1 / 60

Hjernesvulst

Hjernesvulst. Grethe Kleveland Kst. avdelingssjef, Avdeling for nevrologi og klinisk nevrofysiologi Sykehuset Innlandet. Hjernen – adm. direktør. Disposisjon. Forekomst, årsaker Inndeling, typer Symptomer Diagnostikk Behandling, oppfølging, prognose Epilepsi ved hjernesvulst

olisa
Download Presentation

Hjernesvulst

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Hjernesvulst Grethe Kleveland Kst. avdelingssjef, Avdeling for nevrologi og klinisk nevrofysiologi Sykehuset Innlandet

  2. Hjernen – adm. direktør

  3. Disposisjon • Forekomst, årsaker • Inndeling, typer • Symptomer • Diagnostikk • Behandling, oppfølging, prognose • Epilepsi ved hjernesvulst • Førerkortvurdering

  4. Hjernesvulst • Insidens (nye tilfeller): • 991 nye CNS-svulster i 2010 • 454 menn, 537 kvinner (Kreftregisteret) • Inkludert godartede svulster (meningeom) • 8% økning 2007-2009 • Nest hyppigste svulst-type hos barn • 30-40 i året

  5. Årsaker (hvorfor?) • Ukjent årsak hos de aller fleste • Enkelte sjeldne, arvelige tilstander • Eksponering for stråling • Bakgrunnsstråling (Radon m.m.) • Kjernekraft/-ulykker (Tsjernobyl) • Strålebehandling, spesielt høy dose • Røntgen-undersøkelser (svært liten risiko) • Ikke påvist sammenheng med mobiltelefon-bruk

  6. WHO 2007; Hovedgrupper: • 1. Nevroepiteliale svulster (egentlige hjernesvulster) • 2. Perifere nervesvulster • 3. Hjernehinne svulster • 4. Lymfomer • 5. Kimcellesvulster • 6. Hypofysesvulster • 7. Metastaser (sekundære svulster)

  7. Symptomer ved hjernesvulst • Generelle symptomer • Fokale symptomer • Epilepsi • Hormonelle symptomer • Ved hypofysesvulster • Følgetilstand etter strålebehandling

  8. Generelle symptomer • Trykk-symptomer • Hodepine (morgenhodepine) • Kvalme, oppkast • Synsreduksjon (trykk på synsnerven) • Bevissthetsreduksjon, pupille-dilatasjon • Tanke- og følelsesmessige endringer • Konsentrasjon, hukommelse, tretthet, initiativløshet, depresjon, angst m.m.

  9. Fokale symptomer • Storhjerne/hjernebark • Symptomer avhenger av lokalisasjon • Lillehjerne • Koordinasjonsvansker, svimmelhet, ustøhet, dobbelsyn, trykk-symptomer (avklemming av væske-drenasje) • Hjernestamme • Lammelser i ansikt, armer og bein, bevissthet, pustemønster, puls/blodtrykk

  10. Motorisk cortex, organisering

  11. Kognitiv funksjon Språk, praksis, romlig forståelse, hukommelse, psykomotorisk tempo, konsentrasjon, eksekutive funksjoner. Pasient1:nedsatt funksjon Pasient 2:normal funksjon

  12. Godartet/ondartet • Godartet: Velavgrenset, vokser ikke inn i omgivende vev, sprer seg ikke til nye steder, men kan gi trykk på vevet rundt (hjernehinnesvulster, hypofysesvulster, nerveskjedesvulster) • Ondartet: Vokser inn i omgivende vev og kan spre seg til andre områder (”hoppe”/metastasere), men svært sjelden ut av hjernen

  13. Primære CNS- svulster • 3.7% av alle nye krefttilfeller 28.2% av alle nye krefttilfeller hos barn • Nevroepiteliale svulster (gliomer): 51% • Meningeom (hjernehinne-svulst): 25% • Hypofyse-regionen: 9% • Nerveskjedesvulster: 7% • CNS-lymfom: 4% • Ryggmarg: 4%

  14. Diagnostikk hjernesvulst • Sykehistorie • Nevrologisk undersøkelse • CT (computer-røntgen) +/- kontrast • MR (magnet-tomografi) +/- kontrast • Biopsi (vevsprøve) stereotaktisk • Åpen biopsi ved operasjon • EEG evt.

  15. Gliom grad II på CT og MR

  16. MR 11C-metionin-PET Lätt ökat upptag

  17. Glioblastom Frontalt glioblastom som invaderer ”hjernebroen”, med omgivende ødem og tegn til ekspansjon, med kompresjon av hjernens hulrom (”ventriklene”)

  18. Stereotaktisk biopsi

  19. Kirurgi

  20. Gradering av gliomer • Grad 1: ”godartet”, d.v.s. langsomtvoksende, kan fjernes helt • Grad 2: Langsomtvoksende, infiltativ, kan fjernes, men kommer tilbake før eller senere • Grad 3: Relativt hurtigvoksende, infiltrerende, ”anaplastisk” • Grad 4: Hurtigvoksende, ”glioblastom”

  21. Gradering av gliomer • Celletetthet • Kjernepleomorfi • Mitosetall • Nekroser • Mikrovaskulær proliferasjon • Representativt materiale? • Radiologiske funn er viktig.

  22. Høygradige gliomer (gr III-IV) • Anaplastiske gliomer: ca 60-80 nye pas. • Anaplastiske oligodendrogliomer • Anaplastiske astrocytomer • Blandingsgliomer • Glioblastom: ca 250 nye pas. årlig

  23. Behandling høygradig gliom • Steroider (binyrebark-hormon/”cortison”) • Decadron 4mg x4 eller Medrol 16mg x4 med nedtrapping (og ulcusprofylakse) • Kirurgi • Strålebehandling • Kjemoterapi (Temodal) • Beh. av symptomer/komplikasjoner • Epilepsi, smerter, kognisjon, fatigue, depresjon, angst

  24. Strålebehandling, hjernesvulst • Indisert ved hurtigvoksende svulster • 2 Gy x5 i 6 uker (60 Gy) eller totalt 54 Gy • Strålereaksjoner • Akutte (ødem, hodepine, kvalme) • Subakutte (pseudoprogresjon) • Kroniske (radionekrose, leukencephalopati)

  25. Stråling = transport av energi • Ikke-ioniserende stråling (lav energi) • Ioniserende stråling (høy energi) • Elektromagnetisk stråling: energi avhenger av frekvensen • Langbølge - kortbølge - mellombølge - infrarødt lys - synlig lys - UV lys - røntgenstråler - gamma-stråler • Hensikten er å skade kreftcellene • Enhet for stråledose: Gy (Gray)

  26. Behandling: Høygradige gliomer Standardbehandling: • Alle pasienter vurderes for operasjon og opereres om mulig • Alle pasienter med bra funksjonsstatus bør få postoperativ strålebehandling, også de eldre (>65-70 år) • Cellegift (Temodal) hos yngre pasienter, bra funksjonsstatus

  27. Viktige prognostiske faktorer • Grad av reseksjon • Histologisk undergruppe • Alder - generelt best hos yngre • Pasientens funksjonsstatus • Affeksjon av midtlinjestrukturer (hjernebroen, hjernestamme m.m.) – dårligere prognose

  28. Anaplastiske gliomer: prognose etter operasjon og RT DNR pas n=189 50% lever etter 3 år, 25% lever etter 10 år

  29. Glioblastoma:prognose etter operasjon og RT DNR pas n=851 ECOG 0-2(3) Median OS 12 mnd, 14 % etter 24 mnd

  30. Temodal (cellegift) • Tolereres vanligvis godt • Noen får lave blodplater, lave hvite blodlegemer, mage-/tarm-bivirkninger eller infeksjoner • ”Pseudoprogresjon” • Vevshenfall (nekrose) i hjernen med betennelses-reaksjon/ødem som er svært vanskelig å skille fra vekst av svulsten

  31. Temodal behandling Konkommitant Temodal/RT Adjuvant Temodal: 6 kurer Uker R 6 10 14 18 22 26 30 0 1 måneds hvile Strålebehandling Temodal 75 mg/m2 po hver dag i 6 uker (42 dager), hvile en måned deretter 150–200 mg/m2 po dag 1–5 hver 28.dag i 6 kurer Fokal Strålebehandling daglig — 30 x 2 Gy, 5 dager i uken Total dose: 60 Gy

  32. Glioblastom behandling 2008 • Pas < 70 år og WHO 0-2 (3?) • Operasjon + Strålebehandling (60Gy) med concomitant Temodal • Etter 4 uker starte 6 kurer adjuvant Temodal (5 dagers kurer). • Ved steroidbruk: Bactrim lø-sø forebyggende

  33. Anaplastisk gliom beh 2008 • Operasjon + Strålebehandling (54 gy) samt concomitant Temodal kun under strålebehandling • Deretter observasjon

  34. Pseudoprogresjon • Behandlingsrelatert kraftig vevsreaksjon • Kar-skade • Unormal permeabilitet (lekkasje i kar) • Betennelsesreaksjon • Ødem/hevelse • Forekomst økt fra ca. 10% (kun RT) til ca. 20-30% etter tillegg av Temodal-beh.

  35. Recidiv / tilbakefall • Vurdere ny kirurgi • Vurdere Temodal (ulike regimer) • Vurdere andre typer kjemoterapi • Vurdere strålekniv • Økt risiko for stråleskader hvis tidligere strålebehandling

  36. Lavgradige gliomer • Ca. 80/år i Norge? • Astrocytom grad (I) - II • Oligodendrogliom grad (I) – II • Blandet oligo-astrocytom grad I - II

  37. Lavgradige gliomer • Kan jeg bli frisk? • Hvor lenge kan jeg leve? • Hva er den beste behandling? • Kan jeg gå i arbeid? • Kan jeg få barn? • Kan jeg kjøre bil? • Usikkerhet – både hos pasient og lege

  38. Lavgradige gliomer (LGG) Infiltration on MRI in two astrocytomas

  39. Vekstmønstre ved LGG Økning av MR-målt tumor diameter over tid hos 27 ubehandlede LGG hos voksne Mandonnet E et al, Annal Neurology 2003; 53(4):524-8

  40. Utvikling/prognose ved LGG Norsk befolkningsbasert studie (n=596) viser aldersavhengig overlevelse Johannesen T et al, J Neurosurg 2003; 99:854

  41. Klinisk forløp SYMTOM Progress Diagnose, Behandling Grad II Grad III

More Related