB pr sek. • Tale (mono): 8000 X 8 = 64000 bit = ca. 8 kB pr. sek . Kåre A. Andersen
Lineær digitalisering • PCM, pulskodemodulasjon • digitaliseringsmetoden som vi nå har sett på, gjengir hvert sampel fullt ut uten noen form for komprimering • kvaliteten blir god, men plassbehovet stort Kåre A. Andersen
Kompresjon av digital lyd DPCM, Differential Pulse Code Modulation • i motsetning til PCM som altså representerer hvert sample fullt ut, representeres her bare forskjellen fra forrige sample. • dette er en prediktiv teknikk som bygger på en antakelse om at et sampel er svært likt det forrige. • Denne forskjellen er ofte et mindre tall enn hele samplet, og kan derfor representeres på mindre plass Kåre A. Andersen
Kompresjon av digital lyd ADPCM, Adaptive Differential PCM • som DPCM, men her kan selve skalaen justeres dynamisk • d.v.s. at ved små endringer i lydkurven vil hvert trinn på skalaen uttrykke små forskjeller • ved kraftige endringer i lyden vil trinnene i ADPCM-skalaen angi større forskjeller • tale kan f.eks. representeres på 4 bit/sampel Kåre A. Andersen
Kompresjon og kvalitet • digital støy er forferdelig.... i motsetning(?) til vanlig "sus" fra et analogt medium Kåre A. Andersen
Annet • Flere detaljer rundt bruk av lyd (bl.a. mp3) på web tas opp i gruppeundervisningen – og i forbindelse med prosjektet ved behov. Kåre A. Andersen
Digitalisering av video og bilder Noen hovedpunkter: • Plassbehovet • Raster- og vektorbilder • Prinsipper for kompresjon • JPEG - kompresjon av stillbilder • MPEG - kompresjon av video • Programvarebasert digital video Kåre A. Andersen
Plassbehovet • skal en datamaskin arbeide med selve videosignalet, må det digitaliseres • problemet er bare at ett sekund video svarer til en datamengde på 20 MB! • løsningen er komprimering Kåre A. Andersen
Raster- og vektorbilder • et rasterbilde er delt opp i punkter, der hvert punkt har en viss farge • et vektorisert bilde består av linjer (rette eller krumme), og der kodingen inneholder informasjon om start, slutt, retning, linjetykkelse osv. (brukes i karttegninger, DAK, animasjon m.m.) • vi skal konsentrere oss om rasterbilder Kåre A. Andersen
Pixel: bildeelement (Picture Element) • vi har en matrise på 4x4 pixels • 1 representere svart, 0 står for hvitt • representasjonen blir da: 1000 0000 0000 0000 Kåre A. Andersen
Pixel: bildeelement (Picture Element) • neste bilde kodes: 0100 0000 0000 0000 • har vi 1000x1000 bildeelementer blir dette en uøkonomisk måte å kode bildene på • løsning: <1,1> skifter til 0, <1,2> skifter til 1 Kåre A. Andersen
Ulike kompremeringsstrategier • Kompresjon ved å beskrive endringer fra et bilde til det neste • i en video med 25 bilder/sek vil endringene være forholdsvis beskjedne • Kompresjon ved å fjerne overflødig informasjon • Reversible/ikke-reversible teknikker Kåre A. Andersen
JPEG (Joint Photographics Experts Group) • JPEG er laget for stillbilder, og gir en typisk kompresjonsfaktor på 25:1 • et fargebilde i 24-bits representasjon som typisk vil være på ca. 3 MB, komprimeres til 120 kB! Kåre A. Andersen
MPEG (Moving Picture Experts Group) • bygger på JPEG, men benytter seg av bevegelsesaspektet i video der et bilde ofte er mye likt det forrige • med jevne mellomrom representeres et bilde fullt ut, mens etterfølgende komprimeres kraftig... • store maskinressurser for å kode, mindre for å dekode Kåre A. Andersen
Annet • Flere detaljer rundt bruk av bilder (og video) på web tas opp i gruppeundervisningen – og i forbindelse med prosjektet ved behov. Kåre A. Andersen
Bruk av video i prosjektene • Her skal vi kort nevne de mulighetene vi har når det gjelder bruk av video i prosjektene. • Dette kan tas opp mer detaljert med de som ønsker å bruke video - her skal vi bare skissere noen muligheter. Det hele munner ut i et lite eksempel... Kåre A. Andersen
Digital video • Studentene disponerer et digitalt videokamera og en maskin med video-kort for overføring fra kamera. • Ved hjelp av redigeringsprogrammet kan man plukke "klipp" direkte fra videobåndet og lagre disse på harddisken for videre bearbeiding. Kåre A. Andersen
Mediebibliotek • Videosnutter kan, sammen med andre mediaklipp, lagres i et bibliotek for senere framhenting i ulike prosjekt. • Det er viktig å merke seg at biblioteks-originalene ikke blir endret selv om de inngår/blir redigert i et prosjekt. Kåre A. Andersen
Steg for steg • Første skritt er å opprette et prosjekt. Dette er en fil hvor all informasjon om ulike mediekomponenter, rekkefølge m.m. lagres. • Når alt er klart, er det bare å velge "Make movie", og det hele syes sammen i én videofil. • Denne kan spilles av på maskinen med riktig programvare, men også overføres til kameraet igjen som en ny videofilm. Kåre A. Andersen
Flere spor • Normalt vil det være mulig å operere med fire ulike spor i et prosjekt: • 1) Video/bilder • 2) Tekst • 3) "Fortellerstemme" og • 4) Bakgrunnsmusikk Kåre A. Andersen
Video • Spor 1 er naturlig nok hovedsporet. • Her legges videoklipp, bilder og ulike effekter sammen i ønsket rekkefølge. • Det er mulig å redigere i rekkefølgen ved "klikk og dra" på en slags tidslinje. Kåre A. Andersen
Tekst • Man disponerer en enkel teksteditor (den som er brukt i eksemplet nedenfor klarte ikke nordiske bokstaver uten videre). • Tekst kan setts inn hvor som helst langs tidslinjen. Kåre A. Andersen
Fortellerstemme • På samme måte som for tekst, kan man legge på kommentarer underveis i et eget lydspor. Kåre A. Andersen
Bakgrunnsmusikk • Kan være meget effektfullt, og bør overveies. • (Ellers gjelder at det for hvert spor finnes mange redigeringsalternativer/effekter, men disse kommenteres ikke her. ) Kåre A. Andersen
Den ferdige videoen • Det vanlige er å lagre som AVI-fil, men også som komprimert MPEG-video. • I tillegg må man i vår sammenheng tenke på at det hele skal spilles over Internett, og at man da bør bruke såkalt "streaming" video. • Det betyr at videoen spilles parallelt med at den lastes ned. Dette kan kreve spesielle servere/protokoller. • Det finnes også pseudo-streaming-formater som kan lastes over vanlig HTTP: RealMedia, QuickTime, MP3, Flash m.m. Kåre A. Andersen
Et eksempel • Fra en lengre video har vi plukket ut ca. 30 sekunder "Nordsjø-bølger". • Deretter lagt på et par teksteksempler et stykke fra start og helt til slutt (ingen nordiske bokstaver?!). • Ingen fortellerstemme er benyttet, mens bakgrunnsmusikken er hentet direkte fra CD. • Det hele er lagret som MPEG, dvs ca 5MB mot ca 150MB som AVI-format. Selv om dette er en kraftig komprimering, er 5 MB noe man bare spiller av om båndbredden er tilstrekkelig… • Kjør eksempel: Gamla Nordsjön.... Kåre A. Andersen