BØK100 Bedriftsøkonomi 1

1. BØK100Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 1 Økonomi og bedrift BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

2. Læringsmål • Skille mellom makro-, mikro- og bedriftsøkonomi. • Skille mellom markeds-, kommando og blandingsøkonomi. • Forklare på generell basis hvordan økonomien som mekanisme bygger bro mellom ressursknapphet og samfunnets ubegrensede eller umettelige behov/ønsker for varer og tjenester. • Beskrive produksjonsfaktorene og forklare hvorfor ressursknapphet er en av de viktigste begrensingene for økonomisk virksomhet. • Forklare hvordan markedet koordinerer tilbud og etterspørsel. • Forklare begrepet alternativkostnaden. • Forklare avkastningsbegrepet og sammenhengen mellom avkastning og risiko. • Drøfte interessent-, aksjonærverdi- og kundeverdimodellene som tilnærmeringer til bedriftens økonomiske målsetting. • På generelt grunnlag kunne drøfte mål i offentlig virksomhet. • Forklare hva som menes med etikk. • Forklare forskjell på industri-, handels- og tjenesteytende bedrifter. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

3. Økonomi • Det økonomiske fagområdet handler om å studere hvordan personer, organisasjoner og nasjoner bør tilpasse seg i en verden med knapphet på ressurser. • Oppgaven til økonomisystemer og økonomene er å anvise hvordan ressursene kan utnyttes for å gi størst mulig nytte: • på hver investert krone i en næringsvirksomhet, • et best mulig offentlig tilbud i forhold til ressursinnsatsen. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

4. Økonomiske modeller • En modell er en forenklet beskrivelse av virkeligheten hvor forstyrrende elementer tas bort slik at oppmerksomheten konsentreres om noen få poenger. • Samfunnsøkonomeneanalyserer årsaks-sammenhengene i økonomisystemene og gir anbefalinger om hva som til enhver tid bør gjøres i det offentlige, i bedriftene og hos den enkelte familie for best mulig å mestre endrede forhold i økonomien rundt oss. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

5. Makroøkonomi • Omhandler de økonomiske forholdene i samfunnet som helhet: • Nasjonalproduktet • Sysselsetning • Konsum • Investeringer • Eksport/Import • Inflasjon • Rentedannelsen BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

6. 3 økonomiske systemer • Markedsøkonomi • markedet bestemmer hva, hvor og for hvem. • Kommandoøkonomi • sentralisert planøkonomi - de tidligere kommunistland. • Blandingsøkonomi • markedskreftene og kommandoøkonomien i samspill. • graden vil variere: USA  Sverige. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

7. Markedet koordinerer - likevekt Pris Høy pris fører til overskuddstilbud. Dette medfører at prisene synker. Tilbud Etterspørsel Lav pris fører til underskuddstilbud. Dette medfører at prisene øker. Mengde BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

8. Markedet koordinerer • I det økonomiske kretsløpet vil det oppstå ubalanse i hva bedriftene har å tilby og hva husholdningene etterspør. • I en fri markedsøkonomi er reguleringen overlatt til det enkelte markedet, med prisen på varer og tjenester og produksjonsfaktorene som den dominerende regulator. • Etterspørsel > Tilbudet = prisøkning vil øke tilbudet og samtidig redusere etterspørselen til det blir balanse. • Vi får likevekt. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

9. Det økonomiske kretsløpet • De viktigste aktører og markeder hvor samhandlingen foregår: • Aktørene: • Husholdningene, • Det offentlige, • Bedriftene. • Markedene: • Varemarkedene (der varer/tjenester blir kjøpt og solgt), • Faktormarkedene (der produksjonsfaktorene blir kjøpt og solgt). • Disponibel inntekt • Det husholdningene har igjen av de pengestrømmer de mottar gjennom faktormarkedene, fratrukket det som det off. skal ha betalt for sine v/t gjennom skatter og avgifter. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

10. Samfunnsøkonomien og bedriftene • Innsikt i samfunnsøkonomi er helt nødvendig for ledere og ansatte i det private næringsliv for å forstå de omgivelser de må forholde seg til i produksjon og markedsføring. • Jo tidligere endringssignalene oppfattes, dess tidligere kan bedriften forberede seg på en endret situasjon. • Bedriften og dens omgivelser: • Bedriften, leverandører og kunder, teknologi, økonomisk politikk, lovgivning, kompetanse, konkurrenter, natur og miljø, kulturelle verdier, demografi, internasjonal politikk og økonomi. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

11. To grunnleggende forutsetninger i økonomisk teori • Samfunnets materielle og immaterielle ønsker, dvs. de varer og tjenester som ønskes av dets innbyggere og institusjoner, er i prinsippet ubegrensede eller umettelige; behovene er ubegrenset. • Det er knapphet på økonomiske ressurser: • Arbeidskraft, • Naturlige ressurser, • Produserte produksjonsmidler. • Penger er ingen ressurs i makroøkonomi. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

12. Økonomien • Økonomien er den mekanisme som allokerer de begrensede ressurser til konkurrerende bruk. • Mekanismen påvirkes av: • Forbrukernes behov og ønsker, • Konkurransen blant produserende virksomheter om hvordan varene og tjenestene produseres.. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

13. Mikroøkonomi • Omhandler de enkelte beslutningstageres adferd. • Hovedoppgaven er å studere hvordan pris, produksjon og omsetning bestemmes i markedet for hver vare. • Eksterne og interne beslutninger påvirker bedriften og dens omgivelser. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

14. Eksterne og interne beslutninger • Beslutninger som tas i bedriftens omgivelser tas i hovedsak utenfor bedriftens kontroll: • Hva konkurrentene gjør, leverandørene, politiske beslutninger med hensyn til skatter, avgifter og generell økonomisk politikk (makroøkonomiske forhold). • De interne beslutninger i bedriften: • Prissetting, markedsføringstiltak, kostnadsmessige forhold og investeringer: hvordan produkter og tjenester skal produseres, osv. • En viktig oppgave er å utvikle bedriftsøkonomiske metoder og analyseverktøy for stadig å forbedre beslutningsgrunnlaget. • Bedriftsøkonomien har sitt teoretiske grunnlag i mikroøkonomien. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

15. Eksterne konsekvenser av beslutninger • Beslutningenes konsekvenser for omgivelsene: • Hvordan vil kundene reagere? • Setter konkurrentene inn mottiltak? • Lokalsamfunnet? • Hvordan vil miljøet påvirkes av nye investeringer i maskiner og utstyr? BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

16. Alternativkostnaden • Alternativkostnaden representer den muligheten vi lar gå fra oss dersom vi velger å benytte våre begrensede ressurser til å gjøre én ting fremfor en annen. • Alternativkostbegrepet er helt sentralt i de aller fleste beslutningssituasjoner. • Alternativkostnaden (eller –verdien) til en ressurs brukt i et prosjekt, er verdien av ressursen i beste alternative anvendelse. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

17. Eksempler på alternativkostnad BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

18. Bedriftens økonomiske målsetting • For å forbli konkurransedyktig må bedriften i det daglige tilpasse seg slik at den sikrer langsiktig inntjening. • Målsettingen kan baseres på: • Interessemodellen • Aksjonærverdimodellen • Kundeverdier BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

19. Interessemodellen • En bedrift er en koalisjon av ulike grupper med interesser i bedriften: • Bedriftens eiere • Bedriftens ledelse • Bedriftens kunder • Bedriftens leverandører • Bedriftens ansatte • Bedriftens långivere • Bedriftens omgivelser / samfunnet • Bedriftens målsetting blir et kompromiss mellom alle delmålene til interessentene. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

20. Aksjonærverdimodellen • Målsettingen til bedriften er å maksimere eiernes forventede formue. Avkastningen må tilfredsstille følgende hovedkrav: • må være høyere enn risikofri bankrente, • må minst tilsvare investeringer med samme risiko – dvs. alternativkostnaden, • nye prosjekter må gi minst like god avkastning som uten prosjektene. • Risiko og avkastning er to sider av samme sak. Avkastningen kan ha stor eller liten risiko. Men man må betale for høy avkastning med høy risiko: • Banksparing har lav risiko og lav rente. • Aksjesparing har høy risiko og større rente. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

21. Aksjonærverdimodellen • En forutsetning for overlevelse på sikt er at bedriften tjener penger, fokus på eieravkastning. • Langsiktig overlevelse krever også at de øvrige interessentene tilfredsstilles. • Daglig fokus på kortsiktige aksjekurser farlig: • Nødvendige langsiktige investeringer neglisjeres. • Ensidig fokus på eierne kan gå på bekostning av øvrige interessenter (ansatte, samfunnet, etc.). • Unødig risiko, med svekket evne i dårlige tider. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

22. Fokus på kundeverdier • Kundeverdien er hva et produkt er verd for kunden. • En fornøyd kunde gjør gjenkjøp, og anbefaler produktet til andre. • Om bedriften fokuserer på kundeverdier vil den samtidig sikre langsiktig avkastning til eierne og de øvrige interessentene. • Målet for økonomisk virksomhet er å maksimere fortjenesten på lang sikt ved å skape størst mulig kundeverdier. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

23. Mål i offentlig virksomhet • Mer kvalitativemål, ofte i form av serviceerklæringer. • En utfordring er å omsette kvalitative mål til konkrete arbeidsmål som kan følges opp i ettertid, • Målene må operasjonaliseres. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

24. Etisk forretning • Flere og flere virksomheter innfører etiske retningslinjer som skal styre både samhandling internt og med omgivelsene. • Etikk (av ethos= sedvane, skikk, livsstil) er en gjennomtenkning av hva som er riktig og galt , godt og ondt – hvordan vi skal leve. • Etikk er også læren om fellesskapsverdiene og normer og regler som må etterleves for at fellesverdiene skal realiseres. • Etikken styrer moralen. • At en handling er lovlig fritar oss ikke fra refleksjon over hva som er en god handling. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

25. Etisk forvaltning • Mange investorer har etter hvert også utviklet etiske regler for sine investeringer (aksjefond, pensjonsfond, livselskaper). • Investeringsobjekter må oppfylle FN-deklarasjoner og konvensjoner og ILOs grunnleggende konvensjon om arbeidsvilkår, samt ikke selge/tilvirke negative produkter. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

26. Etikk i beslutningsgrunnlaget • Etikk handler om å følge lover og regler, og å handle i samsvar med normalnormer som råder i samfunnet rundt oss. • Seriøse bedrifter og ledere ønsker å bli oppfattet som redelig, inneha integritet, være til å stole på, være et positivt element i lokalsamfunnet og ikke minst være en bedrift som opptrer i økologisk harmoni. • Lett at målet om profittmaksimering kan komme i konflikt med etikken, derfor har flere og flere bedrifter har egne etiske retningslinjer. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

27. Etikk BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

28. Ulike typer bedrifter • Industribedrift / produksjonsbedrift. • Produserer varer basert på råvarer/halvfabrikat. • Handelsbedrift. • Videreselger varer tilvirket av andre. • Servicebedrift / tjenesteytende virksomhet. • Utvikler og selger tjenester. • Produksjon og forbruk skjer samtidig. • Tjenester kan ikke lagres. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

29. Økonomer • Egen forening:http://www.youtube.com/watch?v=F-OgXq4Lqyw BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen