430 likes | 557 Views
Stjernenes sluttstadier. AST1010 - Forelesning 15 Den sene del av utviklingen av 1. sollignende stjerner (M< 8M SOL ) 2. massive stjerner (M> 8M SOL ) Sluttprodukter: 1. hvite dverger, og 2. supernovaer. Populasjoner og metallinnhold
E N D
Stjernenes sluttstadier AST1010 - Forelesning 15 Den sene del av utviklingen av 1. sollignende stjerner (M< 8MSOL) 2. massive stjerner (M> 8MSOL) Sluttprodukter: 1. hvite dverger, og 2. supernovaer.
Populasjoner og metallinnhold i stjerner Skiller populasjonene gjennom spektrene: Populasjon II stjerner (øverst) - metallfattige og ’gamle’ Populasjon I stjerner (nederst) - metallrike og ’unge’ AST1010 - Stjernenes sluttstadier
Utvikling av stjerner under 2 solmasser • Hydrogen skallbrenning i den røde kjempegrenen. • Heliumflash – en stor del av helium i kjernen omvandles til • karbon i løpet av timer. Omstrukturering. • Jevn forbrenning resterende He ➟ C i horisontalgrenen. • Helium skallbrenning i den asymptotiske kjempegrenen. • Sterke stjernevinder opptil ~ 10-6 solmasser per år.
Indre struktur og størrelse for AGB stjerne Kjernen hvor alt foregår er på størrelse med jorda. Tettheten i ytre lag er meget lav. Mira variabel. AST1010 - Stjernenes sluttstadier
Veien til planetariske tåker • Sammentrekning gir fortsatt oppvarming i kjernen, men temperaturen når ikke 600 million grader og fusjon av karbon til tyngre elementer kommer aldri i gang! • Helium skallbrenning gir varierende energiproduksjon fordi heliumbrenning er så temperaturfølsom. • Stjernen vekselvis ekspanderer og trekker seg sammen. • Stjernen varierer irregulært i lysstyrke og vandrer fram og tilbake horisontalt i HR diagrammet. • I fasene med ekspansjon kjøles overflatelagene. • Hydrogen blir da nøytralt og ionisasjonsenergi frigjøres i form av stråling. • Stråling fra det indre absorberes i lagene med nøytralt hydrogen som på nytt varmes opp - cykelen fortsetter. • Den frigjort ioniseringsenergien og fotoner fra helium skall flash puffer på gassen i overflatelagene og gjør at stjernens ytre lag kastes av i flere omganger. • VIFÅR EN PLANETARISK TÅKE OG EN UTBRENT KJERNEREST! AST1010 - Stjernenes sluttstadier
Eksempler på planetariske tåker • Vi skal vise 11 eksempler på planetariske tåker. • En merkelig mangfoldighet av former. • Eksempler på et vakkert himmelfenomen. AST1010 - Stjernenes sluttstadier
Helix 650 lysår borte 2.5 lysår diameter AST1010 - Stjernenes sluttstadier
Ringtåken 2000 lysår borte 1 lysår i diameter AST1010 - Stjernenes sluttstadier
Skall i ringtåken i Lyra Bildet demonstrerer at ringtåken har indre struktur i form av skall kastet av i episoder.
IC4405 AST1010 - Stjernenes sluttstadier
Abell 39 7000 lysår borte 6 lysår i diameter AST1010 - Stjernenes sluttstadier
Kattøyetåken (dobbeltstjerne) AST1010 - Stjernenes sluttstadier
Eskimotåken (vann) AST1010 - Stjernenes sluttstadier
I ro? NGC 2863 (dobbeltstjerne?) AST1010 - Stjernenes sluttstadier
Menzel 3 Høy hastighet + sterk magnetisme? Ukjent partner? AST1010 - Stjernenes sluttstadier
Hourglass – Timeglass - tåken AST1010 - Stjernenes sluttstadier
M29, sommerfugltåken AST1010 - Stjernenes sluttstadier
Hvordan kan en rund stjerne lage avlange tåker? AST1010 - Stjernenes sluttstadier
Stadiet med planetariske tåker - en oppsummering • Nesten alle stjerner (95 %) vil gå gjennom et stadium hvor de sender ut en planetarisk tåke. (De øvrige blir supernovaer.) • Trolig finnes 20-100 tusen slike tåker i vår galakse. • Tåkene er kortlivede, typisk alder i. området 10,000 - 50,000 år. • Fascinerende og vakre. AST1010 - Stjernenes sluttstadier
Sirius Hvit dverg AST1010 - Stjernenes sluttstadier
Nova Hercules 1934 AST1010 - Stjernenes sluttstadier
Hva skjer med de store stjernene? (M > 8 solmasser) • Stjerner mindre enn 8 solmasser ender som planetariske tåker og hvite dverger. • Massive stjerner blir supernovaer og ender som nøytronstjerner og sorte hull. • De massive stjernene lager det meste av de grunnstoffene i universet som er tyngre enn karbon, oksygen og nitrogen. AST1010 - Stjernenes sluttstadier
Stjerneutvikling i sent stadium for en massiv stjerne større en 8 (11) solmasser AST1010 - Stjernenes sluttstadier
~25 solmasser AST1010 - Stjernenes sluttstadier
Tiden det tar å gå gjennom de ulike stadier i utviklingen av en fullt utviklet skallstruktur i en massiv stjerne AST1010 - Stjernenes sluttstadier
Sen fase i utviklingen hos massive stjerner • Strålingstrykket fra fusjonen i skall skyver stjernegassen i de ytre lagene utover gir en massiv stjernevind. • Sluttproduktet av fusjonene er jern – videre fusjonering frigjør ikke, men forbruker energi. • Resultat av skallbrenningen gir en stadig større ”askehaug” av jern i sentrum av stjernen. • Når jernkjernen overstiger 1.4 solmasser greier ikke degenerasjonstrykket å stå imot vekten av de overliggende lagene. • Kjernen faller straks sammen. AST1010 - Stjernenes sluttstadier
Kjernekollaps og eksplosjon • Kollaps gir temperaturstigning til 5 x 109 K • Fotodisintegrasjon vil rive i stykker de tunge atomkjernene: g + 56Fe 13 4He + 4n. • Grunnstoffer bygget opp over millioner av år brytes ned på brøkdel av et sekund! • Kjernekollaps stopper når kjernediameter har avtatt til ca 10 km; tetthet 4x1014 g cm-3. • Tettheten gir nøytronisering: p+ + e- n + ne. • Merk at prosessen frigjør store mengder nøytrinoer (~ noen ganger 1057 nøytrinoer). AST1010 - Stjernenes sluttstadier
Kjernekollaps og eksplosjon (2) • De overliggende lag faller ned mot kjernen med hastighet opp mot 50,000 km s-1. • Teori (før ca. 1987): gassen spretter elastisk tilbake fra kjernen med stor nok hastighet til å gi supernovaeksplosjon – en sjokkbølge løfter den overliggende massen. • Det viste seg at sjokket stagnerte – ble stående stille mens massen fortsatte å strømme nedover gjennom sjokkfronten. • Nøytrinoabsorpsjon i sjokkfronten (nøytrino strålingstrykk) får sjokket i gang igjen. AST1010 - Stjernenes sluttstadier
Kjernekollaps og eksplosjon (3) • Eksplosjonen er inhomogen – antent av nøytrinodrevet konveksjon i kjernen. • Inhomogeniteten er viktig for å forklare supernova fenomenet. • Gassene som til slutt kastes av blir komprimert av nøytrinostrålingen og varmet opp slik at fusjon starter. • Denne fusjonen i gassen som kastes ut bygger opp en hoveddel av de tunge grunnstoffene fra supernovaeksplosjoner! • De mest massive grunnstoffene bygges opp ved nøytron absorpsjon s.k. r–prosesser. AST1010 - Stjernenes sluttstadier
Innhomogene supernovaer -numerisk simulasjon AST1010 - Stjernenes sluttstadier
Supernova av type II – SN II • Asymmetrisk eksplosjon – den er da lettere å få den i gang og holde den gående. • Utkasting av materiale blir også asymmetrisk. • Grunnstoffer dannes under selve eksplosjonen • ved fusjon • ved r-prosesser • Supernovaer danner ikke nok av grunnstoffer tyngre enn jern. • Stråling fra supernovaer: Lys: ~ 1044 Ws (~ LSOL i 1010 år) Nøytrinoer: ~ 1046 Ws ( 100 x LLys) AST1010 - Stjernenes sluttstadier
Cygnus loop i røntgen E0102-72 Krabbe Tåken Vela
SN 1006 SN 1054 Tychos SN 1572 Keplers SN 1604
To (hoved)-typer supernovaæ • Type II som beskrevet – har spektrallinjer fra hydrogen i spekteret • Type I – en hvit dverg eksploderer; ingen hydrogenlinjer i spekteret • Type I fra samme art situasjon som novaer • Den hvite dvergen tilføres så mye masse at den befinner seg like under Chandrasekhar grensen, ~ 1.4 MSOL • Tettheten av karbon kjernen er da så høy at en termonukleær reaksjon antennes; får eksplosiv fusjon av karbon AST1010 - Stjernenes sluttstadier
Type Ia: en hvit dverg i nært dobbeltstjerne-system som mottar masse (den hvite dvergen kan ha alder opp til 109 år eller mer) Kjernefysisk fusjon av C og O til Fe Supernovarest (en sky) som er rik på jern Type II: massiv superkjempe (alder kanskje bare 1 million år) Gravitasjonskollaps av jern kjernen. Supernovarest (sky) som også har grunnstoffer tyngre enn jern samt en komprimert kjerne i form en nøytron stjerne eller et sort hull Oppsummering av SN type I og II AST1010 - Stjernenes sluttstadier
De tunge grunnstoffene? • Supernovaer type II • Stjernevind fra kjempestjerner (i hovedsak karbon og oksygen) • s – og r – prosesser (for slow og rapid) – dette er prosesser hvor nøytrinoer tas opp i kjerner og det dannes et tyngre grunnstoff • danner flere grunnstoffer og isotoper enn fusjon alene • danne grunnstoffer tyngre enn jern • Nukleosyntese i interstellar gass forårsaket av energirike kosmiske protoner elektroner AST1010 - Stjernenes sluttstadier
Slutt på forelesning 2 Slutt på forelesning 15 Neste gang: Variable stjerner, pulsarer, sorte hull og litt relativitetsteori. AST1010 - Stjernenes sluttstadier