Utgongspunkt for undervisninga :

1. Utgongspunkt for undervisninga : Eg �nskje � utfordre deg som treningskontakt p� dine holdningar. Gode holdningar gjev gode handlingar. Eg �nskje at du f�r meir kunnskap og innsikt, s� du m�ter brukaren som : Medmenneske Likesinna Med respekt Med verdigheit At du ser mennesket bak diagnosa og symptoma.

2. Psykiatri Alle har vi ei psykisk helse. Kva er god psykisk helse for deg ? Kva gjer du for � oppretthalde god psykisk helse ? Kva er � vere psykisk sjuk ?

3. Utgongpunkt for kontaktetablering og samhandling : Eit kvart menneske er unikt i seg sj�lv. Eit kvart menneske opplever sin psykiske sjukdom og symptom p� sin eigen m�te. Vi m� tenkje individuelt, og lytte til kva brukaren sj�lv gjev uttrykk for. Kva opplever brukaren som sitt st�rste problem ? Kva slit og kjempar han med? Kva meistringsstrategiar har brukaren sj�lv utvikla ? Kva behov for hjelp definerar brukaren sj�lv ? Utifr� dette tenkje behandling/oppf�lging/rehabilitering.

4. Slik tenkning er utfordrande for fagfolk. Vi veit best ( ut fr� faglege kriteriar ? ) kva som gagnar kvar brukar best !!!!!!! I dag er �brukarmedverknad� noke meir enn honn�rord. Det g�r sakte framover. Fagmilj�a held igjen i praktisk kvardag, og brukarorganisasjonane pressar p�.

5. Definisjon p� helse : WHO : �Helse er ikkje berre fr�v�r av sjukdom og svakheit, men ein tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velv�re.� Er dette utopi ? Eit uoppn�eleg ideal som i seg sj�lv kan vere sjukdomsframkallande.

6. Definisjon p� Psykisk Helse : �Fr�v�r av symptomar p� psykisk sjukdom.� Sosial-og Helsedirektoratet 2004. �Psykisk Helse er evna til � ford�ye livets p�kjenningar.� Sidsel Gilbert.

7. �Mental helse viktigaste faktor for enkeltmenneske sin oppfatning av sin eigen helsetilstand.� Filosofiske tankar fr� Lars Tjensvoll, lege, 1998.

8. V�re subjektive faktorar av betydning for mental helse : Eksistensielle og religi�se faktorar Moralske haldningar Sj�lvbildet Stress Emosjonelle faktorar Sosiale relasjonar Fridom - Trivsel

9. Livskvalitet som psykisk velv�re : V�r subjektive oppleving av � ha det godt. Vi har ein grunnstemning av glede. Siri N�ss. God helse er m�l i seg sj�lv, ein positiv verdi.

10. Diagnose-systemet. ICD-10 :(International Classification of Diseases) Vi kallar det ein psykisk liding, n�r tilstanden/sjukdomen tilfredsstillar kriteriane i det internasjonale diagnosesystem. Dei psykiatriske diagnosane er beskrivande, og basert p� symptoma. Dei psykiske lidingane er inndelt i hovudgrupper, som igjen er inndelt i undergrupper. Diagnosebilda er blitt meir kompliserte. Det kan vere sv�rt vanskelg til tider � setje ein diagnose. Ved utskriving fr� sjukehuset skal det vere sett ei diagnose.

14. DEPRESJON Det er rekna ut at depresjon i 2020 vil vere eit av dei st�rste helseproblema i verda. I aldersgruppa 15-44 �r var depresjon den sjukdom som f�rde til mest oppleving av tapt livskvalitet i verda. (Dette er m�lingar fr� WHO fr� 1996 ).

15. Depresjon En depresjonsdiagnose f�r du f�rst, n�r du m� ha hjelp av profesjonelle for � komme deg ut av den. Depresjon er � f�le seg konstant nedtrykt. Ubearbeidd sorg kan f�re til depresjon . Forstyrrelse av sj�lvbildet (lavt), skyldf�lelse og sj�lbebreiding. Uklare meiningar om korf�r du er trist. Tidsaspektet kan ha betydning.

17. Kriteriar for depresjonsdiagnose Fem el. fleire av desse symptoma m� vere til stades i same 2 vekers periode : Minst eitt av symptoma m� vere pkt.1 el.2: Senka stemningsleie Nedsatt interesse for aktivitetar. Betydeleg vekttap eller vektauke. S�vnl�yse eller unormalt mykje s�vn. Psykomotorisk rastl�shet eller treghet. Trettbarhet eller mangel p� energi. Sj�lvbebreidelsar eller urimeleg skuldkjensle. Nedsatt konsentrasjonsevne. Tilbakevendande tankar om d�den.

18. Forskjellige depressive lidingar Dystym liding = under normalen,jevnt senka stemningsleie. Unipolar depressiv liding = Tilbakevendande djupe depresjonar. Bipolar Manisk/Depresssiv lidelse = Episodar med b�de mani og depresjon. Prosentdel av befolkninga som f�r ein alvorleg depresjon i l�pet av livet, 10 %. Kan ha eit kronifiserande forl�p.

19. �rsak : Alvorlege depresjonar : Stor arveleg komponent. Ogs� milj�betinga. Kan ubehandla utviklast til psykose. Lettare depresjonar : I vesentleg grad milj�betinga : som vonde opplevingar i barndom og/eller i vaksen alder. Over 60% er utl�yst av kj�rleikssorg,skilsmisse, separasjon, d�dsfall, tap av arbeid eller flytting til ny stad. Hyppigare hos kvinner enn hos menn � kvifor ?? Tek menn ut depresjon i rusing og aggressive handlingar ? Eller er menn meir fysisk aktive ?

20. Behandling : Ved lette depresjonar : Fysisk aktivitet som interesserar. Bruke nettverk av familie og gode vener. M�te forst�ing, ikkje bebreiding. Samtaleterapi/kognitiv terapi. Medikament har mindre effekt.

21. Behandling forts. : Ved alvorlege depresjonar : Samtaleterapi V/innleggelse . Milj�terapeutiske tiltak. Medikamentell behandling. Noken har nytte Elektrokonvulsiv terapi. Tidleg tenkje fysisk aktivitet ; eks. g�tur. Innlegging grunna utvikling av vrangforestillingar, psykoser,suicidalitet.

22. Depresjonen virkar inn p� mennesket p� ulike m�tar : F�lelsar Adferd Tankem�nster Kroppslege reaksjonar. Vi kan lett oppleve dei late , asosiale, uansvarlege og sj�lvopptekne. Men : Dei manglar motoren/�drivet�.

23. Korleis skal vi m�te den deprimerte ? Roleg, varm, aksepterande, optimistisk holdning. Bli kjent. Ta personen p� alvor. Sm� steg. T�lmod. Tilpasse krav til yteevne. Oppleve mestring. Kva opplevde personen som positivt i livet f�r depresjonen ? Har du drive med fysisk aktivitet tidlegare? Motivere til aktivitet/mestring.

24. Psykoser : Def. : Realitetsbrist. Psykoser = symptomar/uttrykksformer/tilstand, og ikkje ein eigen diagnose. Psykose : Gradvis manglande evne til � skille mellom seg sj�lv og omverda. Opplevast som ein dramatisk uvirkelighetsf�lelse.

25. Symptom : Vrangforestillingar Hallusinasjonar Tankeforstyrrelsar Affektforstyrrelsar Tilbaketrekning/isolasjon Motivasjonsproblem Nedsatt funksjonsniv�.

26. Korleis forholde oss til dei psykotiske brukarane ? Sentrale begrep : - Kommunikasjon, kontaktetablering, alliansebygging, vere medmenneske, profesjonalitet. - Grunnlaget er trygghet. Men, vi forbinde trygghet med mestring, tillit, det kjende og kj�re, samarbeid, fr�v�r av fare osv. Den psykotiske opplever mangel p� trygghet, fordi han manglar dette. Korleis kan vi skape trygghet for den psykotiske ? Vise respekt, akseptasjon, empati, vere ekte.

27. Kontaktetablering : Faktorar hos pasienten som gjer kontakt vanskeleg : Angst Samanblanding av indre og ytre verd. Tap av evne til realitetstesting. Hallusinasjonar. Vrangforestillingar.P�virkningsidear. Forvirring/d�rleg orienteringsevne.

28. Vi m� m�te desse menneska med trygghet og respekt, d� dei sj�lv ofte manglar sj�lvrespekt. Vere open, direkte og klar i verem�te. Kommunikasjon : Enkelt spr�k, korte setningar, eg-form i staden for du ( som skapar avstand ), klare, eintydige Ja og Nei, Unng� � bruke ALLTID og ALDRI, unng� � bruke BURDE og KVIFOR, gje pas. Tid til � svare. Totalkommunikasjon : 45% av kommunikasjonen er verbal : 7% er ordinnholdet 38% er stemma � tonefall osv. 55% er nonverbal kommunikasjon.

29. Angst Angst er ein sterkt ubehageleg f�lelse av � vere redd og anspent. Sjukeleg angst : Du reagerar slik som ved frykt og redsel, men utan at det er nokon eigentleg grunn for det. Langvarige angstproblem f�rer ofte til depresjonar. Angst er ofte del av symptombilde p� andre psykiske lidelsar.

30. Ulike formar for angst . Panikklidelse. Fobiar : - Agorafobi. - Sosial fobi. - Spesifikk fobi. Tvangslidelse Generell angst Forekomst : Totalt 25% av alle. Kvinner dobbelt av menn, unnateke sosial fobi.

31. Angst forts. Vi har ein angstlidelse, n�r angsten begrensar mulegheitene for den daglege sosiale utfoldelsen og pregar tilv�relsen. S�rbarhet kan def. som ein person sin oppfatning av seg sj�lv i fht. ytre farer, der kontrollen manglar eller er mangelfull for � gje personen trygghet/sikkerhet.

32. S�rbarhet f�rer til tanketilb�yeligheter som : �Sj�lvsaboterande� tankeprosessar Forventning om katastrofe. � trekke forhasta slutningar. � overgeneralisere. � fokusere p� visse aspekt, mens andre oversj�ast. Svart/kvitt-tenkning/bruk av absoluttar. Hyppig bruk av overdrivelsar. Ei kan sj� p� meg at��..�

33. Klar sammenheng mellom tankeprosessar og fysiske reaksjonar. Eks. �F�ler seg hjelpelaus, passiv og svak. Har muskelspenningar og skjelvingar. Behandling : Fysisk aktivitet, eksponeringstrening, kognitiv terapi. Urolege brukarar finn ofte ro gjennom fysisk aktivitet. Korleis forheld du deg til din angst ?

34. Tvangslidelsar : Inndeling i tvangstankar og tvangshandlingar. Tvang er symptom som vi kan sj� i andre psykiske lidingar : - Ein rein tvangslidelse. - Del av ein depresjon. - Del av ein schizofreni. Ca. 0,5% av befolkninga har grad av tvang som b�r behandlast. Utan behandling har 85% eit kronisk forl�p. Tvang f�rer ofte til isolasjon og store sosiale handikap.

35. Behandling : Eksponeringsterapi med responsprevensjon. Medikamentell behandling. Kombinasjonsbehandling gjev best effekt.

36. Personlighetsforstyrrelsar : 2 begrep : Personlighetstrekk Personlighetsstruktur Personlighetsforstyrrelse = utviklingsforstyrrelse. Antisosial Ustabil Dramatiserande Narcissistisk Personlighetsforstyrrelser (PF)er lett � forveksle mede andre tilstander : PF : Psykoser, stemningslidelsar, angstlidelsar : PF.

37. Personlighetstrekk kan vere : Bevisste � kan skjulast. Ubevisste � dei ein ikkje sj�lv veit om, men som andre merkar = Problemskapande. Forekomst : 7 � 10 % av befolkninga. Ustabil personlighetsforstyrrelse Ogs� kalla Borderline. Ein borderliner : Ligg p� grensa mellom nevrose, psykose og det normale. Har heilt bestemte personlighetstrekk og adferd s.eks. : Impulsstyrt adferd, f�lelsesmessig ustabil, selvbeskadigende adferd/suicidale truslar, ustabil identitetsf�lelse, ustabile og intense relasjonar til andre, f�lelse av tomhet. Forekomst : Kvinnene hamnar i psykiatrien, mennene hamnar i fengsel. Fare for sj�lvskading og suicidalitet.

38. Spiseforstyrrelsar Mest kjente former : Anorexia nervosa. Bulimia nervosa. �Det vanskelegaste i verda er ikkje � bli noke, men � vere seg sj�lv. Startar som regel i puberteten, noken ggr. Ogs� i 20-25 �rs alder. Ein kan ha fleire episodar, og f� det igjen som gammal. Ein kan veksle mellom periodar med begge. Hos desse er det sjeldan samsvar mellom grad av fysisk aktivitet og v�ske/ern�ring. Vi skal derfor vere forsiktige med � foresl� for mykje fysisk aktivitet her.